Han greier ikke bestemme seg for hvem han vil ha

[Gjest rtgx]

Jeg er 29 og har datet en mann på 34 i noen måneder nå. Vi har hatt det fantastisk helt fra første møte. Han virket som en typisk ungkar, og jeg ville ta det rolig og ikke miste hodet selv om han virket hodestups forelsket i meg. Etter hvert ble jeg mer og mer sikker på at dette er mannen i mitt liv.

Jeg er selv en selvstendig person, og ønsker meg en tilsvarende mann. Vi begge reiser mye gjennom jobb, og han har en leilighet i en annen by noen timer unna. Brødrene hans og de fleste vennene hans bor også der, så jeg skjønte jo godt at han ville hjem av og til. Vi har vært enige om at det tar tid å bygge et forhold og at vi skal ta det med ro, men jeg har aldri tvilt på at det var meg han ville ha.

Så kom det for en dag at han har samboer, noe han har nektet for hele tiden. De har vært sammen siden han var 20 og hun 18, altså i 14 år, men har ingen barn.

Jeg ble selvfølgelig forbanna, og utrolig skuffet over at han var "en sånn en". Klisjeene kom på rad og rekke, hvordan de hadde hatt problemer de siste åra og at forholdet kanskje ikke lot seg redde, og at han "ikke visste hva han ville". Etter å ha gitt han klar beskjed (kjeftet og ropt) om at løgn og utroskap ikke var akseptabelt og at dette var noe han fikk fikse eller avslutte, trakk jeg meg helt tilbake. Jeg er nok heller ikke den første han har vært utro med, men den første han har blitt forelska i. (Han er attraktiv nok, så det er uansett ikke noe problem for han å få seg et ligg hvis det er det han er ute etter)

Han knakk helt, og var utrolig lei seg for å ha såret både meg og henne og sier han ikke kjenner seg selv lenger og at han trenger tid alene. Han medgir at det var utrolig egoistisk av han å gjøre det på denne måten.

Et 14 år langt forhold, hvor de har felles venner og er knyttet til hverandre, eier bil og leilighet sammen og drar på ferie sammen hvert år, det er jo selvfølgelig ikke bare å bryte opp fra det, det skjønner jeg godt. Man vet hva man har og ikke hva man får, og jeg har stor forståelse for at man ikke kan ta en slik beslutning over natta, samtidig som jeg er rasende fordi han løy til meg og var utro mot en annen. Jeg tror nok heller ikke de har det "dårlig nok" til at han ville ha gått fra henne hvis han ikke hadde blitt forelska i noen andre, de hadde sikkert vært sammen resten av livet i et halvgodt, komfortabelt forhold.

Jeg tenker jo: "Vil jeg egentlig ha en slik mann? Han kommer sikkert til å være utro mot meg også". Men det er jo ikke alltid slik! Sier det nødvendigvis så mye om hans personlighet, må han nødvendigvis være "en sånn en"? En kompis av meg holdt på på samme måten til han traff "den rette", og har aldri vært utro mot henne. Jeg har aldri følt noe lignende for en mann før, og vil derfor ikke gi opp uten videre.

Derimot er jeg bekymret for at beslutningsgrunnlaget hans er for dårlig. For det første har vi ikke datet lange tiden, mens han derimot kjenner henne ut og inn. Jeg har holdt tilbake og aldri fortalt han hvor dype mine følelser er. Det han har fått fra meg den siste tida er kjeft, og jeg er redd jeg har skremt han rett tilbake til henne (det brydde jeg meg ikke så hardt om på det tidspunktet). Jeg har heller aldri sluppet han skikkelig inn i livet mitt, så han vet ikke hva han eventuelt går til, eller hvor mye bedre det kanskje han bli. Og her står jeg opp mot en person han har vært knyttet til i 14 år, og sikkert elsker om ikke annet enn som en søster. Hvordan kan noen måneders bekjentskap gjøre at han tør å satse? Jeg vil ikke prøve å overtale han, vet ikke hva jeg kan si.

