Så rakner jeg litt igjen...

[fudge]

Nå er det rot i sekken igjen... Jeg har ikke vært særlig flink til å rydde i det siste.

Egentlig føler jeg at ting er på riktig plass i hodet.. Tingene er liksom avklart og alt går jo veldig fint! ... så jeg har kanskje klamret meg til finheten litt for lenge og unngått å se i sekken.

Men så skjer det ting som trigger på nytt.. som henter frem gamle, vonde følelser og handlingsmønstre. Ting jeg ikke hadde forutsett.

Plutselig står jeg midt i den gamle veien og kjenner meg motløs over tanken på å gå opp denne bakken enda en gang til. Har jeg ikke gjort dette nok ganger snart?

Det er rotete i hodet og krøllete i hjertet... :-(

[fudge]

Åh, jeg ønsket så veldig at det var noen gamle kjente her nå...

Men det er jo på en annen side også godt at det ikke er gamle kjente her.

[frosken]

Åh, jeg ønsket så veldig at det var noen gamle kjente her nå...

Men det er jo på en annen side også godt at det ikke er gamle kjente her.

Hei:-)

Kan det hjelpe deg å evt. skrive på psykiatriforumet de periodene det er litt tomt her inne?

Jeg husker godt nicket ditt, men vet lite om historien din siden jeg ikke følger med på dette forumet.

[fudge]

Hei:-)

Kan det hjelpe deg å evt. skrive på psykiatriforumet de periodene det er litt tomt her inne?

Jeg husker godt nicket ditt, men vet lite om historien din siden jeg ikke følger med på dette forumet.

Hei :-)

Jeg trengte vel egentlig bare å høre noen ord fra noen som vet hvordan det er å tråkke seg opp den samme tunge bakken gang etter gang. Uten å måtte si noe utdypende om min historie ut over at det er dette forumet jeg skriver på.

Men jeg vet jo alt dette egentlig... Har gått denne veien mange ganger og vet at jeg kommer opp igjen. Av og til er det bare mer trøst i andres ord enn ens egne.

Ellers tusen takk for et godt forslag :-)

[skal]

Tror jeg vet litt... Innimellom tenker jeg at jeg ikke orker få det bra, for det er så tungt og kontrasten blir så stor når man "detter dit".

Men det er ikke samme bakken. Den ligner litt, men det er litt lettere, litt raskere hver gang. Men vet ikke om jeg våger håpe på at man noensinne slipper helt unna..

Men en forsiktig nettklem og varme tanker herfra iallfall!

[frosken]

Hei :-)

Jeg trengte vel egentlig bare å høre noen ord fra noen som vet hvordan det er å tråkke seg opp den samme tunge bakken gang etter gang. Uten å måtte si noe utdypende om min historie ut over at det er dette forumet jeg skriver på.

Men jeg vet jo alt dette egentlig... Har gått denne veien mange ganger og vet at jeg kommer opp igjen. Av og til er det bare mer trøst i andres ord enn ens egne.

Ellers tusen takk for et godt forslag :-)

Jeg svarte deg vel bare fordi jeg kjente igjen nicket ditt og jo som du sier vet hvilket forum du skriver på. Husker hvor aktivt dette forumet var for en del år siden, og tenkte at det kanskje kjentes litt "ensomt" ut å skrive her uten at noen svarte.

Håper du får en god dag i dag:-)

[frosken]

Tror jeg vet litt... Innimellom tenker jeg at jeg ikke orker få det bra, for det er så tungt og kontrasten blir så stor når man "detter dit".

Men det er ikke samme bakken. Den ligner litt, men det er litt lettere, litt raskere hver gang. Men vet ikke om jeg våger håpe på at man noensinne slipper helt unna..

Men en forsiktig nettklem og varme tanker herfra iallfall!

