Hvor lett er det å få tilpasset jobb uten at NAV mer eller mindre subsidierer hele greia?

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (39 minutter siden):

Du er ikke den eneste som føler det slik. Hjemmekontor i varierende grad har vært brukt i slike tilfeller, men det krever at du utdanner deg innenfor yrker der slikt er mulig. Som jeg sa innledningsvis, mye av veien videre avhenger av utdanning og bransjen du sikter deg inn på. 

Jeg tar en utdanning innenfor en bransje hvor det er mulig å ha hjemmekontor.

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tar en utdanning innenfor en bransje hvor det er mulig å ha hjemmekontor.

Anonymkode: 25736...fe4

Utmerket. Kjør på med dette for en kommende veileder (om du velger NAV-veien). Du har absolutt muligheter for å få deg ordinært arbeid, men du kan ha (åpenbaart) vanskeligheter med å skaffe deg denne type jobb selv. Lykke til!

Endret 11. februar av XbellaX

[AnonymBruker]

Så er det masse skam knyttet opp mot å ha slike behov. Jeg føler meg som verdens største tosk og et skikkelig aspeløv, men jeg aner ikke annen råd. Det er veldig slitsomt å være annerledes, skammen er noen ganger like krevende å stå i som energisuget. Utenfra så ser det så rart ut, men jeg klarer genuint ikke å gjøre noe med det. Jeg har høy terskel for å stå i ubehag og har gjort det i mange, mange år, men det blir ikke bra og jeg slutter ikke å ha problemene. Jeg ønsker meg så veldig å komme til et sted hvor jeg slipper å være i en uavklart limbo, det tar veldig mye livsenergi.

Anonymkode: 25736...fe4

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så er det masse skam knyttet opp mot å ha slike behov. Jeg føler meg som verdens største tosk og et skikkelig aspeløv, men jeg aner ikke annen råd. Det er veldig slitsomt å være annerledes, skammen er noen ganger like krevende å stå i som energisuget. Utenfra så ser det så rart ut, men jeg klarer genuint ikke å gjøre noe med det. Jeg har høy terskel for å stå i ubehag og har gjort det i mange, mange år, men det blir ikke bra og jeg slutter ikke å ha problemene. Jeg ønsker meg så veldig å komme til et sted hvor jeg slipper å være i en uavklart limbo, det tar veldig mye livsenergi.

Anonymkode: 25736...fe4

Vær obs på de fortellingene du forteller om deg selv, til deg selv. Dette er et samfunnsproblem, selv om det for deg oppleves som et individproblem med skam som resultat. Arbeidsplasser er tilrettelagt for folk som mestrer en 100% jobb, og stort sett kun det. Norge kunne hatt langt flere i arbeid om vi var langt dyktigere på å gjøre tilrettelegginger i ulik grad.

[frosken]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så er det masse skam knyttet opp mot å ha slike behov. Jeg føler meg som verdens største tosk og et skikkelig aspeløv, men jeg aner ikke annen råd. Det er veldig slitsomt å være annerledes, skammen er noen ganger like krevende å stå i som energisuget. Utenfra så ser det så rart ut, men jeg klarer genuint ikke å gjøre noe med det. Jeg har høy terskel for å stå i ubehag og har gjort det i mange, mange år, men det blir ikke bra og jeg slutter ikke å ha problemene. Jeg ønsker meg så veldig å komme til et sted hvor jeg slipper å være i en uavklart limbo, det tar veldig mye livsenergi.

Anonymkode: 25736...fe4

Jeg blir optimistisk på dine vegne fordi du kjenner deg selv så godt ar du vet hva som kan bli umulig. Men tror du kan trenge støtte i prosessen med å få jobb - og kanskje kan det bli strategisk lurt å bruke lønnstilskudd som virkemiddel. 

[psykedeliker]

XbellaX skrev (25 minutter siden):

Norge kunne hatt langt flere i arbeid om vi var langt dyktigere på å gjøre tilrettelegginger i ulik grad.

Det betyr ikke nødvendigvis at det ville bli skapt flere verdier, men det er en annen diskusjon.

[AnonymBruker]

Jeg har nå søkt og vært på en intervju til en ordinær stilling. Symptomene mine er ikke umiddelbare, så akkurat intervju og søking i seg selv går fint. Nå venter jeg på svar på om jeg får stillingen eller ikke. Har ikke sagt noe som helst om sykdom, men følte jeg ikke kunne gjøre det om jeg ville ha sjans til å få jobben. Det var 27 søkere på stillingen, så det sier seg selv at ærlighet i denne sammenhengen ville vært døden.