Tar gjerne i mot gode råd.

[sant å si]

Kort og godt råd: Enten avskriver du ham rett og slett - han ER jo faktisk i et forhold allerede! - eller så dumper du ham, med beskjed om å ta kontakt når han IKKE er opptatt lenger.

Verre er det ikke.

[Tralla]

Jeg ville ha trekt meg helt unna, og ikke villet hatt noe med ham å gjøre så lenge han er i et forhold. Da synes jeg ikke det er noe å satse på rett og slett. Vil han ha meg, så får han gjøre det som trengs for å kunne være det. Har han det greit i sitt forhold og ikke ofre det, er han ikke den jeg vil ha det bra sammen med. Enkelt og greit. Han er ikke verdt å være lei seg for, før han ordner opp i sitt eget liv.

Forstår det ikke er lett å glemme ham, eller komme seg videre, men jeg har sett så mange som vil ha både i pose og sekk. Men spar deg for mange tårer og vonde stunder. Sier ikke at dere ikke kan få det fint samment, men gjør det på en bra måte fra nå av.

Lykke til

[Gjest Valnøtt]

Dette har vært prøvet noen ganger opp gjennom historien. Av kvinner som har elsket en slik mann som b\du beskriver akkurat så høyt som du beskriver. Forholdet denne mannen er i er akkurat like dårlig som du beskriver, og pussig nok er det akkurat med denne kvinnen denne mannen for første gang har virkelige følelser - akkurat slik du beskriver.

Beviset på at det er ekte denne gangen er også forbløffende ofte at han kunne fått seg sex hvor som helst, så det må jo være mer.

Denne mannen er avhengig av bekreftelse fra andre kvinner hele tiden. Han vil ALLTID være utro. Neste gang er det med litt uflaks deg som sitter hjemme med vond klump i magen. Kanskje har du barn da også. Kanskje føler du at det er ditt ansvar at han flyr slik til og med.

For det første har du et medsøsterlig ansvar her, mener jeg. Man legger seg ikke etter en mann som er opptatt. Dermed basta. Jeg gjør det ikke, du gjør det ikke, og hvis flere kvinner tenkte slik så ble det en hel del enklere for oss alle.

For det andre - hvis han vil ha deg og du da finner ut at du vil ha en slik mann som ikke kan stoles på og dermed dømme deg selv til et liv med så mye vondt i - så får han da i det minste ta det valget på egne bein.

Eller vil du ha en usikker dust som ikke klarer å bestemme seg for noen verdens ting? Trekk deg unna, be ham ryke og reise, og si at han kan ringe når han har en adresse som du er velkommen til - altså en egen en.

Dessuten, hvis han nå har snakket med den forrige kvinnen i sitt liv og hun vet om deg - sjekk det. Ring henne og spør og be henne om unnskyldning for at du har ødelagt livet hennes slik. Kanskje har hun noe overraskende å si til deg også?

Som du kanskje skjønner så mener jeg at du går fem på her. Og jeg unner deg bedre. Det finnes så utrolig mange vakre, sexy, deilige, intelligente, snille og trofaste menn der ute i verden som du får ha i fred og nyte alene. Gjør deg selv en stor tjeneste og finn en sånn en isteden.

[Lillemus]

Den løgnen han serverer deg er vel en av de eldste løgnene i verdenshistorien. Tror du virkelig på at forholdet til samboeren er sååå jævlig? Hvorfor er de fremdeles sammen da når de ikke engang har barn sammen?

Nei du - vil du komme ut av det uten å bli dypt såret (mer enn du alt er) så spark ham på dør snarest.

[Gjest rtgx]

Den løgnen han serverer deg er vel en av de eldste løgnene i verdenshistorien. Tror du virkelig på at forholdet til samboeren er sååå jævlig? Hvorfor er de fremdeles sammen da når de ikke engang har barn sammen?

Nei du - vil du komme ut av det uten å bli dypt såret (mer enn du alt er) så spark ham på dør snarest.

