Om å sladre på utroskap

[Gjest Valnøtt]

De siste dagene har vi diskutert telefonen rtgx tok til sin kjærestes samboer.

Diskusjonen har båret kraftig preg av om det var hensynsløst av henne å sladre på bedrageren eller ikke. Og på hva som var riktig gjort overfor den kvinnen som delte adresse med fyren eller ikke.

Men jeg lurer på en ting etter å ha lest og deltatt i diskusjonen:

Hva med rtgx sine følelser i dette? Er ikke de viktige?

Slik situasjonen var så satt hun der med en løgnaktig fyr som påsto at han kanskje skulle velge å gå fra samboeren for å bli sammen med rtgx. Rtgx hadde sterke kvaler av tvil og usikkerhet. På den ene siden var fyren uten tvil ikke ledig. På den annen side hevdet han at han var så og si ferdig med samboeren sin og kanskje på vei ut.

Rtgx var glad i fyren. Hun ville fryktelig gjerne fortsette som kjæresten hans. Hun visste ikke at han var opptatt da hun traff ham heller, så hun var i god tro.

Så satt hun der da - tvilende og gråtende og usikker. Til slutt valgte hun å legge kortene på bordet og konkluderte med at det er visst på tide at alle er ærlige her. Dermed ringte hun samboeren og fortalte hva som sto på. Hvis fyren hadde snakket sant til rtgx så skulle dette gått ganske bra. Fyren hadde faktisk sagt til rtgx at samboeren var fortalt om henne!!!

Dermed er det fyren her som har laget hele spetakkelet - ikke rtgx. Hun har trodd på denne dusten - og handlet ut fra dette.

Nå viste det seg jo at fyren ikke har sagt to sanne setninger på rad i hele sitt liv, og dette ble avdekket gjennom telefonen rtgx hadde med hans samboer.

Jeg mener at rtgx faktisk var i full rett til å ta denne samtalen. Hun var ikke noen som var villig til å være elskerinne som godtok å plukke opp restene etter denne mannen. Hun var tydelig hele veien på at hun ville være kjæresten hans - og alene i den rollen. Han forklarte at det kunne nok gå fint å bli og at samboeren hans var informert. Det er ikke hennes ansvar at han løy om dette også.

Etter samtalen ble hun fri fra tilliten til fyren og kan nå gå videre i livet sitt. Det synes jeg er bra, og det er helt greit at det kostet en krangel hjemme hos denne fyren. Hans bedrag - hans problem. Rtgx hadde et ansvar for å ta seg selv på alvor også.

Men mener dere som sier at man ikke kan ta en sånn samtale at rtgx skulle gått der med tvilen og usikkerheten sin videre? At hun skulle stått med følelsen av å miste den store, store følelsen det er å være alvorlig forelsket uten å få lov til å rydde opp i tankene sine fordi hun skulle ta hensyn til samboeren og til fyren fremfor seg selv?

[Aliza1365380759]

Jeg personlig synes man bør skille mellom to ulike situasjoner her. Jenter som _vet_ at de holder på med en fyr som er opptatt får ingen sympati hos meg, da de selv har valgt å gå inn i et forhold som bygger på løgner. Å være så naiv at man starter et forhold til en mann som "snart" er ledig er vel noe av det dummeste man kan gjøre, har jeg inntrykk av. Man setter seg selv lagelig til for hugg, med viten og vilje. Jenter som derimot tror de er kjæresten til fyren, og så viser det seg etter lang tid at han absolutt ikke er ledig er en helt annen sak.. Da er jo de også et offer for hans løgner og manipulasjon, på samme måte som jenta som sitter hjemme og venter på at fyren skal komme hjem er det. Det er ikke dermed sagt at jeg ville likt å få en telefon fra denne jenta om at kjæresten min var kjæresten hennes også, men hvis det var den eneste muligheten til å få sannheten på bordet, så tror jeg at jeg ville foretrukket å få denne telefonen framfor å fortsette å leve i uvisshet.

