Han greier ikke bestemme seg for hvem han vil ha

[Gjest rtgx]

Nå vil ikke jeg være sammen med 70 % av alle menn (jeg tror forøvrig ikke det er så mange), jeg vil være sammen med den som er rett for meg. Det er noen som ikke starter forholdet ved å lyve til meg på det groveste.

Ikke jeg heller (inntil jeg fikk tenkt litt) .

Han innrømmer at det var utrolig egoistisk og dårlig gjort av han å ikke si noe, men at han bare ville det skulle fortsette, og at han etter hvert følte seg verre og verre, at han var delt, og nå kjenner han seg ikke igjen lenger. Dette hørtes for meg ut som verdens største klisje, og gjorde meg enda mer forbanna. Men hvor mange fantastiske muligheter har gått i vasken fordi man ikke kan forstå og tilgi, fordi "man selv ville ha...."?

Jeg fikk servert en haug klisjeer den andre gangen jeg var i lignende situasjon også, men trodde ikke på en eneste en av dem og pælma fyren rett ut, han var rett og slett en sleip, ekkel løgner. Men han her? Har mest sannsynlig vært trofast i 10 år. Er ikke en utadvendt, sjarmerende sleiping, men en nervøs, stressa fyr med høye krav til seg selv.

Jeg vil ikke gjøre en feil her fordi jeg automatisk putter han i den kategorien, hvis du skjønner.

[Gjest rtgx]

Jeg synes det er å legge seg flat at du tenker på hva som er den mest opportune handlemåten for å få ham til å velge _deg_ fremfor samboeren; burde du ha kjeftet mindre? Bør du ringe henne? Bør du passe på at han virkleig skjønner hvor glad du er i ahn? osv

Og hva er da å kjempe? :-)

Mye av grunnen til at jeg lurer er fordi jeg i utgangspunktet kan virke skremmende på menn iom at jeg fremstår som såpass sterk og selvstendig. Og jeg er jo fremdeles singel...

[Glimtipper]

Ikke jeg heller (inntil jeg fikk tenkt litt) .

Han innrømmer at det var utrolig egoistisk og dårlig gjort av han å ikke si noe, men at han bare ville det skulle fortsette, og at han etter hvert følte seg verre og verre, at han var delt, og nå kjenner han seg ikke igjen lenger. Dette hørtes for meg ut som verdens største klisje, og gjorde meg enda mer forbanna. Men hvor mange fantastiske muligheter har gått i vasken fordi man ikke kan forstå og tilgi, fordi "man selv ville ha...."?

Jeg fikk servert en haug klisjeer den andre gangen jeg var i lignende situasjon også, men trodde ikke på en eneste en av dem og pælma fyren rett ut, han var rett og slett en sleip, ekkel løgner. Men han her? Har mest sannsynlig vært trofast i 10 år. Er ikke en utadvendt, sjarmerende sleiping, men en nervøs, stressa fyr med høye krav til seg selv.

Jeg vil ikke gjøre en feil her fordi jeg automatisk putter han i den kategorien, hvis du skjønner.

Ok. jeg forstår det. Jeg skjønner også, ut i fra det du sier, at du nok er forelsket.

Men tenk over dette: Det er ingen (så vidt jeg har sett) som synes du burde satse på dette forholdet. Altså strider det mot normal fornuft.

Kanskje, kanskje om han ordner opp hjemme og kontakter deg etterpå. Han er i alle fall ikke verdt å kjempe for. Om du må starte med å oppdra han, før han er grei nok å ha et forhold til, så er det ikke liv laget. Etter min mening.

[Gjest Valnøtt]

I utgangspunktet enig, ja.

Så var det dette med livet da, og hvordan alle gjør feil og forandrer seg underveis....

Du kan ikke forandre andre enn deg selv... Han her må forandre seg til en trofast skikkelig kar som ikke lyver før han er brukandes til noe - ergo er han ikke en du bør bruke til noe per i dag, og det er ikke sikkert han endrer seg heller.

Jeg brukte femten år på å forsøke å få et godt menneske ut av han jeg var gift med. Tilslutt fant jeg løsningen og byttet han i en mann som virket fra starten av. Jeg unner deg å slippe lignende erfaring.

[morsan]

Ikke jeg heller (inntil jeg fikk tenkt litt) .