Nei, jeg tror det er "helt greit". Han har aldri sagt at det er forferdelig, bare at det har gått dårlig i det siste. Og jeg tror han har vært trofast i mange, mange år.

Med så mange som er utro, er det ikke mulig at noen bra menn er det også?

[Gjest Valnøtt]

Nei, jeg tror det er "helt greit". Han har aldri sagt at det er forferdelig, bare at det har gått dårlig i det siste. Og jeg tror han har vært trofast i mange, mange år.

Med så mange som er utro, er det ikke mulig at noen bra menn er det også?

Jeg tror du ikke har det så lett akkurat nå?

Plutselig ble den fine innledningen til et forhold til en stygg konkurranse hvor du må holde pusten med det du mener for å ikke gi gratis poeng til den andre damen?

Det finnes selvsagt menn der ute som har vært utro, funnet den rette og aldri tullet igjen. Men de fleste menn som er utro gjør det om og om og om igjen. Og hvorfor i all verden tror du han ikke har gjort dette før? Han ville jo ikke fortalt deg om det isåfall. Han klarte å holde skjult for deg at han hadde samboer _nå_. For alt du vet har han elskerinner både her og der akkurat nå også. Det er ikke så uvanlig at slike har flere enn en på si også skjønner du. Og alle går der og er trofaste mot denne fyren og venter og håper og lar være å opponere for å ikke tape konkurransen om hans gunst.

Du er redd for at du har holdt for mye tilbake, ikke vist ham nok glede og kjærlighet osv slik at han ikke har fått oppdage hvor fint det kan være sammen med deg, og at dette kan gjøre at du taper ham?

Du - han bedrar deg jo hver dag. Det minste man må kunne forlange er at han sporenstreks rydder opp i tilværelsen sin - og inntil så har skjedd lar deg være fri til å finne en mann som virkelig vil ha deg. Hvis han ikke er sikrere på at han vil ha deg nå mens han er nyforelsket - hvordan skal det da bli når dere har bodd sammen en stund, forelskelsen er borte og han begynner å jobbe med en lekker liten blondine med smittende latter og glimt i øyet? Som han forelsker seg i......?

[Lillemus]

Nei, jeg tror det er "helt greit". Han har aldri sagt at det er forferdelig, bare at det har gått dårlig i det siste. Og jeg tror han har vært trofast i mange, mange år.

Med så mange som er utro, er det ikke mulig at noen bra menn er det også?

Ok - sett at han faktisk velger å gå fra sin samboer og blir sammen med deg. Hva skjer den dagen forholdet deres også blir innhentet av hverdagen? At han synes det blir litt kjedelig og at du ikke er like sprek i senga som før? Gidder han da jobbe for deres forhold eller går han da til en annen og sutrer over at forholdet deres ikke er som det engang var og håper på en ny, varm favn?

[Gjest rtgx]

Dette har vært prøvet noen ganger opp gjennom historien. Av kvinner som har elsket en slik mann som b\du beskriver akkurat så høyt som du beskriver. Forholdet denne mannen er i er akkurat like dårlig som du beskriver, og pussig nok er det akkurat med denne kvinnen denne mannen for første gang har virkelige følelser - akkurat slik du beskriver.

Beviset på at det er ekte denne gangen er også forbløffende ofte at han kunne fått seg sex hvor som helst, så det må jo være mer.

Denne mannen er avhengig av bekreftelse fra andre kvinner hele tiden. Han vil ALLTID være utro. Neste gang er det med litt uflaks deg som sitter hjemme med vond klump i magen. Kanskje har du barn da også. Kanskje føler du at det er ditt ansvar at han flyr slik til og med.

For det første har du et medsøsterlig ansvar her, mener jeg. Man legger seg ikke etter en mann som er opptatt. Dermed basta. Jeg gjør det ikke, du gjør det ikke, og hvis flere kvinner tenkte slik så ble det en hel del enklere for oss alle.