Jobben er slik jeg vurderer den tilpasset min kompetanse, men det hadde vært bedre med en slik type stilling som var tilrettelagt. Nå ser jeg bare for meg at det går helt galt.

Det er snakk om en midlertidig ansettelse.

Anonymkode: 25736...fe4

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har nå søkt og vært på en intervju til en ordinær stilling. Symptomene mine er ikke umiddelbare, så akkurat intervju og søking i seg selv går fint. Nå venter jeg på svar på om jeg får stillingen eller ikke. Har ikke sagt noe som helst om sykdom, men følte jeg ikke kunne gjøre det om jeg ville ha sjans til å få jobben. Det var 27 søkere på stillingen, så det sier seg selv at ærlighet i denne sammenhengen ville vært døden.

Jobben er slik jeg vurderer den tilpasset min kompetanse, men det hadde vært bedre med en slik type stilling som var tilrettelagt. Nå ser jeg bare for meg at det går helt galt.

Det er snakk om en midlertidig ansettelse.

Anonymkode: 25736...fe4

Lykke til. Håper det ordner seg. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2026 den 16.22):

Nå har jo nav satt bremser for lønnstilskudd og andre tiltak, så de er vanskelige å få. 

Så vil arbeidsgivere stortsett tilby kun 100% stillinger. 

Det er ikke lett..kanskje lurest å starte med noe vikar opplegg, Manpower eller lignende?  

Anonymkode: 2c027...37d

Hvor i all verden er dette? Synes jeg er vitne til at ingen arb.givere vil gi 100%. Og les på forum og se på stillinger så er det veldig mye små prosenter.

Endret 3. mars av UtakknemligDiva

[Sakura]

Er nok beste og prøve og finne en jobb uten hjelp av Nav. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke jobben jeg var på intervju for. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg vil ha jobb når jeg aldri føler jeg kan jobbe på mine premisser eller være meg selv overfor arbeidsgiver. Jeg klarer ikke å ikke ha problemer med sosiale ting, det blir ikke bedre tross mye innsats. Hvordan kan man da få en jobb?

Anonymkode: 25736...fe4

[frosken]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg fikk ikke jobben jeg var på intervju for. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg vil ha jobb når jeg aldri føler jeg kan jobbe på mine premisser eller være meg selv overfor arbeidsgiver. Jeg klarer ikke å ikke ha problemer med sosiale ting, det blir ikke bedre tross mye innsats. Hvordan kan man da få en jobb?

Anonymkode: 25736...fe4

Jeg har ikke lest hele tråden, så du har kanskje svart på dette før. Men jeg lurer på om du kan beskrive nøyaktig hvilke premisser du tenker at du trenger og på hvilken måte du ikke kan være deg selv overfor arbeidsgiver? 

Hva slags problemer med sosiale ting vil oppstå på arbeidsplassen? 

[AnonymBruker]

Det er noe traumereaksjoner fra barndommen som gjør at jeg kan bli veldig kvalm og uvel av sosial interaksjon, da er det vanskelig å holde fokus på arbeidsoppgavene og så begynner hodet og kroppen å gå helt i lås hvis jeg må være rundt folk i den tilstanden. Når det går skikkelig langt og jeg blir veldig dårlig, så føles all sosial interaksjon som et slags angrep, det er dypt ubehagelig og veldig utmattende.

I tillegg så har kvalmesymptomene en tendens til å forsterke seg over tid og bli mer og mer vedvarende slik at jeg mer eller mindre får det sånn 24/7 hele tiden. Hadde jeg kunnet velge selv hadde jeg mer eller mindre isolert meg helt. Jeg har forsøkt å fikse disse tingene i mange år for å kunne leve mer normalt, men det går ikke.

Anonymkode: 25736...fe4

[frosken]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er noe traumereaksjoner fra barndommen som gjør at jeg kan bli veldig kvalm og uvel av sosial interaksjon, da er det vanskelig å holde fokus på arbeidsoppgavene og så begynner hodet og kroppen å gå helt i lås hvis jeg må være rundt folk i den tilstanden. Når det går skikkelig langt og jeg blir veldig dårlig, så føles all sosial interaksjon som et slags angrep, det er dypt ubehagelig og veldig utmattende.

I tillegg så har kvalmesymptomene en tendens til å forsterke seg over tid og bli mer og mer vedvarende slik at jeg mer eller mindre får det sånn 24/7 hele tiden. Hadde jeg kunnet velge selv hadde jeg mer eller mindre isolert meg helt. Jeg har forsøkt å fikse disse tingene i mange år for å kunne leve mer normalt, men det går ikke.