Han innrømmer at det var utrolig egoistisk og dårlig gjort av han å ikke si noe, men at han bare ville det skulle fortsette, og at han etter hvert følte seg verre og verre, at han var delt, og nå kjenner han seg ikke igjen lenger. Dette hørtes for meg ut som verdens største klisje, og gjorde meg enda mer forbanna. Men hvor mange fantastiske muligheter har gått i vasken fordi man ikke kan forstå og tilgi, fordi "man selv ville ha...."?

Jeg fikk servert en haug klisjeer den andre gangen jeg var i lignende situasjon også, men trodde ikke på en eneste en av dem og pælma fyren rett ut, han var rett og slett en sleip, ekkel løgner. Men han her? Har mest sannsynlig vært trofast i 10 år. Er ikke en utadvendt, sjarmerende sleiping, men en nervøs, stressa fyr med høye krav til seg selv.

Jeg vil ikke gjøre en feil her fordi jeg automatisk putter han i den kategorien, hvis du skjønner.

Vet du hva, jeg er redd for at du dersom du IKKE prøver ut et forhold til denne fyren (ETTER at ha har ryddet opp!!) så vil du risikere å angre senere på at du ikke prøvde! Du risikerer at du senere i livet romantiserer hvor fint det var og hvor fantastisk det kunne ha vært om du bare hadde gjort mer for å få ham til å velge deg.

Og slike tanker kan i verste fall være ødeleggende i et nytt forhold, fordi det nye forholdet kommer dårlig ut i sammenligningen med et overromantisert tenkt forhold.

Det hjelper ikke at folk på dol eller i livet forørvig sier at han ikke er noe å spare på, at han ikke er verdt den innsatsen, omtanken og forståelsen du vil gi ham. Det må nesten få testes ut slik at du selv av bitter erfaring vet at det ikke var noe å satse på.

Men jeg er redd du vil bli fryktelig såret på veien til denne erkjennelsen og at veien blir så lang at det hindrer deg for lang tid fremover i å finne et forhold som er verdt å satse på.

[Gjest Ulvinnen]

Lett nei, det er vondt. Jeg holder absolutt ikke pusten med hva jeg mener for ikke å gi gratis poeng til den andre damen, snarere tvert i mot. En del av meg ville at han skulle dra hjem til henne og rydde opp, og jeg har gjort det meste for å dytte han fra meg.

Jeg tror han har vært utro med flere i tiden han traff meg, han driftet rundt og hadde det ikke bra. Helt ærlig tror jeg han har vært trofast mot henne i over 10 år, og jeg tror han er forelska i meg. For the record har jeg vært i lignende situasjon én gang før, og trodde ikke det samme.

Alle klisjeer til side: Er det så utenkelig at man i løpet av livet gjør en stor feil? At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut? Jeg har ihvertfall sett det skje før.

Jeg vil selvfølgelig ikke ha en feiging, og skulle han ha hatt en sjans hos meg nå skulle han virkelig ha fått kjørt seg noen runder først.

Jeg har forlangt at han rydder opp. Han er helt knekt. Dersom han har fortalt det til noen, sier nok de det samme som meg: forelskelse er en ting, langvarige forhold er noe annet, og forelskelse går over. Han blir sikkert matet med dette fra alle kanter. Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?

''Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?''

Du vil vel ikke si at du tror på det der? At alle har en (og bare en) livs kjærelighet?

Med en sånn sjebnetro, er det ikke rart det går galt. For da vil man "innse" at heller ikke dette var den rette livskjærligheten, hver gang man havner i en bølgedal.

Ikke funder på om han er din eneste kjærlihget. Det finnes mange som du kan få et godt liv sammen med, det er godt mulig at han her er en av dem. Men ikke gå i den fella at du tror at det er han eller ingen.

Å bli sammen med en som har løyet for deg i så lang tid, kan vanskelig bli vellykket. Hvordan skal du kunne stole på ham på noe som helst område?

[morsan]

Lett nei, det er vondt. Jeg holder absolutt ikke pusten med hva jeg mener for ikke å gi gratis poeng til den andre damen, snarere tvert i mot. En del av meg ville at han skulle dra hjem til henne og rydde opp, og jeg har gjort det meste for å dytte han fra meg.

