Tusen takk for alle gratulasjonene!

[Gjest Angela26]

Tusen,tusen takk for alle gratulasjonene! Det varmer :-) Skulle svart hver enkelt av dere, men det ville tatt tid, sà jeg takker dere her isteden jeg :-)

Klem!

[Gjest Elextra]

Du får komme tilbake med en mer utfyllende historie og alle vitale data når du har fått hodet litt over vannet, da!

[Gjest Angela26]

Du får komme tilbake med en mer utfyllende historie og alle vitale data når du har fått hodet litt over vannet, da!

Okay, here´s the story!

Sòndag 26 oktober, vàknet jeg rundt 10 tiden pà màrningen, og hadde en kynner (trodde jeg) som gjorde litt vondt. Jeg stod opp, og etter ca 10 minutter kom enda en sammentrekning. Jeg tenkte at . "Oj! Kanskje dette ikke er kynnere likevel?"

Kynnerene som jeg har hatt, var aldri vonde, bare sterke og ubehagelige. Men disse kom med smerter nederst i mageregionen...

Slik kom de, hver 12 minutt utover dagen. Vi ringte legen min, og ble fortalt om à komme inn til sykehuset for en sjekk. Da vi hadde lagt pà ròret, fikk jeg en liten blòdning,blandet med utflod. DA visste jeg at her er det noe pà gang!! :-)

Vi kom oss til sykehuset, og jeg ble sjekket. Ingen modning i det hele tatt!!! Men det ble registrert noen rier som kom uregelmessig, og jeg fikk beskjed om à vaere der natten over, siden jeg bor et stykke unna sykehuset.

Hele natten là jeg med rier, de tok seg ikke opp i styrke, og de kom fremdeles uregelmessig. Jeg fikk en spròyte som skulle hjelpe meg à slappe av à fà sove. Men jeg ble snytafull isteden, og sov heller lite! :-)

Halv syv neste morgen ble jeg igjen sjekket. Jeg hadde begynt à bli moden, og hadde 1 cm àpning. Riene var nà litt sterkere, og jeg hadde ikke sjans à fòre en samtale under dem.

Fordi jeg var i uke 39, og sàpass naert termin, ble jeg satt pà drypp kl.07.00, for à fà fortgang i sakene.

Riene ble nà sterkere og sterkere, og de kom noksà regelmessig, med bare fà minutter mellom!!

Jeg er kristen, og for hver sammentrekning, sà jeg for meg Jesus, hehe:-) Pà den màten fòlte jeg at Han gav meg stryke, og at jeg hadde kontroll pà kroppen for hver en rie, og smertene var absolutt til à leve med, selv om de var veldig vonde! Jeg var ogsà veldig bevisst pà det à puste meg gjennom riene og slappe av i kroppen. Det hjalp ogsà veldig!

Men sà kom jormora og sjekket meg igjen. 4 cm àpning, og sa at : "Nà ser jeg du har veldig vondt, sà vi kan sette epidural pà deg om du vil det!"

Jeg svarte bare ja jeg! Nà fòlte jeg bare for à slappe helt av, for jeg var sliten etter en natt med lite sòvn og vondter, og ikke visste jeg hvor lenge jeg hadde igjen.

Det var bare sà herlig!!! Jeg mista mye av fòlelsene i beina mine, men det gjorde ingenting! Alle smerter forsvant som dugg for sola, sà jeg là bare der à dòsa jeg, med min kjaere mann ved siden min :-)

Sà ble kl. rundt 09.30, og jeg kjente plutselig en sterk trang til à gà à gjòre nr. 2!! Hihi.... Jeg skjònte at her var det pressrier pà gang, men pga. epiduralen, fikk jeg ikke denne skikkelig fòlelsen av pressrier, som jeg hadde den gangen jeg fòdte dattera mi.

Jordmora ble ihvertfall tilkalt av en noe nervòs kommende pappa, og joda, her var babyen klar for à komme ut!!