For det andre - hvis han vil ha deg og du da finner ut at du vil ha en slik mann som ikke kan stoles på og dermed dømme deg selv til et liv med så mye vondt i - så får han da i det minste ta det valget på egne bein.

Eller vil du ha en usikker dust som ikke klarer å bestemme seg for noen verdens ting? Trekk deg unna, be ham ryke og reise, og si at han kan ringe når han har en adresse som du er velkommen til - altså en egen en.

Dessuten, hvis han nå har snakket med den forrige kvinnen i sitt liv og hun vet om deg - sjekk det. Ring henne og spør og be henne om unnskyldning for at du har ødelagt livet hennes slik. Kanskje har hun noe overraskende å si til deg også?

Som du kanskje skjønner så mener jeg at du går fem på her. Og jeg unner deg bedre. Det finnes så utrolig mange vakre, sexy, deilige, intelligente, snille og trofaste menn der ute i verden som du får ha i fred og nyte alene. Gjør deg selv en stor tjeneste og finn en sånn en isteden.

Jeg tenkte det samme. Helt til jeg tenkte meg om.

Han er en feiging, ingen tvil om det. Og jeg tror sjansen er stor for at han allerede har gått tilbake til henne med halen mellom beina, etter at det ikke var så hyggelig sammen med meg lenger.

Jeg har aldri tidligere lagt meg etter menn som har vært i forhold, og etter at jeg fant ut om henne har jeg ikke gjort annet enn å kjefte.

Jeg har sagt klart i fra om at enten får han si det til henne, eller så sier jeg det.

En del av grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer dette til å kunne være noe mer enn den "klassiske versjonen", er min fetter som var i samme situasjon for noen år siden. Han hadde også vært i et forhold siden tenåra og aldri vært forelska i hele sitt liv før han traff hun han nå er forlovet med. Han gjorde det meste feil der og da og det ble en stor røre, men det fikk en lykkelig slutt, også for hans ex som etter hvert møtte en mann hun ble like forelska i i dag. Men hadde ikke forloveden hans stått på sitt, hadde han nok fremdeles taslet videre i det "helt ok"-forholdet med ungdomskjæresten.

[Gjest rtgx]

Jeg ville ha trekt meg helt unna, og ikke villet hatt noe med ham å gjøre så lenge han er i et forhold. Da synes jeg ikke det er noe å satse på rett og slett. Vil han ha meg, så får han gjøre det som trengs for å kunne være det. Har han det greit i sitt forhold og ikke ofre det, er han ikke den jeg vil ha det bra sammen med. Enkelt og greit. Han er ikke verdt å være lei seg for, før han ordner opp i sitt eget liv.

Forstår det ikke er lett å glemme ham, eller komme seg videre, men jeg har sett så mange som vil ha både i pose og sekk. Men spar deg for mange tårer og vonde stunder. Sier ikke at dere ikke kan få det fint samment, men gjør det på en bra måte fra nå av.

Lykke til

Ja, det er nok det riktige å gjøre.

Jeg kan lett sette meg inn i situasjonen. Hadde jeg hatt det "helt ok" med ungdomskjæresten og plutselig blitt forelska, hadde jeg nok ikke villet bryte opp fra det trygge uten store påvirkninger fra han jeg var forelska i. Selv om jeg jo skulle like å tro at dette aldri hadde skjedd meg og at jeg ville ha gjort alt korrekt. Vi er jo bare mennesker, tross alt.

[Gjest rtgx]

Kort og godt råd: Enten avskriver du ham rett og slett - han ER jo faktisk i et forhold allerede! - eller så dumper du ham, med beskjed om å ta kontakt når han IKKE er opptatt lenger.

Verre er det ikke.

Og mannen tuslet videre med ungdomskjæresten resten av livet av gammel vane fordi jeg ikke var tøff nok til å fortelle hva jeg følte?

