Har så mye angst

[fineline]

Jeg har tatt vival to dager på rad og vil ikke ta det nå. Jeg er så urolig og føler meg så dum. Holder på å miste selvtilliten helt etter å ha blitt såret av en venninne. Jeg har bestemt meg for aldri å snakke med henne mer, men det er ikke lenge siden jeg mistet en god venn også. Er dette normalt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å få sterke symptomer kun grunnet en sårende bemerkning fra en venninne er ikke normalt.

[fineline]

Å få sterke symptomer kun grunnet en sårende bemerkning fra en venninne er ikke normalt.

Hva med sterke symptomer pga. kjærlighetssorg? Andre sorgreaksjoner. Det sto ingenting om en sårende bemerkning fra en venninne, men at jeg hadde blitt såret av en venninne som jeg nå kutter ut. Det kan ha store konsekvenser for meg karrieremessig, men jeg føler meg utnyttet og vil heller ta konsekvensene.

Jeg har hatt kjærlighetssorg pga. vennen jeg mistet før, og disse to sakene er innblandet. Jeg mistet mange venner da jeg ble skilt også, og det har preget meg.

Mener du at jeg er unormal, mangler selvinnsikt, er syk, ikke verdt å ha venner, vennene mine er "dumme" osv?

Jeg går på antidepressiva og har hatt kontakt med psykolog i åresvis. Utad er jeg tøff og profesjonell, ettertraktet med jobboppgaver osv. Jeg burde være glad for det, men jeg opplever nå at du forteller meg at jeg er unormal fordi jeg er bunn ulykkelig privat.

Ingen rundt meg aner hvordan jeg har det, unntatt de som jeg betrakter som venner, og de svikter meg. Er det unormalt?

Jeg plages med angst innimellom, men får høre likevel at jeg er råtøff, steintøff, sterk, osv. Jeg har reist rundt i krigsområder og vært den roligste av alle. Ingen forstår hvordan jeg tør. Det er sikkert unormalt.

Jeg har stått i talestol flere ganger med flere hundre tilhørere, og angsten er milevis borte, og fått applaus noen ganger. Er det normalt at jeg klarer det? Mange mener at siden jeg klarer dette så kan jeg ikke få angst pga. "bagateller".

Det du sier er at angsten min er unormal.

Jeg har god familie og barndomsvenner som er milevis borte. Jeg har venner som alltid har støttet meg, men ikke der hvor jeg bor. Jeg er rask å få nye venner, flytter mye og etablerer fort nære forbindelser, men jeg er like rask å miste dem slik som nå. Jeg forelsker meg fort og nå er jeg begeistret for en mann og det er herlig, men så utrolig skremmende og trigger angsten enormt. Han har flørtet tilbake, men ikke tatt privat kontakt selvom han har bedt om tlf.nr og email. Jeg tror dette beviser at jeg er et normalt menneske, men at angsten min er unormal.

Jeg måtte få dette ut.

Jeg kommer meg på jobb i morgen og står der like profesjonell som alltid. Det er i helgen at alle de vonde følelsene har kommet, og det hjelper noen ganger å skrive om dette her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva med sterke symptomer pga. kjærlighetssorg? Andre sorgreaksjoner. Det sto ingenting om en sårende bemerkning fra en venninne, men at jeg hadde blitt såret av en venninne som jeg nå kutter ut. Det kan ha store konsekvenser for meg karrieremessig, men jeg føler meg utnyttet og vil heller ta konsekvensene.

Jeg har hatt kjærlighetssorg pga. vennen jeg mistet før, og disse to sakene er innblandet. Jeg mistet mange venner da jeg ble skilt også, og det har preget meg.

Mener du at jeg er unormal, mangler selvinnsikt, er syk, ikke verdt å ha venner, vennene mine er "dumme" osv?

Jeg går på antidepressiva og har hatt kontakt med psykolog i åresvis. Utad er jeg tøff og profesjonell, ettertraktet med jobboppgaver osv. Jeg burde være glad for det, men jeg opplever nå at du forteller meg at jeg er unormal fordi jeg er bunn ulykkelig privat.

Ingen rundt meg aner hvordan jeg har det, unntatt de som jeg betrakter som venner, og de svikter meg. Er det unormalt?

Jeg plages med angst innimellom, men får høre likevel at jeg er råtøff, steintøff, sterk, osv. Jeg har reist rundt i krigsområder og vært den roligste av alle. Ingen forstår hvordan jeg tør. Det er sikkert unormalt.

Jeg har stått i talestol flere ganger med flere hundre tilhørere, og angsten er milevis borte, og fått applaus noen ganger. Er det normalt at jeg klarer det? Mange mener at siden jeg klarer dette så kan jeg ikke få angst pga. "bagateller".

Det du sier er at angsten min er unormal.