Jeg ble lagt oppi en slik fòdestol, med studenter som stod og fulgte alvorlig med... Huff... Hehe.... Jordmor fortalte meg hver gang jeg skulle presse, og i lòpet av 10-15 minutter,kl.09.57, kom en skrikende, nydelig bylt ut av meg :-)

Hele fòdselen gikk sà fort synes jeg, fra jeg ble satt pà drypp til han kom ut, tok det bare 3 timer. Pga. epiduralen fòlte jeg ingen smerter overhodet, og jeg sitter igjen med fòlelsen av at jeg hadde en dròmmefòdsel som jeg mer enn gjerne skulle gjòre oppatt!

Etter 2 dager kom vi oss hjem, og alt gàr kjempefint! Han er en rolig unge, og skriker lite. Jeg har ogsà begynt à fàtt melk :-)

[Lotte :o)]

Okay, here´s the story!

Sòndag 26 oktober, vàknet jeg rundt 10 tiden pà màrningen, og hadde en kynner (trodde jeg) som gjorde litt vondt. Jeg stod opp, og etter ca 10 minutter kom enda en sammentrekning. Jeg tenkte at . "Oj! Kanskje dette ikke er kynnere likevel?"

Kynnerene som jeg har hatt, var aldri vonde, bare sterke og ubehagelige. Men disse kom med smerter nederst i mageregionen...

Slik kom de, hver 12 minutt utover dagen. Vi ringte legen min, og ble fortalt om à komme inn til sykehuset for en sjekk. Da vi hadde lagt pà ròret, fikk jeg en liten blòdning,blandet med utflod. DA visste jeg at her er det noe pà gang!! :-)

Vi kom oss til sykehuset, og jeg ble sjekket. Ingen modning i det hele tatt!!! Men det ble registrert noen rier som kom uregelmessig, og jeg fikk beskjed om à vaere der natten over, siden jeg bor et stykke unna sykehuset.

Hele natten là jeg med rier, de tok seg ikke opp i styrke, og de kom fremdeles uregelmessig. Jeg fikk en spròyte som skulle hjelpe meg à slappe av à fà sove. Men jeg ble snytafull isteden, og sov heller lite! :-)

Halv syv neste morgen ble jeg igjen sjekket. Jeg hadde begynt à bli moden, og hadde 1 cm àpning. Riene var nà litt sterkere, og jeg hadde ikke sjans à fòre en samtale under dem.

Fordi jeg var i uke 39, og sàpass naert termin, ble jeg satt pà drypp kl.07.00, for à fà fortgang i sakene.

Riene ble nà sterkere og sterkere, og de kom noksà regelmessig, med bare fà minutter mellom!!

Jeg er kristen, og for hver sammentrekning, sà jeg for meg Jesus, hehe:-) Pà den màten fòlte jeg at Han gav meg stryke, og at jeg hadde kontroll pà kroppen for hver en rie, og smertene var absolutt til à leve med, selv om de var veldig vonde! Jeg var ogsà veldig bevisst pà det à puste meg gjennom riene og slappe av i kroppen. Det hjalp ogsà veldig!

Men sà kom jormora og sjekket meg igjen. 4 cm àpning, og sa at : "Nà ser jeg du har veldig vondt, sà vi kan sette epidural pà deg om du vil det!"

Jeg svarte bare ja jeg! Nà fòlte jeg bare for à slappe helt av, for jeg var sliten etter en natt med lite sòvn og vondter, og ikke visste jeg hvor lenge jeg hadde igjen.

Det var bare sà herlig!!! Jeg mista mye av fòlelsene i beina mine, men det gjorde ingenting! Alle smerter forsvant som dugg for sola, sà jeg là bare der à dòsa jeg, med min kjaere mann ved siden min :-)

Sà ble kl. rundt 09.30, og jeg kjente plutselig en sterk trang til à gà à gjòre nr. 2!! Hihi.... Jeg skjònte at her var det pressrier pà gang, men pga. epiduralen, fikk jeg ikke denne skikkelig fòlelsen av pressrier, som jeg hadde den gangen jeg fòdte dattera mi.