[Luska]

Jeg har ikke lest hele tråden vedr. hun som ringte samboeren, kun enkelte innlegg. I utgangspunktet syns jeg det var greit at hun gjorde som hun gjorde.

Det jeg syns er utslagsgivende, er jo hvilket motiv man har når man tar en slik telefon.

Tar man telefonen fordi man er bitter og fylt av hat til mannen, som en slags hevn, så syns jeg ikke dette virker som en sympatisk person. Da handles det ut fra egoisme.

Er hensikten derimot å advare mannens samboer, gjør man jo denne kvinnen en tjeneste, selv om livet hennes kanskje blir snudd på hodet, men det er jo en annen sak.

I begge tilfeller oppnås det samme: samboeren får vite. Men som sagt, så kommer det an på hensikten til vedkommende hva jeg syns om handlingen eller ikke.

[morsan]

Jeg personlig synes man bør skille mellom to ulike situasjoner her. Jenter som _vet_ at de holder på med en fyr som er opptatt får ingen sympati hos meg, da de selv har valgt å gå inn i et forhold som bygger på løgner. Å være så naiv at man starter et forhold til en mann som "snart" er ledig er vel noe av det dummeste man kan gjøre, har jeg inntrykk av. Man setter seg selv lagelig til for hugg, med viten og vilje. Jenter som derimot tror de er kjæresten til fyren, og så viser det seg etter lang tid at han absolutt ikke er ledig er en helt annen sak.. Da er jo de også et offer for hans løgner og manipulasjon, på samme måte som jenta som sitter hjemme og venter på at fyren skal komme hjem er det. Det er ikke dermed sagt at jeg ville likt å få en telefon fra denne jenta om at kjæresten min var kjæresten hennes også, men hvis det var den eneste muligheten til å få sannheten på bordet, så tror jeg at jeg ville foretrukket å få denne telefonen framfor å fortsette å leve i uvisshet.

Jeg synes du har veldig mange vettuge poenger her.

[Gjest Valnøtt]

Jeg personlig synes man bør skille mellom to ulike situasjoner her. Jenter som _vet_ at de holder på med en fyr som er opptatt får ingen sympati hos meg, da de selv har valgt å gå inn i et forhold som bygger på løgner. Å være så naiv at man starter et forhold til en mann som "snart" er ledig er vel noe av det dummeste man kan gjøre, har jeg inntrykk av. Man setter seg selv lagelig til for hugg, med viten og vilje. Jenter som derimot tror de er kjæresten til fyren, og så viser det seg etter lang tid at han absolutt ikke er ledig er en helt annen sak.. Da er jo de også et offer for hans løgner og manipulasjon, på samme måte som jenta som sitter hjemme og venter på at fyren skal komme hjem er det. Det er ikke dermed sagt at jeg ville likt å få en telefon fra denne jenta om at kjæresten min var kjæresten hennes også, men hvis det var den eneste muligheten til å få sannheten på bordet, så tror jeg at jeg ville foretrukket å få denne telefonen framfor å fortsette å leve i uvisshet.

Ja - også mener jeg at den jenta som sitter der ute og tror at kjæresten nårsomhelst kommer med kofferten og som tror at samboeren er vel informert om henne også har rett på å få avklart ting?

[Aggathe]

Jeg tror jeg hadde gitt mannen et ultimatum, enten går du hjem og forteller det, eller så ringer jeg.

Hadde jeg oppriktig vært glad i fyren og ville hatt han hadde jeg iallefall ikke turt å blande meg inn i forholdet med å ringt, da skulle jeg vært rimelig bitter og hevngjerrig iallefall!

Ellers sladrer jeg på utroskap visst det er noen av mine nærmeste venner som blir bedratt, men sladrer ikke om det er min venninne som bedrar.

