florista Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Det går ikke så bra dette... I samråd med psykiateren har jeg redusert cipralex fra 30mg til 20 mg. Hun er nå på ferie. Hun var redd jeg var avflatet i følelsene, noe som nok stemte. Men om dette er mine følelser, så vil jeg ikke ha de:-( Jeg gråter for ingenting, og selvskadingstrangen er diger. Det eneste som holder meg igjen er familien. Jeg er initiativløs og må anstrenge meg kraftig for å støvsuge, slik at det ser noenlunde ut når min mann kommer hjem fra en lang arbeidsdag. Da har jeg i alle fall gjort noe... Jeg orker ikke være med venner, og vegrer meg for å ta tlf når noen ringer til meg. Jeg går snart tom for unnskyldninger:-( Jeg vil så veldig gjerne være alene. Samtidig har jeg ingenting å si. Gruer meg til å begynne igjen i terapi når hun kommer hjem fra ferie. For er helt "tom" inni meg... Jeg fortjener ikke hjelp når jeg ikke klarer å snakke... Er det virkelig slik jeg skal ha det? For om dette er mine følelser, da vet jeg ikke lenger. Det er så innmari tungt... Går også på lamictal. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 3. august 2008 Skrevet 3. august 2008 Det er vel omtrent sånn som jeg har det,griner ikke da men er helt tom og klarer ikke snakke med folk,har ikke noe å snakke om. Har ikke råd men vet hvordan det er,hør på behandleren din : ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.