Jeg hører i telefonen :)

[Gjest Møkkete kamphane]

Gratulerer!

Veldig kult.

[Gjest togli]

Gratulerer!

Veldig kult.

Nicket ditt var kulere ;-)

[Gjest togli]

Det tror jeg på fordi man mister så mye som man aldri kan få tilbake og for de fleste er det et sjokk og med mye vonde følelser.

Ja, det blir omtrent som at jeg plutselig skulle bli sittende i rullestol og du bli døv. Grusom skjebne, ikke sant? ;-P

[Dorthe]

Ja, det blir omtrent som at jeg plutselig skulle bli sittende i rullestol og du bli døv. Grusom skjebne, ikke sant? ;-P

Jeg tror ikke jeg vil bytte gitt ;o)

[Gjest togli]

Jeg tror ikke jeg vil bytte gitt ;o)

Samma her ;-P

[Gjest Møkkete kamphane]

Nicket ditt var kulere ;-)

Hehe.

Synes det er fint med et balansert syn på ci jeg...blir så enten eller i "døveriet" og blant legene.

Hadde jeg fått døve barn selv, vet jeg faktisk ikke hva jeg ville gjort. Har ikke bestemt meg, og får håpe jeg slipper å ta det valget.

[Gjest togli]

Hehe.

Synes det er fint med et balansert syn på ci jeg...blir så enten eller i "døveriet" og blant legene.

Hadde jeg fått døve barn selv, vet jeg faktisk ikke hva jeg ville gjort. Har ikke bestemt meg, og får håpe jeg slipper å ta det valget.

Jøss, så du har litt peiling på dette Nå ble jeg nysgjerrig:)

Jeg er sjeleglad jeg har hørende barn, så slipper jeg å ta et valg i CI-spørsmålet. Det er både fordeler og ulemper med CI.... Problemet er at folk flest ikke vet nok om temaet til å kunne uttale seg. Det er også her infoen til hørende foreldre med døve barn svikter :-/ Jeg skulle virkelig ønske de kunne fått helt nøytral informasjon, eller iallefall like mye informasjon fra begge sider av saken ;-)

[Gjest Møkkete kamphane]

Jøss, så du har litt peiling på dette Nå ble jeg nysgjerrig:)

Jeg er sjeleglad jeg har hørende barn, så slipper jeg å ta et valg i CI-spørsmålet. Det er både fordeler og ulemper med CI.... Problemet er at folk flest ikke vet nok om temaet til å kunne uttale seg. Det er også her infoen til hørende foreldre med døve barn svikter :-/ Jeg skulle virkelig ønske de kunne fått helt nøytral informasjon, eller iallefall like mye informasjon fra begge sider av saken ;-)

Ja, informasjonen er altfor ensidig, ofte fra begge "sider" synes jeg. Det blir en kampsak....

Vel, jeg håper også jeg slipper et slikt valg, tenker egentlig at det gir et mer "mangfold" og større valgmuligheter dersom barnet kan klare å benytte seg av CI slik at de kan delta lettere med hørende også.

Men så er det det å være annerledes da, og hva de kanskje "mister" sammen med hørende, hva de mister av sosialisering....men jeg ville ikke sendt barnet mitt på internat ihvertfall...

Så jeg heller mot CI og å lære barnet tegnspråk. Hadde det vært for ti år siden, så aldri i verden ;-)

Ja takk begge deler. Men så har jo jeg muligheten til det, mye værre å skulle lære alt fra scratch for så å videreføre det til barnet sitt.

Vanskelig spørsmål dette her :-)

Fint at du har godt utbytte av det ihvertfall :-)

[frosken]

En digresjon togli; men jeg hørte i dag at det nå nesten ikke lenger fødes døve barn i Norge som ikke får CI. Hva tror du det gjør med døvemiljøet på lengre sikt?

[frosken]

Jeg synes nesten det er verst at jeg kan høre hva personen i båsen ved siden av gjør, jeg... Selv røsker og drar jeg litt i papiret (det overdøver tisselyden - iallefall i mine ører ;-)), men når jeg hører det sildrer i båsen ved siden av, lukker jeg nesten øynene i skam fordi jeg føler jeg "tyvlytter" =|

Hehe... Enkelte ting er vi hørende såpass eksponert for at sjenertheten ikke lenger er tilstedeværende...*s*

[Gjest togli]

Ja, informasjonen er altfor ensidig, ofte fra begge "sider" synes jeg. Det blir en kampsak....