Jordmora ble ihvertfall tilkalt av en noe nervòs kommende pappa, og joda, her var babyen klar for à komme ut!!

Jeg ble lagt oppi en slik fòdestol, med studenter som stod og fulgte alvorlig med... Huff... Hehe.... Jordmor fortalte meg hver gang jeg skulle presse, og i lòpet av 10-15 minutter,kl.09.57, kom en skrikende, nydelig bylt ut av meg :-)

Hele fòdselen gikk sà fort synes jeg, fra jeg ble satt pà drypp til han kom ut, tok det bare 3 timer. Pga. epiduralen fòlte jeg ingen smerter overhodet, og jeg sitter igjen med fòlelsen av at jeg hadde en dròmmefòdsel som jeg mer enn gjerne skulle gjòre oppatt!

Etter 2 dager kom vi oss hjem, og alt gàr kjempefint! Han er en rolig unge, og skriker lite. Jeg har ogsà begynt à fàtt melk :-)

Koselig! Kos dere ))))

[pekkaline]

Okay, here´s the story!

Sòndag 26 oktober, vàknet jeg rundt 10 tiden pà màrningen, og hadde en kynner (trodde jeg) som gjorde litt vondt. Jeg stod opp, og etter ca 10 minutter kom enda en sammentrekning. Jeg tenkte at . "Oj! Kanskje dette ikke er kynnere likevel?"

Kynnerene som jeg har hatt, var aldri vonde, bare sterke og ubehagelige. Men disse kom med smerter nederst i mageregionen...

Slik kom de, hver 12 minutt utover dagen. Vi ringte legen min, og ble fortalt om à komme inn til sykehuset for en sjekk. Da vi hadde lagt pà ròret, fikk jeg en liten blòdning,blandet med utflod. DA visste jeg at her er det noe pà gang!! :-)

Vi kom oss til sykehuset, og jeg ble sjekket. Ingen modning i det hele tatt!!! Men det ble registrert noen rier som kom uregelmessig, og jeg fikk beskjed om à vaere der natten over, siden jeg bor et stykke unna sykehuset.

Hele natten là jeg med rier, de tok seg ikke opp i styrke, og de kom fremdeles uregelmessig. Jeg fikk en spròyte som skulle hjelpe meg à slappe av à fà sove. Men jeg ble snytafull isteden, og sov heller lite! :-)

Halv syv neste morgen ble jeg igjen sjekket. Jeg hadde begynt à bli moden, og hadde 1 cm àpning. Riene var nà litt sterkere, og jeg hadde ikke sjans à fòre en samtale under dem.

Fordi jeg var i uke 39, og sàpass naert termin, ble jeg satt pà drypp kl.07.00, for à fà fortgang i sakene.

Riene ble nà sterkere og sterkere, og de kom noksà regelmessig, med bare fà minutter mellom!!

Jeg er kristen, og for hver sammentrekning, sà jeg for meg Jesus, hehe:-) Pà den màten fòlte jeg at Han gav meg stryke, og at jeg hadde kontroll pà kroppen for hver en rie, og smertene var absolutt til à leve med, selv om de var veldig vonde! Jeg var ogsà veldig bevisst pà det à puste meg gjennom riene og slappe av i kroppen. Det hjalp ogsà veldig!

Men sà kom jormora og sjekket meg igjen. 4 cm àpning, og sa at : "Nà ser jeg du har veldig vondt, sà vi kan sette epidural pà deg om du vil det!"

Jeg svarte bare ja jeg! Nà fòlte jeg bare for à slappe helt av, for jeg var sliten etter en natt med lite sòvn og vondter, og ikke visste jeg hvor lenge jeg hadde igjen.

