Underbevisst «angst»?

[AnonymBruker]

Hva kan man gjøre med det, jeg tror jeg strever med at det ligger så mye bekymringer under , inni meg, og bare lurker, bekymringer for egen helse, for de man er glad i, man vet at verden ikke er trygg osv osv. det er utrolig mange ting. Der er ikke en generalisert angst, men det handler om konkrete realistiske ting som utgjør konkrete «farer» for meg. Det er ikke slik at jeg bevisst tenker på alt dette men det ligger under og gjør meg syk, det kommer på et vis ut i bare symptomer og «sykdom». Og det hjelper fint lite å prøve å endre tankene om det siden det er reelle «farer». 

hva gjør man med en slik type angst som bare sitter i kroppen og overskygger alt annet ?

Andre ting enn «tenk på noe annet, distraher og vær aktiv». 

Anonymkode: c8b8c...9fd

[AnonymBruker]

man tåler at slik er det akkurat nå. og så gjør man de tingene du skriver du ikke vil ha råd om, fordi det hjelper for å skape seg pusterom.

Anonymkode: e2324...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

man tåler at slik er det akkurat nå. og så gjør man de tingene du skriver du ikke vil ha råd om, fordi det hjelper for å skape seg pusterom.

Anonymkode: e2324...055

Men de tingene hjelper ikke fordi det som sagt ligger underbevisste og gjør meg syk. Og fokus er umulig å endre , og hjelper ikke fordi det uansett ligger latent i meg uansett hva annet jeg avleder medp

Anonymkode: c8b8c...9fd

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva kan man gjøre med det, jeg tror jeg strever med at det ligger så mye bekymringer under , inni meg, og bare lurker, bekymringer for egen helse, for de man er glad i, man vet at verden ikke er trygg osv osv. det er utrolig mange ting. Der er ikke en generalisert angst, men det handler om konkrete realistiske ting som utgjør konkrete «farer» for meg.

Anonymkode: c8b8c...9fd

Les noen av bøkene til Ingvard Wilhelmsen.

Jeg oppfattet ham som arrogant og bagatelliserende da jeg møtte ham som psykiater for nærmere 20 år siden. Men med en litt mer åpen holdning og da jeg leste boken hans "Kognitiv terapi" for et noen år siden, så jeg at hans poeng hadde noe for seg, i sin enkelhet.

 

Jeg ser for meg at han kunne ha spurt deg om det hjelper deg å bekymre seg så mye? Om det endrer på noe...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men de tingene hjelper ikke fordi det som sagt ligger underbevisste og gjør meg syk. Og fokus er umulig å endre , og hjelper ikke fordi det uansett ligger latent i meg uansett hva annet jeg avleder medp

Anonymkode: c8b8c...9fd

du beskriver eksistensiell angst? angst og uro for alt livet kan medføre av vanskeligheter? stemmer det ? i såfall er kognitiv terapi best .

Anonymkode: e2324...055

[AnonymBruker]

Bekymringer omkring verden og de rundt deg er ikke reelle farer. Det er unødvendige bekymringer. 

Så, jo, løsningen er å avlede deg med andre ting. 

Evt om du har mye generalisert angst så kan du høre med fastlegen om å få medisiner som demper angsten.

Anonymkode: 12ee4...ad8

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (18 timer siden):

Les noen av bøkene til Ingvard Wilhelmsen.

Jeg oppfattet ham som arrogant og bagatelliserende da jeg møtte ham som psykiater for nærmere 20 år siden. Men med en litt mer åpen holdning og da jeg leste boken hans "Kognitiv terapi" for et noen år siden, så jeg at hans poeng hadde noe for seg, i sin enkelhet.

 

Jeg ser for meg at han kunne ha spurt deg om det hjelper deg å bekymre seg så mye? Om det endrer på noe...

Sånn metakognitiv terapi funker ikke.  De spørsmålene er helt meningsløse,Som sagt jeg «bekymrer» meg ikke bevisst og det er reelle årsaker for at man er livredd og fortvila, og selvom det ikke «hjelper» å bekymre seg eller være redd så er jo ikke de  følelsene noe jeg kan skru av og de følelsene ligger som sagt der og gjør meg sykere. Det var hele poenget med tråden 😞

Anonymkode: c8b8c...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Bekymringer omkring verden og de rundt deg er ikke reelle farer. Det er unødvendige bekymringer. 

Så, jo, løsningen er å avlede deg med andre ting. 

Evt om du har mye generalisert angst så kan du høre med fastlegen om å få medisiner som demper angsten.

Anonymkode: 12ee4...ad8

Når de rundt har årsaker som gjør at man er bekymra og ting rundt egen helse er alvorlig også så er det absolutt reelle bekymringer. Samt relasjonelle og traumatiske ting. Så det er som sagt kanskje feil å kalle det «bekymring», for det er helt reelle farer som systemet reagerer på. Det er ikke generalisert angst 

Anonymkode: c8b8c...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Når de rundt har årsaker som gjør at man er bekymra og ting rundt egen helse er alvorlig også så er det absolutt reelle bekymringer. Samt relasjonelle og traumatiske ting. Så det er som sagt kanskje feil å kalle det «bekymring», for det er helt reelle farer som systemet reagerer på. Det er ikke generalisert angst 

Anonymkode: c8b8c...9fd

Bekymringer er likevel meningsløse for de hjelper jo ikke situasjonen noe. Det som evt er reelt får ikke større eller mindre sjanse for at det skjer ved at du bekymrer deg, så det er bortkastet energi.