Jeg tror han har vært utro med flere i tiden han traff meg, han driftet rundt og hadde det ikke bra. Helt ærlig tror jeg han har vært trofast mot henne i over 10 år, og jeg tror han er forelska i meg. For the record har jeg vært i lignende situasjon én gang før, og trodde ikke det samme.

Alle klisjeer til side: Er det så utenkelig at man i løpet av livet gjør en stor feil? At en bra mann som bor sammen med ungdomskjæresten lurer på hva annet som finnes der ute, og til slutt finner en han passer langt bedre sammen med, men lenge er for feig til å bryte ut? Jeg har ihvertfall sett det skje før.

Jeg vil selvfølgelig ikke ha en feiging, og skulle han ha hatt en sjans hos meg nå skulle han virkelig ha fått kjørt seg noen runder først.

Jeg har forlangt at han rydder opp. Han er helt knekt. Dersom han har fortalt det til noen, sier nok de det samme som meg: forelskelse er en ting, langvarige forhold er noe annet, og forelskelse går over. Han blir sikkert matet med dette fra alle kanter. Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?

''Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?''

Jeg er enig med Ulvinnen i at det ikke finnes bare én skjebnebestemt kjærlighet her i livet.

Men man kan likevel bruke uttrykke "den rette" om den man velger (ikke "den eneste rette", men at den man har valgt virkelig er et riktig og et godt valg for deg).

Når man spør seg selv "er dette den rette" for meg, må et minstemål være at den du mener er den rette for deg _gjengjelder_ dette. Og ikke bare i hva han sier når han får kniven på strupen, men også i sine handlinger og sine unnlatelser overfor deg.

Jeg har sett på noen slike Bachelor-programmer på TV, der de vrakede jentene gråter og sier at han var den rette. Men han kan jo ikke være den rette når han velger andre damer foran dem! "Den rette" er ikke en ensidig beslutning.

Ved å lyve for deg om samboeren, ved å stå i med enda flere damer enn dere to, ved å være uten ryggrad nå katta er ute av sekken osv osv viser dessverre med alt for stor tydelighet at han ikke ER den rette for deg.

[Gjest Valnøtt]

Ja, det er det jeg lander på ihvertfall, at han er uselvstendig. Og en nervøs perfeksjonist.

Sånn sett er jeg glad jeg var kostbar og ikke ga ham trygghet eller lot han støtte seg på meg. Og når jeg tenker meg om fikk jeg litt tendenser til klaus ved et par tilfeller, fordi han virket krevende. "Huff jeg har så vondt i hodet, trøst meg". Han testet sikkert ut om jeg kunne være en ny mamma for han, og jeg responderte ikke på dette.

Den navlestrengen.

Han her høres ut som en fyr på jobben min. Han er liten og puslete egentlig, men av en eller annen grunn har han drag på damene. Han pleier å fortelle om hvor vondt han har hatt det opp gjennom livet sitt osv. Damer får morsfølelser for ham - og da legger han inn noen sjekkelinjer. Jeg er stadig forbløffet over hvor ofte han får klaff med det der. Vi som har sett ham i aksjon noen ganger ser jo lett hvor gjennomsiktig det hele er, men likevel ser det ut til at det virker - år ut og år inn med stadig nye kvinner.

Han har også "migrene" som stadig blir myyye bedre etter at han traff den han er i gang med å sjekke opp i den perioden...

Og han har aaaaldri opplevd at folk blir sinte. Ihvertfall ikke sånn at de hever stemmen. Selvsagt er det ikke sant, men det går visst hjem likevel. Plis - se gjennom en sånn en'a. Ikke kan han ta avgjørelser, ikke snakker han sant, ikke vet han helt hvem han vil være sammen med, ikke takler han konfrontasjoner selv etter at han har tedd seg som en ekte drittsekk....

Finn en mann som virker.

[Gjest rtgx]

Du kan ikke forandre andre enn deg selv... Han her må forandre seg til en trofast skikkelig kar som ikke lyver før han er brukandes til noe - ergo er han ikke en du bør bruke til noe per i dag, og det er ikke sikkert han endrer seg heller.

Jeg brukte femten år på å forsøke å få et godt menneske ut av han jeg var gift med. Tilslutt fant jeg løsningen og byttet han i en mann som virket fra starten av. Jeg unner deg å slippe lignende erfaring.

Og om han er en god mann som nå for tiden er ute på ville veier?