Jeg har god familie og barndomsvenner som er milevis borte. Jeg har venner som alltid har støttet meg, men ikke der hvor jeg bor. Jeg er rask å få nye venner, flytter mye og etablerer fort nære forbindelser, men jeg er like rask å miste dem slik som nå. Jeg forelsker meg fort og nå er jeg begeistret for en mann og det er herlig, men så utrolig skremmende og trigger angsten enormt. Han har flørtet tilbake, men ikke tatt privat kontakt selvom han har bedt om tlf.nr og email. Jeg tror dette beviser at jeg er et normalt menneske, men at angsten min er unormal.

Jeg måtte få dette ut.

Jeg kommer meg på jobb i morgen og står der like profesjonell som alltid. Det er i helgen at alle de vonde følelsene har kommet, og det hjelper noen ganger å skrive om dette her.

Korreksjon. Jeg ser du skriver såret (ikke sårende bemerkning).

Det er umulig å si om det er normalt eller ikke uten å kjenne detaljene bla handlingen som såret og bakgrunnen for den.

Dessuten spør du vel ikke for å få et hvilket som helst svar?

[fineline]

Korreksjon. Jeg ser du skriver såret (ikke sårende bemerkning).

Det er umulig å si om det er normalt eller ikke uten å kjenne detaljene bla handlingen som såret og bakgrunnen for den.

Dessuten spør du vel ikke for å få et hvilket som helst svar?

Nei jeg spør ikke for å få hvilket som helst svar, men for å prøve å forstå mine egne følelsesmessige reaksjoner.

[Gjest J31!]

Nei jeg spør ikke for å få hvilket som helst svar, men for å prøve å forstå mine egne følelsesmessige reaksjoner.

Jeg har det ganske likt som deg, viser det ikke utad. Dessuten det med å ikke takle vonde følelser kontra verre ting.

Jeg kan derfor forstå at du gjerne vil finne utav dette med dine egne følelsesmessige reaksjoner. La oss håpe det er mulig :-)

[Gjest hobbydia]

Hva med sterke symptomer pga. kjærlighetssorg? Andre sorgreaksjoner. Det sto ingenting om en sårende bemerkning fra en venninne, men at jeg hadde blitt såret av en venninne som jeg nå kutter ut. Det kan ha store konsekvenser for meg karrieremessig, men jeg føler meg utnyttet og vil heller ta konsekvensene.

Jeg har hatt kjærlighetssorg pga. vennen jeg mistet før, og disse to sakene er innblandet. Jeg mistet mange venner da jeg ble skilt også, og det har preget meg.

Mener du at jeg er unormal, mangler selvinnsikt, er syk, ikke verdt å ha venner, vennene mine er "dumme" osv?

Jeg går på antidepressiva og har hatt kontakt med psykolog i åresvis. Utad er jeg tøff og profesjonell, ettertraktet med jobboppgaver osv. Jeg burde være glad for det, men jeg opplever nå at du forteller meg at jeg er unormal fordi jeg er bunn ulykkelig privat.

Ingen rundt meg aner hvordan jeg har det, unntatt de som jeg betrakter som venner, og de svikter meg. Er det unormalt?

Jeg plages med angst innimellom, men får høre likevel at jeg er råtøff, steintøff, sterk, osv. Jeg har reist rundt i krigsområder og vært den roligste av alle. Ingen forstår hvordan jeg tør. Det er sikkert unormalt.

Jeg har stått i talestol flere ganger med flere hundre tilhørere, og angsten er milevis borte, og fått applaus noen ganger. Er det normalt at jeg klarer det? Mange mener at siden jeg klarer dette så kan jeg ikke få angst pga. "bagateller".

Det du sier er at angsten min er unormal.

Jeg har god familie og barndomsvenner som er milevis borte. Jeg har venner som alltid har støttet meg, men ikke der hvor jeg bor. Jeg er rask å få nye venner, flytter mye og etablerer fort nære forbindelser, men jeg er like rask å miste dem slik som nå. Jeg forelsker meg fort og nå er jeg begeistret for en mann og det er herlig, men så utrolig skremmende og trigger angsten enormt. Han har flørtet tilbake, men ikke tatt privat kontakt selvom han har bedt om tlf.nr og email. Jeg tror dette beviser at jeg er et normalt menneske, men at angsten min er unormal.

Jeg måtte få dette ut.

Jeg kommer meg på jobb i morgen og står der like profesjonell som alltid. Det er i helgen at alle de vonde følelsene har kommet, og det hjelper noen ganger å skrive om dette her.

""Jeg er rask å få nye venner, flytter mye og etablerer fort nære forbindelser, men jeg er like rask å miste dem slik som nå. Jeg forelsker meg fort og nå er jeg begeistret for en mann og det er herlig, men så utrolig skremmende og trigger angsten enormt. Han har flørtet tilbake, men ikke tatt privat kontakt selvom han har bedt om tlf.nr og email. Jeg tror dette beviser at jeg er et normalt menneske, men at angsten min er unormal.""

For en hobbydiagnostisør høres dette ut som emosjonelt ustabil perosnlighetsforstyrrelse. Det virker som det er mye fram og tilbake, av og på med både venner og karfolk.