Vel, jeg håper også jeg slipper et slikt valg, tenker egentlig at det gir et mer "mangfold" og større valgmuligheter dersom barnet kan klare å benytte seg av CI slik at de kan delta lettere med hørende også.

Men så er det det å være annerledes da, og hva de kanskje "mister" sammen med hørende, hva de mister av sosialisering....men jeg ville ikke sendt barnet mitt på internat ihvertfall...

Så jeg heller mot CI og å lære barnet tegnspråk. Hadde det vært for ti år siden, så aldri i verden ;-)

Ja takk begge deler. Men så har jo jeg muligheten til det, mye værre å skulle lære alt fra scratch for så å videreføre det til barnet sitt.

Vanskelig spørsmål dette her :-)

Fint at du har godt utbytte av det ihvertfall :-)

Gosh, som jeg skulle skrevet det selv )

Jeg skjønner godt at du har satt deg inn i dette og vet mye om temaet. Du kjenner ikke meg, vel? ;-) *vant til at "alle døve" kjenner hverandre"

[Gjest togli]

En digresjon togli; men jeg hørte i dag at det nå nesten ikke lenger fødes døve barn i Norge som ikke får CI. Hva tror du det gjør med døvemiljøet på lengre sikt?

Det stemmer nok det, ja. Det har jo også blitt slik at de døve foreldrene som velger å takke nei til CI for sitt barn, risikerer å bli anmeldt til barnevernet for omsorgssvikt :-(

De aller fleste døve barn har hørende foreldre og det er jo logisk at disse foreldrene velger CI for sitt barn (jeg hadde nok heller ikke nølt om jeg selv var hørende, for da hadde jeg jo tenkt at det å være døv måtte være ganske så trist )

Mange av disse foreldrene har kun kontakt med audiopedagoger (adioped.utdanningen i Norge er bygget opp av folk er tegnspråkmotstandere - sånn satt på spissen;)) og med legene som opererer inn CI. De fleste av dem får ganske ensidig informasjon som går ut på å ikke "forvirre" barnet med å bruke tegnspråk i tillegg til talen. Barnet må konsentrere seg om et språk osv. Dessuten er de visst redde for at barnet skal velge "letteste" utvei og kreve tegnspråk som kommunikasjonsform hvis de først får smaken på det språket.

Med CI blir man aldri "hørende". Man vil i beste fall fungere som moderat tunghørt når man har på seg apparatet.

Det man ser idag er at kompetansesentraene for døve stadig vekk får inn CI-barn som snart skal begynne på skolen og som ikke har noe særlig til språk å snakke om, nettopp fordi foreldrene har hørt på "ekspertene" og valgt kun talespråk. Noen "eksperter" mener sågar at "veien blir til mens man går", dvs at man skal bruke kun tale til ungene og dersom man etter noen år ser at dette ikke fungerer, så kan man begynne med tegn. En slik uttalelse vitner om lite pedagogiske kunnskaper synes nå jeg...

Min mening er at CI-barn må få tilgang til _begge_ språk. de må få "bade" i språk. Barn er ikke dumme, ei heller døve barn. To språk fikser de bra!

Så til det egentlige spm ditt

Pr. idag kjenner jeg til mange ensomme CI-døve rundt om i landet. De kjenner kanskje ingen andre med CI og er litt utenfor i lokalsamfunnet. Dette medfører både dårlig selvtillit og dårligere levekår. Tipper vi vil få svært mange uføretrygdede CI-døve med årene. Mange vil selvsagt klare seg veldig bra også, men jeg tror mange vil få problemer. Det er bare å se på alle de voksne tunghørte som sliter i Norge det..... Jeg sammenligner nåtidens døve CI-barn med denne gruppen.

Det er en mulighet for at døvemiljøet vil bli mindre med årene, men på den annen side er jeg vant til at mange tunghørte finner døvemiljøet når de blir voksne og selv kan velge. Kanskje blir det også slik med CI-barna når de vokser til?