[Gjest rtgx]

Ok - sett at han faktisk velger å gå fra sin samboer og blir sammen med deg. Hva skjer den dagen forholdet deres også blir innhentet av hverdagen? At han synes det blir litt kjedelig og at du ikke er like sprek i senga som før? Gidder han da jobbe for deres forhold eller går han da til en annen og sutrer over at forholdet deres ikke er som det engang var og håper på en ny, varm favn?

Det er en sjanse jeg må ta i såfall, og med stor sannsynlighet en situasjon jeg likevel vil kunne havne i om jeg finner en mann som nå er singel.

[Lillemus]

Det er en sjanse jeg må ta i såfall, og med stor sannsynlighet en situasjon jeg likevel vil kunne havne i om jeg finner en mann som nå er singel.

Jeg ville i alle fall forlangt at han skulle gjøre det slutt med samboeren og flyttet for seg selv før du i det hele tatt vurderer å innelde noe som helst slags forhold med ham, men at du ikke garanterer at det blir dere selv om han gjør det.

Om det nå skulle være sånn at han snakker sant så er det jo fryktelig stygt gjort mot samboeren hans og hun fortjener virkelig at han går og lar henne få en mulighet til å finne en mann som elsker henne og ikke denne tafatte fyren som ikke klarer å bestemme seg.

[Gjest trafalgar]

Jeg tenkte det samme som de andre. Han er ikke verdt dette. En gang utro, alltid utro. Og mine erfaringer, menn går ikke fra kona si, uansett hvor forferdelig forholdet er. Det er konene som går, når de finner ut av forholdet de har på si. Og da kommer menene sir, jeg gikk... for deg, min kjære.

Men, en liten solskinnshistorie vil jeg også fortelle deg. Jeg hadde en venninne en gang, som forelsket seg i en gift mann. Jeg rådet som jde fleste gjør, og holde seg unna mannen for det er ikke verdt all hjertesorgen som det medfører. Og hun gikk, de hadde ingen kontakt på nærmnere 6 mnd, og mannen fikk tid til å tenke på sitt forhold. Han gikk. Ikke fordi det var noen som ventet på den andre siden, men fordi det han hadde hatt med min venninne fikk han til å se at det var mer til livet en et halvgodt ekteskap.

Det skal sies, de traff hverandre igjen, etter skilsmissen, og nå er de lykkelig gift. Utro vet jeg at han ikke er. For jeg ser hvor stormende forelsket han er i kona si hver gang jeg treffer dem.

[Babette]

Jeg tenkte det samme. Helt til jeg tenkte meg om.

Han er en feiging, ingen tvil om det. Og jeg tror sjansen er stor for at han allerede har gått tilbake til henne med halen mellom beina, etter at det ikke var så hyggelig sammen med meg lenger.

Jeg har aldri tidligere lagt meg etter menn som har vært i forhold, og etter at jeg fant ut om henne har jeg ikke gjort annet enn å kjefte.

Jeg har sagt klart i fra om at enten får han si det til henne, eller så sier jeg det.

En del av grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer dette til å kunne være noe mer enn den "klassiske versjonen", er min fetter som var i samme situasjon for noen år siden. Han hadde også vært i et forhold siden tenåra og aldri vært forelska i hele sitt liv før han traff hun han nå er forlovet med. Han gjorde det meste feil der og da og det ble en stor røre, men det fikk en lykkelig slutt, også for hans ex som etter hvert møtte en mann hun ble like forelska i i dag. Men hadde ikke forloveden hans stått på sitt, hadde han nok fremdeles taslet videre i det "helt ok"-forholdet med ungdomskjæresten.

''Jeg har sagt klart i fra om at enten får han si det til henne, eller så sier jeg det.''

Jeg synes det er en svært dårlig idé å stille ham et sånt ultumatum. Du har ingen rett til å gjøre det, og om han velger å tie, er det hans sak. Og du bør holde deg for god til å kontakte henne, det blir for mye ukebladhistorie.

Selvsagt er det ikke alle troløse som fortsetter å være utro i neste forhold. Kanskje er det ikke en gang økt risiko for at det skal skje.

