NHD & co - veldig redd for hjerneskade

[bibben]

Jeg er livredd. Noen bare må forstå dette, og noen må hjelpe meg ut av dette uføret. Jeg trenger faktisk litt støtte og forståelse for det uføret jeg har havnet i. Det har skyllet innover meg som en skremmende bølge akkurat nå.

Kan du NHD eller dere andre kloke dolere svare meg, råde meg, eller i alle fall stoppe opp.

Jeg vet med meg selv at det jeg her skriver antagelig er totalt likegyldig for omverdenen, men for meg er dette skremmende alvor. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Medisinene skader hjernen min. For hver dag blir det verre. Hukommelsen og evnen til å fokusere og å konsentrere meg forsvinner. Det er som et gradvis forfall er i gang. Jeg kan bare ikke sitte passivt å godta dette lenger. Det er en slags forgiftning. Jeg klarer snart ikke å følge med i en ganske alminnelig samtale, ei heller huske avtaler eller andre sosialt sett viktige momenter i hverdagen. Mine omgivelser stusser over mine manglende hukommelse, noe som til stadighet bringer meg opp i vanskelige og nedverdigende situasjoner.

Det som også skremmer meg er at de menneskene jeg stoler mest på (behandlere og støttespiller/nærmeste pårørende) mener at det er påkrevet at jeg går på medisiner. Mennesker hvis ”good will” er avgjørende for meg. Mennesker som vil meg alt det beste. Ja, jeg vil nødig gå på tvers av mine viktigste hjelpere. Men jeg vet at det hele er en stor misforståelse som har utviklet seg fra den gang jeg nærmest uten grunn ble satt på Trilafon og Nozinan. Jeg hadde vært sliten en periode og ga uttrykk for dette hos min daværende psykolog. Hun ringte så til fastlegen og sa at tingene var litt tøffe om dagen. Jeg ble sendt ned til legen og har siden gått på AP. Vi snakker om hele 10 år! I løpet av denne tiden har hjernen min sakte men sikkert forfalt, mine kognitive kapasiteter er så til de grader forringet. Jeg merker det i så mange sammenhenger.

Jeg tror at både den nå endelige diagnostiseringen og medisineringen er basert på en stor misforståelse og en overrapportering av symptomer fra min side. Jeg lurer på om det er mulig å reversere alt dette. At jeg får starte på scratch igjen. At jeg fortsatt kan få hjelp av fagfolk men da ikke medikamentelt. Jeg vil nødig gå på tvers av deres råd, men her er det et spørsmål om å redde det som reddes kan. Noen må også tale mine interesser. Det er min oppgave å gjøre det. Jeg har i alt for lang tid latt humla suse og godtatt den behandlingen som jeg har fått. Jeg vet at det er velment fra psykiatriens side, men jeg må nå ta skjeen i en annen hånd og redde meg selv. Jeg er redd for å bli stående alene. Derfor skriver jeg dette. Jeg ønsker gode innspill.

Problemstillingen er blitt paradoks idet det påståes at denne forgiftningen som jeg opplever, og dette kognitive forfallet som finner sted, er et resultat av lidelsen og ikke har rot i den objektive virkeligheten. Når en har en slik diagnose som den jeg har fått (psykoselidelse/schizofreni) så vil ethvert argument jeg måtte komme med bli tilskrevet symptomer så som mistenksomhet, opplevelse av forgiftning og manglende realitetsorientering. Men jeg har selvsagt også en fornuft og et klarsyn som ikke må undervurderes. Ja, jeg er skikkelig redd nå.

Vær så snill å kom med noen gode råd her. Jeg vet at dette er et kjedelig innlegg, men jeg er så engstelig for dette nå, og jeg vet ikke om jeg klarer å opprettholde min lojalitet til behandlingen som jeg har gått med på.

[Gjest Geir]

På denne tiden i fjor huska eg omtrent ingenting og klarte ikkje følge med på handlingen i en Amerikansk film en gang, men det forsvann gradvis og nå er eg like god (eller dårlig) som før.

Eg har tatt CT og MR av hodet og all slags prøver, men eg tror hukommelsen forsvann som følge av langvarig stress og bekymringer.