Har du hørt med legen om angstdempende medisiner?

Anonymkode: 12ee4...ad8

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sånn metakognitiv terapi funker ikke.  De spørsmålene er helt meningsløse,Som sagt jeg «bekymrer» meg ikke bevisst og det er reelle årsaker for at man er livredd og fortvila, og selvom det ikke «hjelper» å bekymre seg eller være redd så er jo ikke de  følelsene noe jeg kan skru av og de følelsene ligger som sagt der og gjør meg sykere. Det var hele poenget med tråden 😞

Anonymkode: c8b8c...9fd

Jeg tror det første steget for deg må være å jobbe med å utfordre de overbevisningene du beskriver i dette innlegget.

Du bekymrer deg ikke bevisst? Selvsagt gjør du det, du er helt bevisst, ellers hadde du ikke klart å beskrive de tingene du bekymrer deg for i disse innleggene.

Du sier det er reelle årsaker til at du er redd og fortvila og at du derfor ikke kan skru det av. Men det stemmer ikke. Hvis man får en kreftdiagnose, så er det helt reelt, men det er stor variasjon i hvordan folk kan forholde seg til en slik diagnose. Noen bekymrer seg mye, andre finner strategier for å ikke bekymre seg så mye. Mange har store reelle bekymringer i livet, men man MÅ ikke nødvendigvis la det bli altoppslukende.

Det høres ut som du bruker mye tid på disse reelle bekymringene dine, og det er nettopp dette metakognitiv terapi kan hjelpe med. Du kan jobbe med å endre en eventuell overbevisning om at det nytter eller er lurt å bruke tid på å bekymre deg. Og du kan trene på å la bekymringene være der uten å gå så mye inn i dem.

Jeg skjønner at du er misfornøyd med svarene du har fått her, men du kommer ikke til å få en masse svar fra folk som sier seg enig i at du har helt reelle bekymringer som du ikke kan kontrollere fordi de er der ubevisst og at ingen terapi vil hjelpe.

Om du ikke er åpen for terapi, så kan du også evt forsøke medisiner. For meg har SSRI/SNRI hjulpet til å la bekymringer ligge. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når de rundt har årsaker som gjør at man er bekymra og ting rundt egen helse er alvorlig også så er det absolutt reelle bekymringer. Samt relasjonelle og traumatiske ting. Så det er som sagt kanskje feil å kalle det «bekymring», for det er helt reelle farer som systemet reagerer på. Det er ikke generalisert angst 

Anonymkode: c8b8c...9fd

Et lite tillegg, etter at jeg så denne: Hvis du for tiden er i et voldelig forhold, så må du komme deg ut. Du kan søke opp kontaktinfo til nærmeste krisesenter. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2026 den 9.09):

Og det hjelper fint lite å prøve å endre tankene om det siden det er reelle «farer». 

Alle jeg har behandlet for GAD har vært redd for høyst reelle farer.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sånn metakognitiv terapi funker ikke.  De spørsmålene er helt meningsløse,

Det må du gjerne mene.

Men ettersom du selv tydelig vet hva som hjelper og ikke, sitter du kanskje på svar på spørsmål du selv spør om?

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

og det er reelle årsaker for at man er livredd og fortvila, og selvom det ikke «hjelper» å bekymre seg eller være redd så er jo ikke de  følelsene noe jeg kan skru av og de følelsene ligger som sagt der og gjør meg sykere.

Anonymkode: c8b8c...9fd

Du har helt rett i at du ikke kan skru av/bestemme hva du skal føle. Men vi kan alle ta et valg, bevisst eller ubevisst, på hva gjøre når følelser kommer.

Endret 2. juni av Eva Sofie

[Gjest Sakura]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2026 den 9.09):

Hva kan man gjøre med det, jeg tror jeg strever med at det ligger så mye bekymringer under , inni meg, og bare lurker, bekymringer for egen helse, for de man er glad i, man vet at verden ikke er trygg osv osv. det er utrolig mange ting. Der er ikke en generalisert angst, men det handler om konkrete realistiske ting som utgjør konkrete «farer» for meg. Det er ikke slik at jeg bevisst tenker på alt dette men det ligger under og gjør meg syk, det kommer på et vis ut i bare symptomer og «sykdom». Og det hjelper fint lite å prøve å endre tankene om det siden det er reelle «farer». 

hva gjør man med en slik type angst som bare sitter i kroppen og overskygger alt annet ?

Andre ting enn «tenk på noe annet, distraher og vær aktiv». 

Anonymkode: c8b8c...9fd

Angsten er med alltid vis du har diagnosen angst lidelse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når de rundt har årsaker som gjør at man er bekymra og ting rundt egen helse er alvorlig også så er det absolutt reelle bekymringer. Samt relasjonelle og traumatiske ting. Så det er som sagt kanskje feil å kalle det «bekymring», for det er helt reelle farer som systemet reagerer på. Det er ikke generalisert angst 

Anonymkode: c8b8c...9fd

men det er da likevel helt meningsløse bekymringer ? hva hjelper det å gå rundt å bekymre seg hele tiden ? du blir jo sjuk av det. 

Anonymkode: e2324...055