Jeg tror også muligens at NMT (norsk med tegnstøtte, tegn til tale) vil bli mer utbredt med årene, men forskere mener at tegnspråk uansett ikke vil dø ut.

I helga var jeg på en stor fest sammen med 150 tunghørte. Dette var et studie verdt De eldste av dem (rundt 50-60 år gamle) kommuniserte med lite tegn. De sleit når musikken sto høyt på og de snakka vel snart kjevene ut av ledd (tydelige munnbevegelser). De gikk på skolen på den tiden tegnspråk var forbudt. I min aldersgruppe (fra 30-45) kunne ca halvparten tegnspråk og den resterende halvparten brukte enten bare tegnspråk, NMT eller bare talespråk. Hvem tror du sleit mest? Jo, helt klart de som brukte bare talespråk. De ble slitne av å følge med. Slik var det også for mange av de som brukte NMT. Jeg kunne se at de sleit når musikken var høyt på, når mange prata i munnen på hverandre - eller når batteriet på CI'en eller apparatet gikk tomt *ler*

Vi som brukte tegnspråk eller som kunne veksle mellom alle tre språkformene hadde det klart lettest. Vi storkoste oss og prata helt uanstrengt - og vi fungerte som tolker for de av oss som ikke oppfatta det ene språket (tegnspråk eller talespråk). Vi var altså de mest språkmektige ;-)

Huff, nå prater jeg meg helt bort, men håper du fikk med deg essensen

[Gjest togli]

Hehe... Enkelte ting er vi hørende såpass eksponert for at sjenertheten ikke lenger er tilstedeværende...*s*

Ja, dere er noen raringer ;-P

[Gjest Møkkete kamphane]

Gosh, som jeg skulle skrevet det selv )

Jeg skjønner godt at du har satt deg inn i dette og vet mye om temaet. Du kjenner ikke meg, vel? ;-) *vant til at "alle døve" kjenner hverandre"

Hehe, jeg vet ikke hvem du er, og du vet ikke hvem jeg er her på dol i forhold til rl (håper jeg). Mulig vi har møttes, lite lite miljø ja.

Kult at vi er enige, det er en vanskelig vurdering å ta tror jeg....håper det aldri blir et reelt valg! Er nok en del døve som ikke ville vært enig med meg da. Og noen som er det..... er ikke så mye i døvemiljøet lenger.

Tror det er greit at vi ikke vet hvem hverandre er her jeg, selv om vi muligens har møttes.... :-)

[Gjest prust]

Det stemmer nok det, ja. Det har jo også blitt slik at de døve foreldrene som velger å takke nei til CI for sitt barn, risikerer å bli anmeldt til barnevernet for omsorgssvikt :-(

De aller fleste døve barn har hørende foreldre og det er jo logisk at disse foreldrene velger CI for sitt barn (jeg hadde nok heller ikke nølt om jeg selv var hørende, for da hadde jeg jo tenkt at det å være døv måtte være ganske så trist )

Mange av disse foreldrene har kun kontakt med audiopedagoger (adioped.utdanningen i Norge er bygget opp av folk er tegnspråkmotstandere - sånn satt på spissen;)) og med legene som opererer inn CI. De fleste av dem får ganske ensidig informasjon som går ut på å ikke "forvirre" barnet med å bruke tegnspråk i tillegg til talen. Barnet må konsentrere seg om et språk osv. Dessuten er de visst redde for at barnet skal velge "letteste" utvei og kreve tegnspråk som kommunikasjonsform hvis de først får smaken på det språket.

Med CI blir man aldri "hørende". Man vil i beste fall fungere som moderat tunghørt når man har på seg apparatet.

Det man ser idag er at kompetansesentraene for døve stadig vekk får inn CI-barn som snart skal begynne på skolen og som ikke har noe særlig til språk å snakke om, nettopp fordi foreldrene har hørt på "ekspertene" og valgt kun talespråk. Noen "eksperter" mener sågar at "veien blir til mens man går", dvs at man skal bruke kun tale til ungene og dersom man etter noen år ser at dette ikke fungerer, så kan man begynne med tegn. En slik uttalelse vitner om lite pedagogiske kunnskaper synes nå jeg...