Bra at du dukket opp, skal :-)

[fudge]

Jeg svarte deg vel bare fordi jeg kjente igjen nicket ditt og jo som du sier vet hvilket forum du skriver på. Husker hvor aktivt dette forumet var for en del år siden, og tenkte at det kanskje kjentes litt "ensomt" ut å skrive her uten at noen svarte.

Håper du får en god dag i dag:-)

Jeg satt veldig stor pris på svaret ditt :-)

Det er rart hvordan noen ord på en skjerm kan få en til å føle seg litt mindre alene.

[fudge]

Tror jeg vet litt... Innimellom tenker jeg at jeg ikke orker få det bra, for det er så tungt og kontrasten blir så stor når man "detter dit".

Men det er ikke samme bakken. Den ligner litt, men det er litt lettere, litt raskere hver gang. Men vet ikke om jeg våger håpe på at man noensinne slipper helt unna..

Men en forsiktig nettklem og varme tanker herfra iallfall!

Tusen takk for ordene dine, skal!

Du har jo helt rett.. det er ikke den samme bakken. Den er kortere og slakere for hver gang. Jeg kan enda huske det uovervinnelige fjellet foran meg, og dette fjellet har jeg faktisk klatret ganske høyt opp i flere ganger :-)

Det er bare følelsene... nummenheten, uroen, frykten og angsten som slår som en vegg mot meg - og jeg tenker at jeg vil ikke dit igjen!

Men jeg vet jo at jeg av og til må dykke ned og hente opp noe drit som må snus og vendes på før det blir lagt tilbake på riktig plass igjen.

Det er bare så lenge siden jeg dykket at jeg i mellomtiden har forlagt dykkerdrakten...

[Glimtipper]

Som skal sier, det er ikke den samme bakken. Det bare føles slik. Det er som å trene. Du går en viss strekning med jevne mellomrom. For hver gang vil styrken, uutholdeligheten og erfaringen øke.

Det er nok mange som føler på disse opp- og nedturene. Men du har, om ikke annet, fått perspektiv! Det er verdifullt, det. Du vet at ting vil bli bedre, kanskje du til og med vet hva du må gjøre for å komme høyere opp igjen?

Sender over en klem. Det er alt jeg kan gjøre.

[skal]

Tusen takk for ordene dine, skal!

Du har jo helt rett.. det er ikke den samme bakken. Den er kortere og slakere for hver gang. Jeg kan enda huske det uovervinnelige fjellet foran meg, og dette fjellet har jeg faktisk klatret ganske høyt opp i flere ganger :-)

Det er bare følelsene... nummenheten, uroen, frykten og angsten som slår som en vegg mot meg - og jeg tenker at jeg vil ikke dit igjen!

Men jeg vet jo at jeg av og til må dykke ned og hente opp noe drit som må snus og vendes på før det blir lagt tilbake på riktig plass igjen.

Det er bare så lenge siden jeg dykket at jeg i mellomtiden har forlagt dykkerdrakten...

*sender over splitterny tørrdrakt m dykkermaske og stor oksygentank*

(psst, også ligger det en kvikklunsj i høyre innerlomme)

[Gjest xbellax]

Kjære deg, lenge siden jeg har sett deg her. Du har fått så mange kloke og gode svar fra de som selv har opplevd dette, så jeg vil bare gi deg en varm og trygg klem.. (og riste deg litt for at du ikke stikker innom dol oftere!). Ta inderlig godt vare på deg..

[fudge]

Kjære deg, lenge siden jeg har sett deg her. Du har fått så mange kloke og gode svar fra de som selv har opplevd dette, så jeg vil bare gi deg en varm og trygg klem.. (og riste deg litt for at du ikke stikker innom dol oftere!). Ta inderlig godt vare på deg..

Snälla bella... *klemmepå*

Jeg savner deg.

[Sør]

Hei fudge,

Ville bare sende deg en hilsen, og håper at det går bedre med deg nå enn da du skrev det innlegget?

Jeg er sjeldent her nå, men stikker innom av og til.

Ta vare på deg selv, fine deg!

*klem*