Du blir sikkert bra igjen du og, skal du se...Lykke til!

[Gjest bareentanke]

Huff dette høres virkelig skremmende ut Nå kjenner jeg ikke til noen av dagnosene godt nok til å si om det er psykdom eller medikamentbruk evnt begge deler som fører til denne kognitive svikten. Jeg ville vel egentlig bare si at jeg forstår at du engster deg over dette og at du må befinne deg i et lite "mareritt" akkurat nå.

Ser du selv noen alternative løsninger? Bytte av medikamenter? Hvordan var du før diagnose og medisinering sammenlignet med hvordan du er nå? Kan en redusering av medisiner vurderes for både å holde sykdommen i sjakk, men samtidig få deg mer funksjonell?

Jeg har ingen svar - men føler med deg...

[bibben]

På denne tiden i fjor huska eg omtrent ingenting og klarte ikkje følge med på handlingen i en Amerikansk film en gang, men det forsvann gradvis og nå er eg like god (eller dårlig) som før.

Eg har tatt CT og MR av hodet og all slags prøver, men eg tror hukommelsen forsvann som følge av langvarig stress og bekymringer.

Du blir sikkert bra igjen du og, skal du se...Lykke til!

Tusen takk for oppmuntringen Geir.

Jeg håper inderlig at dette er stressrelatert. Det ville vært en lettelse. Jeg skal heldigvis snart ta en ny MR, men jeg har mine tvil til om en slik undersøkelse kan avdekke dette med kognitiv svikt. Men dette vet jeg i grunnen ingenting om.

Takk igjen for at du stoppet opp litt. Det var kanskje aller mest det jeg trengte i går. Jeg er litt roligere nå.

Ha en god dag )

[bibben]

Huff dette høres virkelig skremmende ut Nå kjenner jeg ikke til noen av dagnosene godt nok til å si om det er psykdom eller medikamentbruk evnt begge deler som fører til denne kognitive svikten. Jeg ville vel egentlig bare si at jeg forstår at du engster deg over dette og at du må befinne deg i et lite "mareritt" akkurat nå.

Ser du selv noen alternative løsninger? Bytte av medikamenter? Hvordan var du før diagnose og medisinering sammenlignet med hvordan du er nå? Kan en redusering av medisiner vurderes for både å holde sykdommen i sjakk, men samtidig få deg mer funksjonell?

Jeg har ingen svar - men føler med deg...

Tusen takk for svar fra deg. Det gjorde godt. Engstelsen topper seg fra tid til annen, og da hjelper det å dele det med noen. Da er dol et godt sted.

Ja, jeg har tenkt på å kanskje bytte meds. Aller helst kutte dem ut. Jeg føler nemlig at denne kognitive svekkelsen har tatt seg voldsomt opp i det siste.

Vel, jeg skal ikke la enda en dag preges av slike katastrofetanker.

Takk igjen for oppmuntringen og oppmerksomheten )

Jeg ønsker deg en riktig god dag!

[Gjest owje]

Tusen takk for oppmuntringen Geir.

Jeg håper inderlig at dette er stressrelatert. Det ville vært en lettelse. Jeg skal heldigvis snart ta en ny MR, men jeg har mine tvil til om en slik undersøkelse kan avdekke dette med kognitiv svikt. Men dette vet jeg i grunnen ingenting om.

Takk igjen for at du stoppet opp litt. Det var kanskje aller mest det jeg trengte i går. Jeg er litt roligere nå.

Ha en god dag )

Det er min erfaring at ulike typer AP og andre medisiner gir glemskhet og dårlig konsentrasjon. Har forsøkt forskjellige typer selv da jeg var ganske syk, og alle hadde sine fordeler og ulemper.

Men det gledelige for meg var at disse bivirkningene forsvant etter seponering. Eneste måten du kan finne ut at du er glemsk pga medisiner er jo å slutte. Men dette må du ikke finne på uten å snakke med legen din. Det kan jo finnes en annen medisin som er bedre for deg. Men har du schizofreni må du nok bruke medisiner, og dessverre har mange AP endel bivirkninger.