Har lært meg til at man sparer seg selv og mange ved at man holder litt kjeft, og jeg blander meg minst mulig.

Men finnest det en intrige i vennekretsen så kan du banne på at jeg i et eller annet ledd blir dratt inn, jeg har brukt utallige timer på å vikle meg ut av ting jeg ikke aner hvordan jeg i utgangspunktet ble blandet inn i, helt håpløst!

[Gjest Valnøtt]

Jeg har ikke lest hele tråden vedr. hun som ringte samboeren, kun enkelte innlegg. I utgangspunktet syns jeg det var greit at hun gjorde som hun gjorde.

Det jeg syns er utslagsgivende, er jo hvilket motiv man har når man tar en slik telefon.

Tar man telefonen fordi man er bitter og fylt av hat til mannen, som en slags hevn, så syns jeg ikke dette virker som en sympatisk person. Da handles det ut fra egoisme.

Er hensikten derimot å advare mannens samboer, gjør man jo denne kvinnen en tjeneste, selv om livet hennes kanskje blir snudd på hodet, men det er jo en annen sak.

I begge tilfeller oppnås det samme: samboeren får vite. Men som sagt, så kommer det an på hensikten til vedkommende hva jeg syns om handlingen eller ikke.

Hun her satt jo i sterk tvil og trodde at samboeren visste om henne, og at forholdet til fyren der hjemme var dødt. Så viste det seg da hun ringte at "jobbreisen" fyren skulle på denne uka var sydentur i kjærlighetens store tegn med samboeren...

Jeg synes hun fortjente å få den oppklaringen jeg. Så får det være opp til fyren å rydde i alle løgnene sine, og opp til samboeren hans å tro på dem eller ikke.

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror jeg hadde gitt mannen et ultimatum, enten går du hjem og forteller det, eller så ringer jeg.

Hadde jeg oppriktig vært glad i fyren og ville hatt han hadde jeg iallefall ikke turt å blande meg inn i forholdet med å ringt, da skulle jeg vært rimelig bitter og hevngjerrig iallefall!

Ellers sladrer jeg på utroskap visst det er noen av mine nærmeste venner som blir bedratt, men sladrer ikke om det er min venninne som bedrar.

Har lært meg til at man sparer seg selv og mange ved at man holder litt kjeft, og jeg blander meg minst mulig.

Men finnest det en intrige i vennekretsen så kan du banne på at jeg i et eller annet ledd blir dratt inn, jeg har brukt utallige timer på å vikle meg ut av ting jeg ikke aner hvordan jeg i utgangspunktet ble blandet inn i, helt håpløst!

Og han her hadde jo sagt at han hadde fortalt samboeren om henne. Jeg mener hun da ikke var hensynsløs med å ta den telefonen. Hun har da følelser selv også.

Men ja - jeg ville heller ikke sladret på en venninne som bedro sin mann. Men jeg ville tatt en alvorlig prat med henne om hva jeg mente om dette.

Jeg har lagt ned ganske mye jobb i å ikke være den som dras inn i sånt rot bestandig. Jeg orker ikke å bære de hemmelighetene der for noen.

[Luska]

Hun her satt jo i sterk tvil og trodde at samboeren visste om henne, og at forholdet til fyren der hjemme var dødt. Så viste det seg da hun ringte at "jobbreisen" fyren skulle på denne uka var sydentur i kjærlighetens store tegn med samboeren...

Jeg synes hun fortjente å få den oppklaringen jeg. Så får det være opp til fyren å rydde i alle løgnene sine, og opp til samboeren hans å tro på dem eller ikke.

Ja, jeg mener som deg, at hun gjorde rett i dette tilfellet.

[trollemor;o)]

Jeg har skiftet mening nå, hun gjorde det rette.

[Aliza1365380759]

Ja - også mener jeg at den jenta som sitter der ute og tror at kjæresten nårsomhelst kommer med kofferten og som tror at samboeren er vel informert om henne også har rett på å få avklart ting?

