Gå til innhold

Han greier ikke bestemme seg for hvem han vil ha


Anbefalte innlegg

Nei, jeg tror det er "helt greit". Han har aldri sagt at det er forferdelig, bare at det har gått dårlig i det siste. Og jeg tror han har vært trofast i mange, mange år.

Med så mange som er utro, er det ikke mulig at noen bra menn er det også?

Et sted sier du:

''er nok heller ikke den første han har vært utro med, men den første han har blitt forelska i. ''

Et annet sted sier du:

''Og jeg tror han har vært trofast i mange, mange år. ''

Uansett har jeg dessverre veldig liten tro på at det nå skal bli (bare) dere to.

Som de andre også gjør vil jeg anbefale deg å gjøre det slutt og si at han evt. får forlate samboeren og komme tilbake til deg. Men forsøk ikke å ha for store forhåpninger om at dette skal skje, og kutt all kontakt.

Fortsetter under...

  • Svar 278
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    55

  • morsan

    21

  • Glimtipper

    6

  • Lillemus

    4

''Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?''

Og det kan jo hende, men da bør han være mann nok til å ta oppgjøret med henne først! Jeg har vært på den andre siden selv og jeg skal love deg at det er aldeles forjævlig å skjønne at den du trodde var din kjære egentlig var forelsket i en annen og rett og slett ikke torte ta oppgjøret med deg, men gikk bak ryggen din! Det der unner jeg ingen!

Ikke jeg heller.

Og det er vel her mange innbiller seg at det er kona de elsker og kveler følelsene de har for den andre, bare så livet skal kunne fortsette som før, når det derimot kunne være til det beste for alle parter om man faktisk fulgte følelsene sine.

Et sted sier du:

''er nok heller ikke den første han har vært utro med, men den første han har blitt forelska i. ''

Et annet sted sier du:

''Og jeg tror han har vært trofast i mange, mange år. ''

Uansett har jeg dessverre veldig liten tro på at det nå skal bli (bare) dere to.

Som de andre også gjør vil jeg anbefale deg å gjøre det slutt og si at han evt. får forlate samboeren og komme tilbake til deg. Men forsøk ikke å ha for store forhåpninger om at dette skal skje, og kutt all kontakt.

Trofast i over 10 år. Vært utro med flere rundt den tiden han traff meg.

Jeg har gjort det slutt og han tror han ikke har en sjans hos meg uansett om han gjør det slutt.

Lett nei, det er vondt. Jeg holder absolutt ikke pusten med hva jeg mener for ikke å gi gratis poeng til den andre damen, snarere tvert i mot. En del av meg ville at han skulle dra hjem til henne og rydde opp, og jeg har gjort det meste for å dytte han fra meg.

Jeg tror han har vært utro med flere i tiden han traff meg, han driftet rundt og hadde det ikke bra. Helt ærlig tror jeg han har vært trofast mot henne i over 10 år, og jeg tror han er forelska i meg. For the record har jeg vært i lignende situasjon én gang før, og trodde ikke det samme.

Alle klisjeer til side: Er det så utenkelig at man i løpet av livet gjør en stor feil? At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut? Jeg har ihvertfall sett det skje før.

Jeg vil selvfølgelig ikke ha en feiging, og skulle han ha hatt en sjans hos meg nå skulle han virkelig ha fått kjørt seg noen runder først.

Jeg har forlangt at han rydder opp. Han er helt knekt. Dersom han har fortalt det til noen, sier nok de det samme som meg: forelskelse er en ting, langvarige forhold er noe annet, og forelskelse går over. Han blir sikkert matet med dette fra alle kanter. Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?

Hvis det er deg som er det helt store, så blir det deg til slutt. Ikke selg deg selv på billigsalg i mellomtiden.

Du gjør helt rett i å si at dette ikke er akseptabelt og at han får ordne opp i livet sitt så han har noe å by deg før han kommer og ber deg om noe.

Men jeg vil gjerne få sende deg en klem. Det er nok ikke noen enkel dag for deg i dag. Og ikke for samboeren hans heller, stakkars.

Jeg tenkte det samme. Helt til jeg tenkte meg om.

Han er en feiging, ingen tvil om det. Og jeg tror sjansen er stor for at han allerede har gått tilbake til henne med halen mellom beina, etter at det ikke var så hyggelig sammen med meg lenger.

Jeg har aldri tidligere lagt meg etter menn som har vært i forhold, og etter at jeg fant ut om henne har jeg ikke gjort annet enn å kjefte.