Min mening er at CI-barn må få tilgang til _begge_ språk. de må få "bade" i språk. Barn er ikke dumme, ei heller døve barn. To språk fikser de bra!

Så til det egentlige spm ditt

Pr. idag kjenner jeg til mange ensomme CI-døve rundt om i landet. De kjenner kanskje ingen andre med CI og er litt utenfor i lokalsamfunnet. Dette medfører både dårlig selvtillit og dårligere levekår. Tipper vi vil få svært mange uføretrygdede CI-døve med årene. Mange vil selvsagt klare seg veldig bra også, men jeg tror mange vil få problemer. Det er bare å se på alle de voksne tunghørte som sliter i Norge det..... Jeg sammenligner nåtidens døve CI-barn med denne gruppen.

Det er en mulighet for at døvemiljøet vil bli mindre med årene, men på den annen side er jeg vant til at mange tunghørte finner døvemiljøet når de blir voksne og selv kan velge. Kanskje blir det også slik med CI-barna når de vokser til?

Jeg tror også muligens at NMT (norsk med tegnstøtte, tegn til tale) vil bli mer utbredt med årene, men forskere mener at tegnspråk uansett ikke vil dø ut.

I helga var jeg på en stor fest sammen med 150 tunghørte. Dette var et studie verdt De eldste av dem (rundt 50-60 år gamle) kommuniserte med lite tegn. De sleit når musikken sto høyt på og de snakka vel snart kjevene ut av ledd (tydelige munnbevegelser). De gikk på skolen på den tiden tegnspråk var forbudt. I min aldersgruppe (fra 30-45) kunne ca halvparten tegnspråk og den resterende halvparten brukte enten bare tegnspråk, NMT eller bare talespråk. Hvem tror du sleit mest? Jo, helt klart de som brukte bare talespråk. De ble slitne av å følge med. Slik var det også for mange av de som brukte NMT. Jeg kunne se at de sleit når musikken var høyt på, når mange prata i munnen på hverandre - eller når batteriet på CI'en eller apparatet gikk tomt *ler*

Vi som brukte tegnspråk eller som kunne veksle mellom alle tre språkformene hadde det klart lettest. Vi storkoste oss og prata helt uanstrengt - og vi fungerte som tolker for de av oss som ikke oppfatta det ene språket (tegnspråk eller talespråk). Vi var altså de mest språkmektige ;-)

Huff, nå prater jeg meg helt bort, men håper du fikk med deg essensen

Interessant lesing, togli!

[mariaflyfly]

Det stemmer nok det, ja. Det har jo også blitt slik at de døve foreldrene som velger å takke nei til CI for sitt barn, risikerer å bli anmeldt til barnevernet for omsorgssvikt :-(

De aller fleste døve barn har hørende foreldre og det er jo logisk at disse foreldrene velger CI for sitt barn (jeg hadde nok heller ikke nølt om jeg selv var hørende, for da hadde jeg jo tenkt at det å være døv måtte være ganske så trist )

Mange av disse foreldrene har kun kontakt med audiopedagoger (adioped.utdanningen i Norge er bygget opp av folk er tegnspråkmotstandere - sånn satt på spissen;)) og med legene som opererer inn CI. De fleste av dem får ganske ensidig informasjon som går ut på å ikke "forvirre" barnet med å bruke tegnspråk i tillegg til talen. Barnet må konsentrere seg om et språk osv. Dessuten er de visst redde for at barnet skal velge "letteste" utvei og kreve tegnspråk som kommunikasjonsform hvis de først får smaken på det språket.

Med CI blir man aldri "hørende". Man vil i beste fall fungere som moderat tunghørt når man har på seg apparatet.

Det man ser idag er at kompetansesentraene for døve stadig vekk får inn CI-barn som snart skal begynne på skolen og som ikke har noe særlig til språk å snakke om, nettopp fordi foreldrene har hørt på "ekspertene" og valgt kun talespråk. Noen "eksperter" mener sågar at "veien blir til mens man går", dvs at man skal bruke kun tale til ungene og dersom man etter noen år ser at dette ikke fungerer, så kan man begynne med tegn. En slik uttalelse vitner om lite pedagogiske kunnskaper synes nå jeg...