Ja, der er jeg enig med deg! Hadde det vist seg at kjæresten min også er kjæresten til ei anna jente, som han har ført bak lyset på samme måte som meg, hadde jeg nok følt et behov for å avklare ting med henne også. I en slik situasjon er det jo _han_ som er drittsekken, ingen av jentene! Dermed synes jeg hensyn til hans ve og vel faller bort, selv om det ikke åpner for aksept av hevnaksjoner mot ham.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har skiftet mening nå, hun gjorde det rette.

Jøss - hva er dette? En doler med ikke-bastante meninger.....?

Jeg er enig med deg i at en elskerinne som har tasset seg innpå en som er godt gift og som ringer kona når hun blir dumpet for å hevne seg, ikke er av de yndigste blomstene i hagen. Selvom jeg vel også der mener at det er den utro mannen som er den største synderen.

Men denne her løy så bra at hun måtte få ta i bruk de midlene hun trengte for å få vasket ham ut av følelsene.

[Gjest Elextra]

Jeg har ikke lest hele tråden vedr. hun som ringte samboeren, kun enkelte innlegg. I utgangspunktet syns jeg det var greit at hun gjorde som hun gjorde.

Det jeg syns er utslagsgivende, er jo hvilket motiv man har når man tar en slik telefon.

Tar man telefonen fordi man er bitter og fylt av hat til mannen, som en slags hevn, så syns jeg ikke dette virker som en sympatisk person. Da handles det ut fra egoisme.

Er hensikten derimot å advare mannens samboer, gjør man jo denne kvinnen en tjeneste, selv om livet hennes kanskje blir snudd på hodet, men det er jo en annen sak.

I begge tilfeller oppnås det samme: samboeren får vite. Men som sagt, så kommer det an på hensikten til vedkommende hva jeg syns om handlingen eller ikke.

Enig med deg.

[trollemor;o)]

Jøss - hva er dette? En doler med ikke-bastante meninger.....?

Jeg er enig med deg i at en elskerinne som har tasset seg innpå en som er godt gift og som ringer kona når hun blir dumpet for å hevne seg, ikke er av de yndigste blomstene i hagen. Selvom jeg vel også der mener at det er den utro mannen som er den største synderen.

Men denne her løy så bra at hun måtte få ta i bruk de midlene hun trengte for å få vasket ham ut av følelsene.

Haha, den har jeg hørt før;o) Nei jeg er ikke en slik en som absolutt ikke kan skifte mening.

[Gjest Valnøtt]

Haha, den har jeg hørt før;o) Nei jeg er ikke en slik en som absolutt ikke kan skifte mening.

Ehm... Jeg er nok redd jeg kan bli bedre der :-)

[Shova]

Jeg mener at trådstarteren utviste stor omsorg overfor kjærestens samboer!

Jeg ville blitt veldig takknemlig for en slik telefonsamtale, og for at jeg faktisk kunne ta et valg i en slik situasjon.

[Gjest Valnøtt]

Jeg mener at trådstarteren utviste stor omsorg overfor kjærestens samboer!

Jeg ville blitt veldig takknemlig for en slik telefonsamtale, og for at jeg faktisk kunne ta et valg i en slik situasjon.

Jeg synes også det i dette tilfellet. Men om så ikke hadde vært så mener jeg fortsatt at rtgx hadde rett til å ta vare på sine egne følelser og sjekke om denne lyvende sniken snakket sant eller ikke. Så får det være han som skal ta til etterretning om hvorvidt det er kjempelurt å lyve og bedre på den måten for å få krydret sexlivet sitt litt.

[morsan]

Jeg synes også det i dette tilfellet. Men om så ikke hadde vært så mener jeg fortsatt at rtgx hadde rett til å ta vare på sine egne følelser og sjekke om denne lyvende sniken snakket sant eller ikke. Så får det være han som skal ta til etterretning om hvorvidt det er kjempelurt å lyve og bedre på den måten for å få krydret sexlivet sitt litt.