Men han kommer vel ikke tilbake til meg før jeg er i et nytt forhold uansett. Jeg skulle bare ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre for å få litt fortgang i prosessen.

[Gjest rtgx]

''Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?''

Du vil vel ikke si at du tror på det der? At alle har en (og bare en) livs kjærelighet?

Med en sånn sjebnetro, er det ikke rart det går galt. For da vil man "innse" at heller ikke dette var den rette livskjærligheten, hver gang man havner i en bølgedal.

Ikke funder på om han er din eneste kjærlihget. Det finnes mange som du kan få et godt liv sammen med, det er godt mulig at han her er en av dem. Men ikke gå i den fella at du tror at det er han eller ingen.

Å bli sammen med en som har løyet for deg i så lang tid, kan vanskelig bli vellykket. Hvordan skal du kunne stole på ham på noe som helst område?

Nei, jeg mener ikke at han er den eneste for meg. Jeg vet det er mange menn i verden som vil kunne passe for meg. Men det kan være langt mellom dem. Jeg har aldri før truffet noen jeg har hatt en slik kjemi med.

Hva er sjansen, i min alder, for at jeg skal treffe en av disse når de er single, når så mange menn har tendensen til å være i forhold av gammel vane?

[Gjest Ulvinnen]

Nei, jeg mener ikke at han er den eneste for meg. Jeg vet det er mange menn i verden som vil kunne passe for meg. Men det kan være langt mellom dem. Jeg har aldri før truffet noen jeg har hatt en slik kjemi med.

Hva er sjansen, i min alder, for at jeg skal treffe en av disse når de er single, når så mange menn har tendensen til å være i forhold av gammel vane?

''Hva er sjansen, i min alder, for at jeg skal treffe en av disse når de er single, når så mange menn har tendensen til å være i forhold av gammel vane?''

Nå måtte jeg sjekke alderen din. Du er bare 29 år, så den sjangsen vil jeg tro er ganske stor. Jeg vet om flere flotte, single menn. Et par av dem kunne jeg ha tenkt meg å satset på selv, om jeg var singel.

Jeg fikk veldig lyst til å spørre hvor du bor, men det er best jeg ligger unna. De gangene jeg har prøvd meg som giftekniv, har det ikke falt heldig ut, og jeg har lovet meg selv å ligge unna flere forsøk.

[Gjest rtgx]

Han her høres ut som en fyr på jobben min. Han er liten og puslete egentlig, men av en eller annen grunn har han drag på damene. Han pleier å fortelle om hvor vondt han har hatt det opp gjennom livet sitt osv. Damer får morsfølelser for ham - og da legger han inn noen sjekkelinjer. Jeg er stadig forbløffet over hvor ofte han får klaff med det der. Vi som har sett ham i aksjon noen ganger ser jo lett hvor gjennomsiktig det hele er, men likevel ser det ut til at det virker - år ut og år inn med stadig nye kvinner.

Han har også "migrene" som stadig blir myyye bedre etter at han traff den han er i gang med å sjekke opp i den perioden...

Og han har aaaaldri opplevd at folk blir sinte. Ihvertfall ikke sånn at de hever stemmen. Selvsagt er det ikke sant, men det går visst hjem likevel. Plis - se gjennom en sånn en'a. Ikke kan han ta avgjørelser, ikke snakker han sant, ikke vet han helt hvem han vil være sammen med, ikke takler han konfrontasjoner selv etter at han har tedd seg som en ekte drittsekk....

Finn en mann som virker.

Kjenner typen - men han er nok ikke riktig så ille :-)

Nå blir det jo også til at jeg tenker tilbake og leter etter feil og tegn.

Han er høy, ikke puslete, fremstår som stødig og veldig behersket. Han jobber hardt og mye, stresser og er ganske nevrotisk av seg. Var også først ganske fomlete og usikker når han vartet opp meg opp i begynnelsen, og det virket som om det var første gang på flere år han virkelig hadde det bra. Jeg tolket det dithen at han var en ungkar og evt tidligere player som endelig hadde fått følelser for noen og var klar til å slå seg til ro. Jeg kan ikke huske at han noensinne prøvde å få meg interessert ved å spille sympatikortet, men jeg kjenner typen som gjør det, ja :-)

[Gjest mandolina]

Greier han ikke å bestemme seg for at du er DAMEN i han s liv, så er han ikke noe å satse på, da har du bare vært et tidsfordriv, fordi du var tilgjengelig og han ensom, når han var på jobb vekke fra samboeren.