Det var bare sà herlig!!! Jeg mista mye av fòlelsene i beina mine, men det gjorde ingenting! Alle smerter forsvant som dugg for sola, sà jeg là bare der à dòsa jeg, med min kjaere mann ved siden min :-)

Sà ble kl. rundt 09.30, og jeg kjente plutselig en sterk trang til à gà à gjòre nr. 2!! Hihi.... Jeg skjònte at her var det pressrier pà gang, men pga. epiduralen, fikk jeg ikke denne skikkelig fòlelsen av pressrier, som jeg hadde den gangen jeg fòdte dattera mi.

Jordmora ble ihvertfall tilkalt av en noe nervòs kommende pappa, og joda, her var babyen klar for à komme ut!!

Jeg ble lagt oppi en slik fòdestol, med studenter som stod og fulgte alvorlig med... Huff... Hehe.... Jordmor fortalte meg hver gang jeg skulle presse, og i lòpet av 10-15 minutter,kl.09.57, kom en skrikende, nydelig bylt ut av meg :-)

Hele fòdselen gikk sà fort synes jeg, fra jeg ble satt pà drypp til han kom ut, tok det bare 3 timer. Pga. epiduralen fòlte jeg ingen smerter overhodet, og jeg sitter igjen med fòlelsen av at jeg hadde en dròmmefòdsel som jeg mer enn gjerne skulle gjòre oppatt!

Etter 2 dager kom vi oss hjem, og alt gàr kjempefint! Han er en rolig unge, og skriker lite. Jeg har ogsà begynt à fàtt melk :-)

Du har hatt det stritt men det kunne være striere ja. Du var så flink atte En liten halvtime fra pressrien til han var ute, det er jo fint.

Godt det er overstått og gøy å høre historien Håper han fortsetter å være rolig og "grei" slik at du kommer deg fort til hektene igjen. Kos dere!

[Gjest Elextra]

Du får komme tilbake med en mer utfyllende historie og alle vitale data når du har fått hodet litt over vannet, da!

Så herlit at alt gikk så bra!

Takk for at du delte :-)

[Gjest Elextra]

Okay, here´s the story!

Sòndag 26 oktober, vàknet jeg rundt 10 tiden pà màrningen, og hadde en kynner (trodde jeg) som gjorde litt vondt. Jeg stod opp, og etter ca 10 minutter kom enda en sammentrekning. Jeg tenkte at . "Oj! Kanskje dette ikke er kynnere likevel?"

Kynnerene som jeg har hatt, var aldri vonde, bare sterke og ubehagelige. Men disse kom med smerter nederst i mageregionen...

Slik kom de, hver 12 minutt utover dagen. Vi ringte legen min, og ble fortalt om à komme inn til sykehuset for en sjekk. Da vi hadde lagt pà ròret, fikk jeg en liten blòdning,blandet med utflod. DA visste jeg at her er det noe pà gang!! :-)

Vi kom oss til sykehuset, og jeg ble sjekket. Ingen modning i det hele tatt!!! Men det ble registrert noen rier som kom uregelmessig, og jeg fikk beskjed om à vaere der natten over, siden jeg bor et stykke unna sykehuset.

Hele natten là jeg med rier, de tok seg ikke opp i styrke, og de kom fremdeles uregelmessig. Jeg fikk en spròyte som skulle hjelpe meg à slappe av à fà sove. Men jeg ble snytafull isteden, og sov heller lite! :-)

Halv syv neste morgen ble jeg igjen sjekket. Jeg hadde begynt à bli moden, og hadde 1 cm àpning. Riene var nà litt sterkere, og jeg hadde ikke sjans à fòre en samtale under dem.

Fordi jeg var i uke 39, og sàpass naert termin, ble jeg satt pà drypp kl.07.00, for à fà fortgang i sakene.

Riene ble nà sterkere og sterkere, og de kom noksà regelmessig, med bare fà minutter mellom!!