Min mening er at CI-barn må få tilgang til _begge_ språk. de må få "bade" i språk. Barn er ikke dumme, ei heller døve barn. To språk fikser de bra!

Så til det egentlige spm ditt

Pr. idag kjenner jeg til mange ensomme CI-døve rundt om i landet. De kjenner kanskje ingen andre med CI og er litt utenfor i lokalsamfunnet. Dette medfører både dårlig selvtillit og dårligere levekår. Tipper vi vil få svært mange uføretrygdede CI-døve med årene. Mange vil selvsagt klare seg veldig bra også, men jeg tror mange vil få problemer. Det er bare å se på alle de voksne tunghørte som sliter i Norge det..... Jeg sammenligner nåtidens døve CI-barn med denne gruppen.

Det er en mulighet for at døvemiljøet vil bli mindre med årene, men på den annen side er jeg vant til at mange tunghørte finner døvemiljøet når de blir voksne og selv kan velge. Kanskje blir det også slik med CI-barna når de vokser til?

Jeg tror også muligens at NMT (norsk med tegnstøtte, tegn til tale) vil bli mer utbredt med årene, men forskere mener at tegnspråk uansett ikke vil dø ut.

I helga var jeg på en stor fest sammen med 150 tunghørte. Dette var et studie verdt De eldste av dem (rundt 50-60 år gamle) kommuniserte med lite tegn. De sleit når musikken sto høyt på og de snakka vel snart kjevene ut av ledd (tydelige munnbevegelser). De gikk på skolen på den tiden tegnspråk var forbudt. I min aldersgruppe (fra 30-45) kunne ca halvparten tegnspråk og den resterende halvparten brukte enten bare tegnspråk, NMT eller bare talespråk. Hvem tror du sleit mest? Jo, helt klart de som brukte bare talespråk. De ble slitne av å følge med. Slik var det også for mange av de som brukte NMT. Jeg kunne se at de sleit når musikken var høyt på, når mange prata i munnen på hverandre - eller når batteriet på CI'en eller apparatet gikk tomt *ler*

Vi som brukte tegnspråk eller som kunne veksle mellom alle tre språkformene hadde det klart lettest. Vi storkoste oss og prata helt uanstrengt - og vi fungerte som tolker for de av oss som ikke oppfatta det ene språket (tegnspråk eller talespråk). Vi var altså de mest språkmektige ;-)

Huff, nå prater jeg meg helt bort, men håper du fikk med deg essensen

Spennende å lese det du skriver, togli. Kom til å tenke på en ting:

''De fleste av dem får ganske ensidig informasjon som går ut på å ikke "forvirre" barnet med å bruke tegnspråk i tillegg til talen. Barnet må konsentrere seg om et språk osv. Dessuten er de visst redde for at barnet skal velge "letteste" utvei og kreve tegnspråk som kommunikasjonsform hvis de først får smaken på det språket.

''

Dette minner meg om da broren min og jeg vokste opp på 70- og 80-tallet som barn av foreldre med to forskjellige morsmål. Foreldrene våre ville i utgangspunktet at vi skulle bli tospråklige, men siden fagfolk da var av den oppfatningen at barn ville bli språkforvirret og ikke lære noen av språkene skikkelig, valgte de å høre på dem og holdt seg bare til norsk. Heldigvis veit fagpersoner bedre i dag. Gjelder ikke dette audiopedagoger, eller er det annerledes med tegnspråk enn et annet talespråk?

[Gjest togli]

Hehe, jeg vet ikke hvem du er, og du vet ikke hvem jeg er her på dol i forhold til rl (håper jeg). Mulig vi har møttes, lite lite miljø ja.

Kult at vi er enige, det er en vanskelig vurdering å ta tror jeg....håper det aldri blir et reelt valg! Er nok en del døve som ikke ville vært enig med meg da. Og noen som er det..... er ikke så mye i døvemiljøet lenger.