Greier han å lure deg med å si at han er singel over lang tid, så er han ikke til å stole på i andre forhold heller.

Hilsen

[Gjest rtgx]

''Hva er sjansen, i min alder, for at jeg skal treffe en av disse når de er single, når så mange menn har tendensen til å være i forhold av gammel vane?''

Nå måtte jeg sjekke alderen din. Du er bare 29 år, så den sjangsen vil jeg tro er ganske stor. Jeg vet om flere flotte, single menn. Et par av dem kunne jeg ha tenkt meg å satset på selv, om jeg var singel.

Jeg fikk veldig lyst til å spørre hvor du bor, men det er best jeg ligger unna. De gangene jeg har prøvd meg som giftekniv, har det ikke falt heldig ut, og jeg har lovet meg selv å ligge unna flere forsøk.

:-)

Hvor finner man dem?

Det som ofte skjer når jeg møter noen det klaffer med, er at neste setning begynner med "dama mi...", "Samboeren min...", "kona mi..." eller lignende.

[Gjest rtgx]

Greier han ikke å bestemme seg for at du er DAMEN i han s liv, så er han ikke noe å satse på, da har du bare vært et tidsfordriv, fordi du var tilgjengelig og han ensom, når han var på jobb vekke fra samboeren.

Greier han å lure deg med å si at han er singel over lang tid, så er han ikke til å stole på i andre forhold heller.

Hilsen

Ja, det er jo fristende å fortsette å tro på at det er så enkelt.

[Gjest Elextra]

Trofast i over 10 år. Vært utro med flere rundt den tiden han traff meg.

Jeg har gjort det slutt og han tror han ikke har en sjans hos meg uansett om han gjør det slutt.

''Jeg har gjort det slutt og han tror han ikke har en sjans hos meg uansett om han gjør det slutt.''

Det tror jeg var lurt. Håper du klarer å glemme ham og gå videre.

[Gjest rtgx]

''Men hva hvis det er jeg som er hans livs kjærlighet og ikke ungdomskjæresten?''

Jeg er enig med Ulvinnen i at det ikke finnes bare én skjebnebestemt kjærlighet her i livet.

Men man kan likevel bruke uttrykke "den rette" om den man velger (ikke "den eneste rette", men at den man har valgt virkelig er et riktig og et godt valg for deg).

Når man spør seg selv "er dette den rette" for meg, må et minstemål være at den du mener er den rette for deg _gjengjelder_ dette. Og ikke bare i hva han sier når han får kniven på strupen, men også i sine handlinger og sine unnlatelser overfor deg.

Jeg har sett på noen slike Bachelor-programmer på TV, der de vrakede jentene gråter og sier at han var den rette. Men han kan jo ikke være den rette når han velger andre damer foran dem! "Den rette" er ikke en ensidig beslutning.

Ved å lyve for deg om samboeren, ved å stå i med enda flere damer enn dere to, ved å være uten ryggrad nå katta er ute av sekken osv osv viser dessverre med alt for stor tydelighet at han ikke ER den rette for deg.

Og det er utrolig skuffende, med tanke på hvor fint det begynte!

Det er som jeg sier langt mellom de jeg føler det klaffer med, og om noen år kommer jeg vel til å begynne å bli småstressa i tillegg.

[Gjest Elextra]

Ja, det er jo fristende å fortsette å tro på at det er så enkelt.

Løsningen synes enkel selv om gjennomføringen sikkert ikke er det.

[Gjest rtgx]

''Jeg har gjort det slutt og han tror han ikke har en sjans hos meg uansett om han gjør det slutt.''

Det tror jeg var lurt. Håper du klarer å glemme ham og gå videre.

Det håper jeg også, men vondt at dette skal ta sånn tid og at han kanskje bare løper tilbake til samboeren, fikser forholdet og virkelig nyter livet fremover, mens jeg føler meg utrolig dårlig på grunn av han.

[Gjest rtgx]

Løsningen synes enkel selv om gjennomføringen sikkert ikke er det.

Nemlig, det kommer til å bli vanskelig.

Det er kanskje derfor jeg prøver å finne alternative forklaringer.