''mener jeg fortsatt at rtgx hadde rett til å ta vare på sine egne følelser og sjekke om denne lyvende sniken snakket sant eller ikke.''

Jeg har stor forståelse for rtgx sitt behov her, og sett fra hennes ståsted var telefonsamtalen helt avgjørende: Hun kunne endelig legge bak seg de første drømmene og tankene om at han ville velge henne fremfor samboeren.

Telefonsamtalen var derfor helt berettiget sett fra rtgx sitt ståsted.

Men jeg synes at man bør være forsiktig med å samtidig anta at dette _også_ var det beste sett fra samboerens ståsted. Vi vet ingenting om henne eller hva han har sagt og ikke sagt osv.

Det går an å ha to tanker på én gang - at handlingen kan la seg rettferdiggjøre fra ett ståsted samtidig som man ikke vet om den lar seg rettferdiggjøre fra et annet ståsted.

[Gjest Valnøtt]

''mener jeg fortsatt at rtgx hadde rett til å ta vare på sine egne følelser og sjekke om denne lyvende sniken snakket sant eller ikke.''

Jeg har stor forståelse for rtgx sitt behov her, og sett fra hennes ståsted var telefonsamtalen helt avgjørende: Hun kunne endelig legge bak seg de første drømmene og tankene om at han ville velge henne fremfor samboeren.

Telefonsamtalen var derfor helt berettiget sett fra rtgx sitt ståsted.

Men jeg synes at man bør være forsiktig med å samtidig anta at dette _også_ var det beste sett fra samboerens ståsted. Vi vet ingenting om henne eller hva han har sagt og ikke sagt osv.

Det går an å ha to tanker på én gang - at handlingen kan la seg rettferdiggjøre fra ett ståsted samtidig som man ikke vet om den lar seg rettferdiggjøre fra et annet ståsted.

Enig.

Om dette var saliggjørende eller veldig sårende for samboeren vet vi ikke, og kan da ikke konkludere heller. Men at det får være fyren sitt problem og ikke rtgx mener jeg bestemt.

Han har skapt denne situasjonen for disse kvinnene - han må rydde i den. Og de som står i den har rett til å gjøre det de trenger for å slippe unna.

[mrxx]

''mener jeg fortsatt at rtgx hadde rett til å ta vare på sine egne følelser og sjekke om denne lyvende sniken snakket sant eller ikke.''

Jeg har stor forståelse for rtgx sitt behov her, og sett fra hennes ståsted var telefonsamtalen helt avgjørende: Hun kunne endelig legge bak seg de første drømmene og tankene om at han ville velge henne fremfor samboeren.

Telefonsamtalen var derfor helt berettiget sett fra rtgx sitt ståsted.

Men jeg synes at man bør være forsiktig med å samtidig anta at dette _også_ var det beste sett fra samboerens ståsted. Vi vet ingenting om henne eller hva han har sagt og ikke sagt osv.

Det går an å ha to tanker på én gang - at handlingen kan la seg rettferdiggjøre fra ett ståsted samtidig som man ikke vet om den lar seg rettferdiggjøre fra et annet ståsted.

''Jeg har stor forståelse for rtgx sitt behov her, og sett fra hennes ståsted var telefonsamtalen helt avgjørende: Hun kunne endelig legge bak seg de første drømmene og tankene om at han ville velge henne fremfor samboeren.''

Hvorfor er det avgjørende å ta denne telefonen for å kunne gå videre i livet?? Dere tenker da vel ikke tanken at hun burde vurdere å fortsette dette forholdet så lenge hun visste at han hadde vært utro og saken er slik den er?

Dette henger ikke på greip. Hun burde fint klare å gå videre uten denne telefonen.