Jeg har sagt klart i fra om at enten får han si det til henne, eller så sier jeg det.

En del av grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer dette til å kunne være noe mer enn den "klassiske versjonen", er min fetter som var i samme situasjon for noen år siden. Han hadde også vært i et forhold siden tenåra og aldri vært forelska i hele sitt liv før han traff hun han nå er forlovet med. Han gjorde det meste feil der og da og det ble en stor røre, men det fikk en lykkelig slutt, også for hans ex som etter hvert møtte en mann hun ble like forelska i i dag. Men hadde ikke forloveden hans stått på sitt, hadde han nok fremdeles taslet videre i det "helt ok"-forholdet med ungdomskjæresten.

Men du fetteren din - han gikk gjennom den prossessen selv, ikke sant? Det må denne fyren her også gjøre. Vil han ha deg så får han ordne opp hjemme først - deretter komme til deg og se om du fortsatt er interessert. Og hvis det at du muligens ikke er interessert mer er nok til at han blir der han er, så er ikke følelsene hans for deg særlig sterke.

Jeg ble sammen med min kjæreste da jeg var ganske nyskilt. Historien kan ikke sammenlignes med din. Men uansett - da jeg møtte ham visste jeg at jeg var hjemme. Hadde jeg vært sammen med noen annen ville jeg gjort det slutt der med det samme om denne flotte mannen ville hatt meg eller ikke. Rett og slett fordi jeg visste at dette er der jeg hører til - da hører jeg ikke til noe annet sted.

Man skal ikke kjøre med helgarderinger i kjærlighet. Den som bare er der for garderingens skyld fortjener bedre. Og du fortjener bedre enn en som er villig til å la samboeren sin bo med en som ikke elsker henne, men som bare venter på et høyere bud.

Ja, det var kanskje en dårlig idé.

Og ja, han er en feiging og har oppført seg utrolig dårlig, og han vet det.

Skal man leve resten av livet i et forhold basert på trygghet og tilknytning, eller skal man oppleve å være forelska og risikere å bli såret?

Man skal ha begge deler. Men i bunnen må det ligge tillit. Denne her er ikke tillitvekkende akkurat.

Og du - jeg har ingen problemer med at du tar en prat med samboeren hans. Med den praten kan du spare henne for mye vondt selv om det vil være fryktelig der og da.

Annonse

Og mannen tuslet videre med ungdomskjæresten resten av livet av gammel vane fordi jeg ikke var tøff nok til å fortelle hva jeg følte?

Nei. Fordi han ikke elsket deg så høyt at det var særlig viktig for ham å prøve å vinne deg. Det er den tankegangen du har der som gjør at du selger deg selv for billig. Ikke gjør det. Det er mange menn i verden som ikke driver sånn. En av de passer sikkert helt fint til deg.

Jeg har sett det samme.

Men hvorfor skal han ville komme tilbake til meg nå som han assosierer meg med så mye kjefting? Sukk,

Snarere tvert om - hvorfor ikke nå som han vet at du er ei ryddig jente med moralen i orden som tør å sette krav til deg selv og andre. Det er ikke mye som er mer attraktivt enn selvtillit.

Hvis det er deg som er det helt store, så blir det deg til slutt. Ikke selg deg selv på billigsalg i mellomtiden.

Du gjør helt rett i å si at dette ikke er akseptabelt og at han får ordne opp i livet sitt så han har noe å by deg før han kommer og ber deg om noe.

Men jeg vil gjerne få sende deg en klem. Det er nok ikke noen enkel dag for deg i dag. Og ikke for samboeren hans heller, stakkars.

Takk.

Jeg tror ikke han tør å komme tilbake til meg nå. Det virker sikkert per nå som et bedre valg å bli i det trygge forholdet og heller fornekte følelsene han har for meg, så han slipper å risikere å bli såret.

Snarere tvert om - hvorfor ikke nå som han vet at du er ei ryddig jente med moralen i orden som tør å sette krav til deg selv og andre. Det er ikke mye som er mer attraktivt enn selvtillit.

Sant nok. Hadde det ikke vært for at jeg var full en av disse gangene jeg kjeftet (var knust) , og det begynte å nærme seg patetisk.....

Takk.

Jeg tror ikke han tør å komme tilbake til meg nå. Det virker sikkert per nå som et bedre valg å bli i det trygge forholdet og heller fornekte følelsene han har for meg, så han slipper å risikere å bli såret.

Da tror jeg ikke følelsene for deg var sterke nok. Om de hadde vært det, ville ha han skjønt hvorfor du ble sint over å bli ført bak lyset.