Tror det er greit at vi ikke vet hvem hverandre er her jeg, selv om vi muligens har møttes.... :-)

Sant nok ;-) Men artig å ha deg her inne også

[Gjest togli]

Spennende å lese det du skriver, togli. Kom til å tenke på en ting:

''De fleste av dem får ganske ensidig informasjon som går ut på å ikke "forvirre" barnet med å bruke tegnspråk i tillegg til talen. Barnet må konsentrere seg om et språk osv. Dessuten er de visst redde for at barnet skal velge "letteste" utvei og kreve tegnspråk som kommunikasjonsform hvis de først får smaken på det språket.

''

Dette minner meg om da broren min og jeg vokste opp på 70- og 80-tallet som barn av foreldre med to forskjellige morsmål. Foreldrene våre ville i utgangspunktet at vi skulle bli tospråklige, men siden fagfolk da var av den oppfatningen at barn ville bli språkforvirret og ikke lære noen av språkene skikkelig, valgte de å høre på dem og holdt seg bare til norsk. Heldigvis veit fagpersoner bedre i dag. Gjelder ikke dette audiopedagoger, eller er det annerledes med tegnspråk enn et annet talespråk?

Det er visst endel annerledes, ja ;-)

Det rare er at Sverige alltid har ligget et stort steg foran Norge når det gjelder kommunikasjonsform for døve etc. Man har jo "krangla" om hvilken kommunikasjonsform som er best i over 200 år nå! Vi har hatt perioder der tegnspråk har vært forbudt og perioder der døve skulle bruke norsk med tegnstøtte (tegn til tale) og perioder der man skulle bruke tegnspråknorsk (et tegn for hvert eneste norske ord). Tilsutt fant man vel endelig ut at tegnspråk var den eneste kommunikasjonsformen der døve fikk fullt utbytte kommunikasjonsmessig og endelig lærte noe mer her i livet enn å knote på et mer eller mindre forståelig talespråk

Pga at CI kom (og hvem var mest lykkelig over at CI ble oppfunnet? Jo, de hørende Og selvsagt de døvblitte ), er vi nå nesten tilbake til scratch. Nå skal vi sikkert bruke ca 200 år på å igjen prøve ut hvilke kommunikasjonsformer som egner seg best for de med CI ;-)

Jeg har hørt at i Sverige krever faktisk foreldre av tunghørte barn at deres barn skal få tilgang på tegnspråk på lik linje med talespråk. I USA går "alle" overambisiøse foreldre på tegnspråkkurs med sine hørende babyer, nettopp fordi de mener å ha funnet ut at babyene faktisk da blir tidligere ute og mer intelligente enn andre barn

Hvorfor er vi så treige i Norge? Hvorfor kan vi ikke stole på andre lands resultater? Talespråk er visst alfa og omega - og du skulle sett hvor mye ros taleferdige døve får - enten de har noe annet å fare med eller ikke *himle*

Det er ikke fullt så mye ros å dele ut til superintelligente døve med dårlig talespråk..... *æææææ* Nå tok engasjementet mitt fyr igjen

For all del - jeg er _ikke_ imot CI (har det jo selv også). Det jeg er imot er at foreldre skal få så ensidig informasjon at de tror talespråk er det eneste saliggjørende. Jeg mener helt bestemt at CI-barn må få tilgang til _begge_ språk - først da vil de få optimale muligheter her i livet

[Gjest mandolina]

Det er visst endel annerledes, ja ;-)

Det rare er at Sverige alltid har ligget et stort steg foran Norge når det gjelder kommunikasjonsform for døve etc. Man har jo "krangla" om hvilken kommunikasjonsform som er best i over 200 år nå! Vi har hatt perioder der tegnspråk har vært forbudt og perioder der døve skulle bruke norsk med tegnstøtte (tegn til tale) og perioder der man skulle bruke tegnspråknorsk (et tegn for hvert eneste norske ord). Tilsutt fant man vel endelig ut at tegnspråk var den eneste kommunikasjonsformen der døve fikk fullt utbytte kommunikasjonsmessig og endelig lærte noe mer her i livet enn å knote på et mer eller mindre forståelig talespråk

Pga at CI kom (og hvem var mest lykkelig over at CI ble oppfunnet? Jo, de hørende Og selvsagt de døvblitte ), er vi nå nesten tilbake til scratch. Nå skal vi sikkert bruke ca 200 år på å igjen prøve ut hvilke kommunikasjonsformer som egner seg best for de med CI ;-)