Jeg er kristen, og for hver sammentrekning, sà jeg for meg Jesus, hehe:-) Pà den màten fòlte jeg at Han gav meg stryke, og at jeg hadde kontroll pà kroppen for hver en rie, og smertene var absolutt til à leve med, selv om de var veldig vonde! Jeg var ogsà veldig bevisst pà det à puste meg gjennom riene og slappe av i kroppen. Det hjalp ogsà veldig!

Men sà kom jormora og sjekket meg igjen. 4 cm àpning, og sa at : "Nà ser jeg du har veldig vondt, sà vi kan sette epidural pà deg om du vil det!"

Jeg svarte bare ja jeg! Nà fòlte jeg bare for à slappe helt av, for jeg var sliten etter en natt med lite sòvn og vondter, og ikke visste jeg hvor lenge jeg hadde igjen.

Det var bare sà herlig!!! Jeg mista mye av fòlelsene i beina mine, men det gjorde ingenting! Alle smerter forsvant som dugg for sola, sà jeg là bare der à dòsa jeg, med min kjaere mann ved siden min :-)

Sà ble kl. rundt 09.30, og jeg kjente plutselig en sterk trang til à gà à gjòre nr. 2!! Hihi.... Jeg skjònte at her var det pressrier pà gang, men pga. epiduralen, fikk jeg ikke denne skikkelig fòlelsen av pressrier, som jeg hadde den gangen jeg fòdte dattera mi.

Jordmora ble ihvertfall tilkalt av en noe nervòs kommende pappa, og joda, her var babyen klar for à komme ut!!

Jeg ble lagt oppi en slik fòdestol, med studenter som stod og fulgte alvorlig med... Huff... Hehe.... Jordmor fortalte meg hver gang jeg skulle presse, og i lòpet av 10-15 minutter,kl.09.57, kom en skrikende, nydelig bylt ut av meg :-)

Hele fòdselen gikk sà fort synes jeg, fra jeg ble satt pà drypp til han kom ut, tok det bare 3 timer. Pga. epiduralen fòlte jeg ingen smerter overhodet, og jeg sitter igjen med fòlelsen av at jeg hadde en dròmmefòdsel som jeg mer enn gjerne skulle gjòre oppatt!

Etter 2 dager kom vi oss hjem, og alt gàr kjempefint! Han er en rolig unge, og skriker lite. Jeg har ogsà begynt à fàtt melk :-)

HER skulle den :

Så herlig at alt gikk så bra!

Takk for at du delte :-)

[Gjest mora2]

Okay, here´s the story!

Sòndag 26 oktober, vàknet jeg rundt 10 tiden pà màrningen, og hadde en kynner (trodde jeg) som gjorde litt vondt. Jeg stod opp, og etter ca 10 minutter kom enda en sammentrekning. Jeg tenkte at . "Oj! Kanskje dette ikke er kynnere likevel?"

Kynnerene som jeg har hatt, var aldri vonde, bare sterke og ubehagelige. Men disse kom med smerter nederst i mageregionen...

Slik kom de, hver 12 minutt utover dagen. Vi ringte legen min, og ble fortalt om à komme inn til sykehuset for en sjekk. Da vi hadde lagt pà ròret, fikk jeg en liten blòdning,blandet med utflod. DA visste jeg at her er det noe pà gang!! :-)

Vi kom oss til sykehuset, og jeg ble sjekket. Ingen modning i det hele tatt!!! Men det ble registrert noen rier som kom uregelmessig, og jeg fikk beskjed om à vaere der natten over, siden jeg bor et stykke unna sykehuset.

Hele natten là jeg med rier, de tok seg ikke opp i styrke, og de kom fremdeles uregelmessig. Jeg fikk en spròyte som skulle hjelpe meg à slappe av à fà sove. Men jeg ble snytafull isteden, og sov heller lite! :-)

Halv syv neste morgen ble jeg igjen sjekket. Jeg hadde begynt à bli moden, og hadde 1 cm àpning. Riene var nà litt sterkere, og jeg hadde ikke sjans à fòre en samtale under dem.