''Etter hvert ble jeg mer og mer sikker på at dette er mannen i mitt liv.''

DET der er en gigantisk klisje!

Han det fyren høres utrolig uansvarlig ut, en skikkelig falsk kjiping spør du meg.

Ergo: Ingenting å samle på!

Men du fetteren din - han gikk gjennom den prossessen selv, ikke sant? Det må denne fyren her også gjøre. Vil han ha deg så får han ordne opp hjemme først - deretter komme til deg og se om du fortsatt er interessert. Og hvis det at du muligens ikke er interessert mer er nok til at han blir der han er, så er ikke følelsene hans for deg særlig sterke.

Jeg ble sammen med min kjæreste da jeg var ganske nyskilt. Historien kan ikke sammenlignes med din. Men uansett - da jeg møtte ham visste jeg at jeg var hjemme. Hadde jeg vært sammen med noen annen ville jeg gjort det slutt der med det samme om denne flotte mannen ville hatt meg eller ikke. Rett og slett fordi jeg visste at dette er der jeg hører til - da hører jeg ikke til noe annet sted.

Man skal ikke kjøre med helgarderinger i kjærlighet. Den som bare er der for garderingens skyld fortjener bedre. Og du fortjener bedre enn en som er villig til å la samboeren sin bo med en som ikke elsker henne, men som bare venter på et høyere bud.

Fetteren min innrømmer gladelig at han var en feiging som aldri hadde gjort det slutt dersom ikke den nåværende forloveden hans hadde stått på. Han "elsket" jo ungdomskjæresten på sett og vis, og var rasjonell nok til å tenke at denne nye forelskelsen var noe som ville gå over. (Han er jo ikke nyforelsket i forloveden heller lenger, men de har likevel et helt annet forhold enn han hadde med ungdomskjæresten) Og han er samme type som "min" mann: Rasjonell, traust og en sånn som stenger av.

Jeg tror nok også at "min" elsker samboeren sin på sett og vis - i den grad man egentlig elsker noen man kan være utro mot.

Annonse

Da tror jeg ikke følelsene for deg var sterke nok. Om de hadde vært det, ville ha han skjønt hvorfor du ble sint over å bli ført bak lyset.

Tror han skjønner det, men tror han er vant til at diskusjoner foregår i rolige former. Tror rett og slett han aldri har fått skikkelig kjeft før i hele sitt liv.

Tror han skjønner det, men tror han er vant til at diskusjoner foregår i rolige former. Tror rett og slett han aldri har fått skikkelig kjeft før i hele sitt liv.

Mulig det, men han fortjente det og hvis han ikke forstår det, er han ikke veldig moden.

Man skal ha begge deler. Men i bunnen må det ligge tillit. Denne her er ikke tillitvekkende akkurat.

Og du - jeg har ingen problemer med at du tar en prat med samboeren hans. Med den praten kan du spare henne for mye vondt selv om det vil være fryktelig der og da.

Og risikerer med det å gjøre det mye lettere for han.

Jeg ser det for meg: Hun blir forbanna og vil gjøre det slutt, og han blir redd for å være alene og vil beholde henne.

Istedet for å faktisk tvinge han til å gjøre et valg.

På den andre siden kan alt tutre og gå som før hvis jeg ikke sier noe...

Nei. Fordi han ikke elsket deg så høyt at det var særlig viktig for ham å prøve å vinne deg. Det er den tankegangen du har der som gjør at du selger deg selv for billig. Ikke gjør det. Det er mange menn i verden som ikke driver sånn. En av de passer sikkert helt fint til deg.

Men hvor mye elsker man egentlig noen etter noen måneder? Da er man jo blindet av forelskelse uansett, det vet han veldig godt, han er da en rasjonell fyr.

''Etter hvert ble jeg mer og mer sikker på at dette er mannen i mitt liv.''

DET der er en gigantisk klisje!

Han det fyren høres utrolig uansvarlig ut, en skikkelig falsk kjiping spør du meg.

Ergo: Ingenting å samle på!

I utgangspunktet enig, ja.

Så var det dette med livet da, og hvordan alle gjør feil og forandrer seg underveis....

Nei. Fordi han ikke elsket deg så høyt at det var særlig viktig for ham å prøve å vinne deg. Det er den tankegangen du har der som gjør at du selger deg selv for billig. Ikke gjør det. Det er mange menn i verden som ikke driver sånn. En av de passer sikkert helt fint til deg.

Vel talt!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...