Jeg har hørt at i Sverige krever faktisk foreldre av tunghørte barn at deres barn skal få tilgang på tegnspråk på lik linje med talespråk. I USA går "alle" overambisiøse foreldre på tegnspråkkurs med sine hørende babyer, nettopp fordi de mener å ha funnet ut at babyene faktisk da blir tidligere ute og mer intelligente enn andre barn

Hvorfor er vi så treige i Norge? Hvorfor kan vi ikke stole på andre lands resultater? Talespråk er visst alfa og omega - og du skulle sett hvor mye ros taleferdige døve får - enten de har noe annet å fare med eller ikke *himle*

Det er ikke fullt så mye ros å dele ut til superintelligente døve med dårlig talespråk..... *æææææ* Nå tok engasjementet mitt fyr igjen

For all del - jeg er _ikke_ imot CI (har det jo selv også). Det jeg er imot er at foreldre skal få så ensidig informasjon at de tror talespråk er det eneste saliggjørende. Jeg mener helt bestemt at CI-barn må få tilgang til _begge_ språk - først da vil de få optimale muligheter her i livet

I Internasjonal sammenheng har jeg møtt en nederlandsk jente, som behersker nederlandsk tegnspråk, nederlandsk talespråk og engelsk talespråk, og hun leser på munnen nederlandsk og engelsk.

Hvorfor skulle døve barn ikke kunne beherske både norsk tegnspråk og norsk talespråk. Det må vel være best å være allsidig.

Norske hørende barn skal jo kunne beherske to fremmedspråk ved siden av både norsk bokmål og nynorsk.

Døve barn er ikke mindre intelligente enn hørende barn, de vil med letthet kunne lære både og.

Hilsen

[Gjest togli]

I Internasjonal sammenheng har jeg møtt en nederlandsk jente, som behersker nederlandsk tegnspråk, nederlandsk talespråk og engelsk talespråk, og hun leser på munnen nederlandsk og engelsk.

Hvorfor skulle døve barn ikke kunne beherske både norsk tegnspråk og norsk talespråk. Det må vel være best å være allsidig.

Norske hørende barn skal jo kunne beherske to fremmedspråk ved siden av både norsk bokmål og nynorsk.

Døve barn er ikke mindre intelligente enn hørende barn, de vil med letthet kunne lære både og.

Hilsen

Fortell det til "forstå-seg-på'erne" ;-)

Jeg tror endel henger litt igjen fra gammelt av. Når tegnspråknorskperioden kom på begynnelsen av -70-tallet, gikk de hørende døvelærerne inn og endret på de døve barnas tegnspråk. De fikk barna til å tro at det og det tegnet var "feil" eller "mindre pent". I norsk tegnspråk har vi f.eks. et tegn for "høst" og et tegn for "vinter". Disse to tegnene har samme håndform og samme artikulasjonssted (befinner seg på samme sted i tegnrommet), men litt ulik bevegelse. Denne ulikheten i bevegelse så ikke de hørende som kom inn i bildet og de tenkte nok da at de stakkars døve ikke visste forskjell på "vinter" og "høst". Dermed laga de to andre tegn for disse årstidene og instruerte barna til å bruke dem. De gamle tegnene var nemlig ikke like "pene" iflg de hørende........ Nå har vi heldigvis tatt tilbake tegnene som er "våre"

Det har også vært slik at mange døve har hatt en følelse av å være "dummere" enn de hørende. Det er ikke så veldig mange år siden jeg opplevde å sitte sammen med en gjeng døve og diskutere et hett tema. Når den ene døve sa: "Jammen, det har en hørende sagt!", så var diskusjonen over. Den hørende hadde selvsagt fasiten....

Nå opplever jeg heldigvis at vi døve er flinkere til å stå opp og forsvare oss. De fleste døve føler seg ikke mindre intelligente enn de hørende og vi føler vi har fått aksept for vårt språk ved at det nå i år ble godkjent som det fjerde offisielle språket i Norge

Jeg håper denne gode trenden vil fortsette, selv om vi nå har CI-spøkelset hengende over oss