Fordi jeg var i uke 39, og sàpass naert termin, ble jeg satt pà drypp kl.07.00, for à fà fortgang i sakene.

Riene ble nà sterkere og sterkere, og de kom noksà regelmessig, med bare fà minutter mellom!!

Jeg er kristen, og for hver sammentrekning, sà jeg for meg Jesus, hehe:-) Pà den màten fòlte jeg at Han gav meg stryke, og at jeg hadde kontroll pà kroppen for hver en rie, og smertene var absolutt til à leve med, selv om de var veldig vonde! Jeg var ogsà veldig bevisst pà det à puste meg gjennom riene og slappe av i kroppen. Det hjalp ogsà veldig!

Men sà kom jormora og sjekket meg igjen. 4 cm àpning, og sa at : "Nà ser jeg du har veldig vondt, sà vi kan sette epidural pà deg om du vil det!"

Jeg svarte bare ja jeg! Nà fòlte jeg bare for à slappe helt av, for jeg var sliten etter en natt med lite sòvn og vondter, og ikke visste jeg hvor lenge jeg hadde igjen.

Det var bare sà herlig!!! Jeg mista mye av fòlelsene i beina mine, men det gjorde ingenting! Alle smerter forsvant som dugg for sola, sà jeg là bare der à dòsa jeg, med min kjaere mann ved siden min :-)

Sà ble kl. rundt 09.30, og jeg kjente plutselig en sterk trang til à gà à gjòre nr. 2!! Hihi.... Jeg skjònte at her var det pressrier pà gang, men pga. epiduralen, fikk jeg ikke denne skikkelig fòlelsen av pressrier, som jeg hadde den gangen jeg fòdte dattera mi.

Jordmora ble ihvertfall tilkalt av en noe nervòs kommende pappa, og joda, her var babyen klar for à komme ut!!

Jeg ble lagt oppi en slik fòdestol, med studenter som stod og fulgte alvorlig med... Huff... Hehe.... Jordmor fortalte meg hver gang jeg skulle presse, og i lòpet av 10-15 minutter,kl.09.57, kom en skrikende, nydelig bylt ut av meg :-)

Hele fòdselen gikk sà fort synes jeg, fra jeg ble satt pà drypp til han kom ut, tok det bare 3 timer. Pga. epiduralen fòlte jeg ingen smerter overhodet, og jeg sitter igjen med fòlelsen av at jeg hadde en dròmmefòdsel som jeg mer enn gjerne skulle gjòre oppatt!

Etter 2 dager kom vi oss hjem, og alt gàr kjempefint! Han er en rolig unge, og skriker lite. Jeg har ogsà begynt à fàtt melk :-)

Så bra det gikk så greit! Flinke dere har vært alle sammen!

Også en haug med studenter som så på..Uff, det vet jeg ikke om jeg hadde taklet bra! Hehe!

Åhr, fødsel er bare en utrolig opplevelse! Takk for at du delte din, herlig :0)

Kos dere videre, og krysser fingrene for at mini holder seg rolig!

Du får gi han en kos fra meg ;0)

*Klem*

[Gjest togli]

Hva?! Det har jeg ikke fått med meg!! De hjerteligste gratulasjoner fra meg også

[Gjest Gulla Wiltersen]

Store gratulasjoner fra meg også. Det hørtes ut som en flott måte å bli mamma på :-)

[morsan]

Okay, here´s the story!

Sòndag 26 oktober, vàknet jeg rundt 10 tiden pà màrningen, og hadde en kynner (trodde jeg) som gjorde litt vondt. Jeg stod opp, og etter ca 10 minutter kom enda en sammentrekning. Jeg tenkte at . "Oj! Kanskje dette ikke er kynnere likevel?"

