sosialangst og forhold

[Gjest ripsnips]

er det mange av dere med sosialangst som har faste forhold?

jeg sliter veldig med det der.når jeg møter noen jeg er interessert i og som er interessert i meg blir jeg bare mere fyllt av angst og flykter,trekker meg unna hele tiden.hvordan kan en klare og overvinne dette?en av grunnene til at jeg må trekke meg unna er at jeg ofte føler avsky samtidig som jeg føler meg tiltrukket av andre.har aldri følt meg forelsket uten å samtidig føle forakt og kvlme for den personen.er dette en del av det å ha sos angst?

[Gjest hitmaker]

Siden dette hemmer deg så mye - hva med å få en ordentlig utredning hos en fagperson slik at du får hjelp til bedret sosial fungering? Du må gå gjennom fastlegen din.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"en av grunnene til at jeg må trekke meg unna er at jeg ofte føler avsky samtidig som jeg føler meg tiltrukket av andre.har aldri følt meg forelsket uten å samtidig føle forakt og kvlme for den personen.er dette en del av det å ha sos angst?"

S: Nei, dette har ingenting med diagnosen sosial fobi å gjøre.

[tjohei]

Jeg kan kjenne meg igjen i dette. Jeg mener det kan ha med sosial angst å gjøre, at man vil bli kjent med folk, men føler samtidig enn motvilje, men det kan også henge sammen med tidligere relasjoner hvis man f.eks. ikke har hatt så godt forhold til sine foreldre. Jeg vil anbefale deg psykomotorisk fysikalsk behandling. Da blir du mer kjent med hva du føler i forhold til nærhet til andre mennesker.

[Gjest ripsnips]

"en av grunnene til at jeg må trekke meg unna er at jeg ofte føler avsky samtidig som jeg føler meg tiltrukket av andre.har aldri følt meg forelsket uten å samtidig føle forakt og kvlme for den personen.er dette en del av det å ha sos angst?"

S: Nei, dette har ingenting med diagnosen sosial fobi å gjøre.

hva er det da,visst det ikke er sosialangsten?jeg kan være veldig hengiven og nesten for voldsomt energisk,full av selvsikkerhet en dag overfor en partner.neste dag føler jeg sånn kvalme for vedkommende at jeg gjør sårende ting mot vedkommende,gjør det slutt osv.huff ja jeg er utrolig lei av å ha det sånn.er liksom som om en aldri vet hva en føler,fordi følelsene skifter fra det ene sekundet til det andre fra det ene ytterpunktet til det andre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

hva er det da,visst det ikke er sosialangsten?jeg kan være veldig hengiven og nesten for voldsomt energisk,full av selvsikkerhet en dag overfor en partner.neste dag føler jeg sånn kvalme for vedkommende at jeg gjør sårende ting mot vedkommende,gjør det slutt osv.huff ja jeg er utrolig lei av å ha det sånn.er liksom som om en aldri vet hva en føler,fordi følelsene skifter fra det ene sekundet til det andre fra det ene ytterpunktet til det andre.

EUPF? Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

Misbrukt som barn?

[Gjest ripsnips]

ok,takk for svar.

ja jeg har opplevd noen episoder med overgrep,men det er veldig lenge siden,av min bror og venner av han.men har aldri følt at dette har skadet meg i ettertid,bortsett fra at det var grusomt der og da selvsagt.

skiftende følelser har jeg forresten egentlig når det gjelder det meste her i livet.

jeg går til psykolog allerede ja..

[Yoto]

hva er det da,visst det ikke er sosialangsten?jeg kan være veldig hengiven og nesten for voldsomt energisk,full av selvsikkerhet en dag overfor en partner.neste dag føler jeg sånn kvalme for vedkommende at jeg gjør sårende ting mot vedkommende,gjør det slutt osv.huff ja jeg er utrolig lei av å ha det sånn.er liksom som om en aldri vet hva en føler,fordi følelsene skifter fra det ene sekundet til det andre fra det ene ytterpunktet til det andre.

Hvis du isolertsett, tenker at det kun er h*n og deg alene igjen i verden. Ville du hatt de samme følelsene da? Høres ut som et merkelig spørsmål. Men jeg tror det definitivt har noe med sosial angst og gjøre.

Sliter med det samme selv, men det som gjør meg nervøs og redd i forhold til kjærester, er alle forpliktelsene som følger med et kjæresteforhold. Hvor langt er en villig til å gå for å møte frykten sin? Mange nye mennesker å forholde seg til. Svigerforeldre. Hva mener de om meg? Tenk om jeg får angstanfall da jeg skal møte disse over en middag. Mange nye selskaper å gå i. Mange nye situasjoner vil oppstå, og det tryggeste, (men også det dummeste) er å unngå nære relasjoner.

Ikke vet jeg, men slik føler jeg det. Og jeg har aldri vært misbrukt, kommer fra en møblert familie, men er sårbar av natur.

Lykke til i så fall:)

[Gjest ripsnips]

Hvis du isolertsett, tenker at det kun er h*n og deg alene igjen i verden. Ville du hatt de samme følelsene da? Høres ut som et merkelig spørsmål. Men jeg tror det definitivt har noe med sosial angst og gjøre.

Sliter med det samme selv, men det som gjør meg nervøs og redd i forhold til kjærester, er alle forpliktelsene som følger med et kjæresteforhold. Hvor langt er en villig til å gå for å møte frykten sin? Mange nye mennesker å forholde seg til. Svigerforeldre. Hva mener de om meg? Tenk om jeg får angstanfall da jeg skal møte disse over en middag. Mange nye selskaper å gå i. Mange nye situasjoner vil oppstå, og det tryggeste, (men også det dummeste) er å unngå nære relasjoner.

Ikke vet jeg, men slik føler jeg det. Og jeg har aldri vært misbrukt, kommer fra en møblert familie, men er sårbar av natur.

Lykke til i så fall:)

hmm,ja det kan være noe der.det er vel mye en redsel for nære relasjoner osv.det er greit med en flørt,men når det beynner å bli noe mer, trekker jeg meg alltid.

jeg må vel bare innse at slik er det for noen.er vel ikke alle som kan være i forhold.jeg får bare holde meg til små flørter.

men det verste er at andre lett feiltolker meg som en kynisk, overlegen og en ufølsom person.men det er jeg jo absolutt ikke.alle menn jeg har møtt,har sagt at jeg er følelses kald.det er jo ikke noe gøy, når en ikke ønsker å være slik..