Men jeg synes ikke det blir poenget her. Han oppfører seg utrolig dårlig og virker meget feig. Jeg tror også det er fare for at hvis han velger deg, vil han likevel fortsette å vakle følelsesmessig og kanskje backe ut når den grå hverdagen kommer.

Det kan være mye som binder et par sammen selv om de ikke har barn.

[Gjest rtgx]

Jeg tror du ikke har det så lett akkurat nå?

Plutselig ble den fine innledningen til et forhold til en stygg konkurranse hvor du må holde pusten med det du mener for å ikke gi gratis poeng til den andre damen?

Det finnes selvsagt menn der ute som har vært utro, funnet den rette og aldri tullet igjen. Men de fleste menn som er utro gjør det om og om og om igjen. Og hvorfor i all verden tror du han ikke har gjort dette før? Han ville jo ikke fortalt deg om det isåfall. Han klarte å holde skjult for deg at han hadde samboer _nå_. For alt du vet har han elskerinner både her og der akkurat nå også. Det er ikke så uvanlig at slike har flere enn en på si også skjønner du. Og alle går der og er trofaste mot denne fyren og venter og håper og lar være å opponere for å ikke tape konkurransen om hans gunst.

Du er redd for at du har holdt for mye tilbake, ikke vist ham nok glede og kjærlighet osv slik at han ikke har fått oppdage hvor fint det kan være sammen med deg, og at dette kan gjøre at du taper ham?

Du - han bedrar deg jo hver dag. Det minste man må kunne forlange er at han sporenstreks rydder opp i tilværelsen sin - og inntil så har skjedd lar deg være fri til å finne en mann som virkelig vil ha deg. Hvis han ikke er sikrere på at han vil ha deg nå mens han er nyforelsket - hvordan skal det da bli når dere har bodd sammen en stund, forelskelsen er borte og han begynner å jobbe med en lekker liten blondine med smittende latter og glimt i øyet? Som han forelsker seg i......?

Lett nei, det er vondt. Jeg holder absolutt ikke pusten med hva jeg mener for ikke å gi gratis poeng til den andre damen, snarere tvert i mot. En del av meg ville at han skulle dra hjem til henne og rydde opp, og jeg har gjort det meste for å dytte han fra meg.

Jeg tror han har vært utro med flere i tiden han traff meg, han driftet rundt og hadde det ikke bra. Helt ærlig tror jeg han har vært trofast mot henne i over 10 år, og jeg tror han er forelska i meg. For the record har jeg vært i lignende situasjon én gang før, og trodde ikke det samme.

Alle klisjeer til side: Er det så utenkelig at man i løpet av livet gjør en stor feil? At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut? Jeg har ihvertfall sett det skje før.

Jeg vil selvfølgelig ikke ha en feiging, og skulle han ha hatt en sjans hos meg nå skulle han virkelig ha fått kjørt seg noen runder først.

Jeg har forlangt at han rydder opp. Han er helt knekt. Dersom han har fortalt det til noen, sier nok de det samme som meg: forelskelse er en ting, langvarige forhold er noe annet, og forelskelse går over. Han blir sikkert matet med dette fra alle kanter. Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?

[Gjest rtgx]

Jeg tenkte det samme som de andre. Han er ikke verdt dette. En gang utro, alltid utro. Og mine erfaringer, menn går ikke fra kona si, uansett hvor forferdelig forholdet er. Det er konene som går, når de finner ut av forholdet de har på si. Og da kommer menene sir, jeg gikk... for deg, min kjære.

Men, en liten solskinnshistorie vil jeg også fortelle deg. Jeg hadde en venninne en gang, som forelsket seg i en gift mann. Jeg rådet som jde fleste gjør, og holde seg unna mannen for det er ikke verdt all hjertesorgen som det medfører. Og hun gikk, de hadde ingen kontakt på nærmnere 6 mnd, og mannen fikk tid til å tenke på sitt forhold. Han gikk. Ikke fordi det var noen som ventet på den andre siden, men fordi det han hadde hatt med min venninne fikk han til å se at det var mer til livet en et halvgodt ekteskap.