Anonymkode: 25736...fe4

Mange steder godtas et par dager i uken på hjemmekontor, så det kan kanskje være et godt utgangspunkt. Du bør muligens også tenke gjennom om du synes det er ok å sitte i landskap eller om du ønsker enekontor (det er ikke gitt at det er mer interaksjon i åpent landskap, det kommer an på "kulturen" der du jobber. Jeg synes jeg har jobbet mest uforstyrret i landskap - man lar være å småprate av hensyn til andre). Tror jeg hadde prøvd å fokusere på hva som kan fungere, mer enn på hva du ønsker å unngå. Også tror jeg ikke det vil fungere å snakke om disse sosiale vanskene i jobbintervju. i jobbintervju kan du si slike ting som at du er introvert, at du liker å kunne jobbe ganske uforstyrret osv - men ikke at du ikke orker sosial interaksjon. 

Endret 14. mars av frosken

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er noe traumereaksjoner fra barndommen som gjør at jeg kan bli veldig kvalm og uvel av sosial interaksjon, da er det vanskelig å holde fokus på arbeidsoppgavene og så begynner hodet og kroppen å gå helt i lås hvis jeg må være rundt folk i den tilstanden. Når det går skikkelig langt og jeg blir veldig dårlig, så føles all sosial interaksjon som et slags angrep, det er dypt ubehagelig og veldig utmattende.

Da må du gjøre noe med dette først. Hva har du prøvd til nå?

[AnonymBruker]

4 hours ago, frosken said:

Mange steder godtas et par dager i uken på hjemmekontor, så det kan kanskje være et godt utgangspunkt. Du bør muligens også tenke gjennom om du synes det er ok å sitte i landskap eller om du ønsker enekontor (det er ikke gitt at det er mer interaksjon i åpent landskap, det kommer an på "kulturen" der du jobber. Jeg synes jeg har jobbet mest uforstyrret i landskap - man lar være å småprate av hensyn til andre). Tror jeg hadde prøvd å fokusere på hva som kan fungere, mer enn på hva du ønsker å unngå. Også tror jeg ikke det vil fungere å snakke om disse sosiale vanskene i jobbintervju. i jobbintervju kan du si slike ting som at du er introvert, at du liker å kunne jobbe ganske uforstyrret osv - men ikke at du ikke orker sosial interaksjon. 

Hvorfor er der så saliggjørende å ha en jobb?

Anonymkode: b56b3...5d1

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvorfor er der så saliggjørende å ha en jobb?

Fordi det står i manus.

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 14.3.2026 den 17.37):

Også tror jeg ikke det vil fungere å snakke om disse sosiale vanskene i jobbintervju. i jobbintervju kan du si slike ting som at du er introvert, at du liker å kunne jobbe ganske uforstyrret osv - men ikke at du ikke orker sosial interaksjon. 

Jeg må det. Jeg kan ikke jobbe på et kontor. Ikke fordi jeg er vanskelig sosialt per se, men fordi jeg garantert får symptomer og episoder der. Det er ikke mulig. Jeg må ha hjemmekontor og jeg må selv kunne bestemme når jeg eventuelt tar noe sosialt fysisk. Det er helt nødvendig for at jeg skal kunne yte forutsigbart over tid og ivareta min egen helse samtidig.

Anonymkode: 25736...fe4

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må ha hjemmekontor og jeg må selv kunne bestemme når jeg eventuelt tar noe sosialt fysisk.

Hva legger du i "noe sosialt" her? Er det deltakelse i "teambuilding" (les: drite seg selv ut foran alle kollegene for å "bonde"), "fredagspils" (les: bøtte en flaske tequila og våkne i fyllaarresten dagen etter), eller bare å snakke om faget og arbeidsoppgavene med gode kolleger?

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg må det. Jeg kan ikke jobbe på et kontor. Ikke fordi jeg er vanskelig sosialt per se, men fordi jeg garantert får symptomer og episoder der. Det er ikke mulig. Jeg må ha hjemmekontor og jeg må selv kunne bestemme når jeg eventuelt tar noe sosialt fysisk. Det er helt nødvendig for at jeg skal kunne yte forutsigbart over tid og ivareta min egen helse samtidig.

Anonymkode: 25736...fe4

Da må du i så fall finne en arbeidsgiver som ikke forventer noe tilstedeværelse, dersom du skal ha ordinært arbeid.