Kynnerene som jeg har hatt, var aldri vonde, bare sterke og ubehagelige. Men disse kom med smerter nederst i mageregionen...

Slik kom de, hver 12 minutt utover dagen. Vi ringte legen min, og ble fortalt om à komme inn til sykehuset for en sjekk. Da vi hadde lagt pà ròret, fikk jeg en liten blòdning,blandet med utflod. DA visste jeg at her er det noe pà gang!! :-)

Vi kom oss til sykehuset, og jeg ble sjekket. Ingen modning i det hele tatt!!! Men det ble registrert noen rier som kom uregelmessig, og jeg fikk beskjed om à vaere der natten over, siden jeg bor et stykke unna sykehuset.

Hele natten là jeg med rier, de tok seg ikke opp i styrke, og de kom fremdeles uregelmessig. Jeg fikk en spròyte som skulle hjelpe meg à slappe av à fà sove. Men jeg ble snytafull isteden, og sov heller lite! :-)

Halv syv neste morgen ble jeg igjen sjekket. Jeg hadde begynt à bli moden, og hadde 1 cm àpning. Riene var nà litt sterkere, og jeg hadde ikke sjans à fòre en samtale under dem.

Fordi jeg var i uke 39, og sàpass naert termin, ble jeg satt pà drypp kl.07.00, for à fà fortgang i sakene.

Riene ble nà sterkere og sterkere, og de kom noksà regelmessig, med bare fà minutter mellom!!

Jeg er kristen, og for hver sammentrekning, sà jeg for meg Jesus, hehe:-) Pà den màten fòlte jeg at Han gav meg stryke, og at jeg hadde kontroll pà kroppen for hver en rie, og smertene var absolutt til à leve med, selv om de var veldig vonde! Jeg var ogsà veldig bevisst pà det à puste meg gjennom riene og slappe av i kroppen. Det hjalp ogsà veldig!

Men sà kom jormora og sjekket meg igjen. 4 cm àpning, og sa at : "Nà ser jeg du har veldig vondt, sà vi kan sette epidural pà deg om du vil det!"

Jeg svarte bare ja jeg! Nà fòlte jeg bare for à slappe helt av, for jeg var sliten etter en natt med lite sòvn og vondter, og ikke visste jeg hvor lenge jeg hadde igjen.

Det var bare sà herlig!!! Jeg mista mye av fòlelsene i beina mine, men det gjorde ingenting! Alle smerter forsvant som dugg for sola, sà jeg là bare der à dòsa jeg, med min kjaere mann ved siden min :-)

Sà ble kl. rundt 09.30, og jeg kjente plutselig en sterk trang til à gà à gjòre nr. 2!! Hihi.... Jeg skjònte at her var det pressrier pà gang, men pga. epiduralen, fikk jeg ikke denne skikkelig fòlelsen av pressrier, som jeg hadde den gangen jeg fòdte dattera mi.

Jordmora ble ihvertfall tilkalt av en noe nervòs kommende pappa, og joda, her var babyen klar for à komme ut!!

Jeg ble lagt oppi en slik fòdestol, med studenter som stod og fulgte alvorlig med... Huff... Hehe.... Jordmor fortalte meg hver gang jeg skulle presse, og i lòpet av 10-15 minutter,kl.09.57, kom en skrikende, nydelig bylt ut av meg :-)

Hele fòdselen gikk sà fort synes jeg, fra jeg ble satt pà drypp til han kom ut, tok det bare 3 timer. Pga. epiduralen fòlte jeg ingen smerter overhodet, og jeg sitter igjen med fòlelsen av at jeg hadde en dròmmefòdsel som jeg mer enn gjerne skulle gjòre oppatt!

Etter 2 dager kom vi oss hjem, og alt gàr kjempefint! Han er en rolig unge, og skriker lite. Jeg har ogsà begynt à fàtt melk :-)

Åååååå, gratulerer så mye! :-D

Synes nesten det var i går du fortalte på dol at du var gravid! :-)