Det skal sies, de traff hverandre igjen, etter skilsmissen, og nå er de lykkelig gift. Utro vet jeg at han ikke er. For jeg ser hvor stormende forelsket han er i kona si hver gang jeg treffer dem.

Jeg har sett det samme.

Men hvorfor skal han ville komme tilbake til meg nå som han assosierer meg med så mye kjefting? Sukk,

[Gjest rtgx]

Jeg ville i alle fall forlangt at han skulle gjøre det slutt med samboeren og flyttet for seg selv før du i det hele tatt vurderer å innelde noe som helst slags forhold med ham, men at du ikke garanterer at det blir dere selv om han gjør det.

Om det nå skulle være sånn at han snakker sant så er det jo fryktelig stygt gjort mot samboeren hans og hun fortjener virkelig at han går og lar henne få en mulighet til å finne en mann som elsker henne og ikke denne tafatte fyren som ikke klarer å bestemme seg.

Jeg har sagt akkurat det samme til han.

Men jeg er redd for at han bare vil stenge av, og bli. Nå tror han jo i tillegg at jeg ikke vil ha han.

[Lillemus]

Lett nei, det er vondt. Jeg holder absolutt ikke pusten med hva jeg mener for ikke å gi gratis poeng til den andre damen, snarere tvert i mot. En del av meg ville at han skulle dra hjem til henne og rydde opp, og jeg har gjort det meste for å dytte han fra meg.

Jeg tror han har vært utro med flere i tiden han traff meg, han driftet rundt og hadde det ikke bra. Helt ærlig tror jeg han har vært trofast mot henne i over 10 år, og jeg tror han er forelska i meg. For the record har jeg vært i lignende situasjon én gang før, og trodde ikke det samme.

Alle klisjeer til side: Er det så utenkelig at man i løpet av livet gjør en stor feil? At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut? Jeg har ihvertfall sett det skje før.

Jeg vil selvfølgelig ikke ha en feiging, og skulle han ha hatt en sjans hos meg nå skulle han virkelig ha fått kjørt seg noen runder først.

Jeg har forlangt at han rydder opp. Han er helt knekt. Dersom han har fortalt det til noen, sier nok de det samme som meg: forelskelse er en ting, langvarige forhold er noe annet, og forelskelse går over. Han blir sikkert matet med dette fra alle kanter. Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?

''Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?''

Og det kan jo hende, men da bør han være mann nok til å ta oppgjøret med henne først! Jeg har vært på den andre siden selv og jeg skal love deg at det er aldeles forjævlig å skjønne at den du trodde var din kjære egentlig var forelsket i en annen og rett og slett ikke torte ta oppgjøret med deg, men gikk bak ryggen din! Det der unner jeg ingen!

[Gjest rtgx]

''Jeg har sagt klart i fra om at enten får han si det til henne, eller så sier jeg det.''

Jeg synes det er en svært dårlig idé å stille ham et sånt ultumatum. Du har ingen rett til å gjøre det, og om han velger å tie, er det hans sak. Og du bør holde deg for god til å kontakte henne, det blir for mye ukebladhistorie.

Selvsagt er det ikke alle troløse som fortsetter å være utro i neste forhold. Kanskje er det ikke en gang økt risiko for at det skal skje.

Men jeg synes ikke det blir poenget her. Han oppfører seg utrolig dårlig og virker meget feig. Jeg tror også det er fare for at hvis han velger deg, vil han likevel fortsette å vakle følelsesmessig og kanskje backe ut når den grå hverdagen kommer.

Det kan være mye som binder et par sammen selv om de ikke har barn.

Ja, det var kanskje en dårlig idé.

Og ja, han er en feiging og har oppført seg utrolig dårlig, og han vet det.

Skal man leve resten av livet i et forhold basert på trygghet og tilknytning, eller skal man oppleve å være forelska og risikere å bli såret?