Er det ingen som ser?

[tcam]

Har lenge jobbet med meg selv for å glemme alt som har hendt.

Det er jo ca 8 år siden, men husker det enda som om det var bare en time siden. Føler meg skitten, ekkel og stygg. Er veldig redd for å være hjemme alene, sove alene er vell det verste. Når angsten først kommer er det ingen ting som hjelper. Den snille gode samboeren min har jobbet borte en del i det sise, han er vel min største støttespiller selv om vi aldri har snakket om dette. Og det kommer bare vonde minner når jeg er alene. Men jeg prøver å late som ingen ting når jeg går på jobb eller er med venner. Bynner å blli flink til det nå, mange år med trening. Sover ikke mer en et par timer om natta. Skulle ikke tro at en mann kunne ødelegge live mitt så mye. Men det verste er at det er ingen som ser at jeg sliter.

[Gjest xbellax]

Du er som de fleste andre som har opplevd overgrep -en mester i å skjule. Det vanskelige og vonde er at du er den eneste dette går utover. Du har ikke kontroll eller makt over livet ditt før du erkjenner hva som har hendt med deg, jobber deg igjennom hvert enda sekund av hva som skjedde. Ta tilbake livet ditt -du får det ikke i retur. Hvor lenge skal du være i helvete alene? Er det ikke på tide å begynne å leve snart?

[tcam]

Du er som de fleste andre som har opplevd overgrep -en mester i å skjule. Det vanskelige og vonde er at du er den eneste dette går utover. Du har ikke kontroll eller makt over livet ditt før du erkjenner hva som har hendt med deg, jobber deg igjennom hvert enda sekund av hva som skjedde. Ta tilbake livet ditt -du får det ikke i retur. Hvor lenge skal du være i helvete alene? Er det ikke på tide å begynne å leve snart?

Er så redd for hva andre vil tro om meg, er redd for å vise meg på min "svake" side. Men jeg trodde at alt var ok, og at det begynte å bli visket bort fra fortiden min, prøver å få meg selv til å tro at det aldri har skjedd. Men det kommer sakte men sikkert tilbake, alt bygger seg opp som en stor klump i magen. En ekkel følelse av smerte, kvalme, sinne og avsky. Men mest mot meg selv, selv om jeg vet at det som skjedde ikke er min feil. Men vil andre tro på det?

[skal]

Har vært der.. Det går å få hjelp og det går å få det bedre!

[Gjest xbellax]

Er så redd for hva andre vil tro om meg, er redd for å vise meg på min "svake" side. Men jeg trodde at alt var ok, og at det begynte å bli visket bort fra fortiden min, prøver å få meg selv til å tro at det aldri har skjedd. Men det kommer sakte men sikkert tilbake, alt bygger seg opp som en stor klump i magen. En ekkel følelse av smerte, kvalme, sinne og avsky. Men mest mot meg selv, selv om jeg vet at det som skjedde ikke er min feil. Men vil andre tro på det?

Jeg forstår at du føler det slik, jeg ville også vært livredd for ikke å bli trodd hadde jeg vært deg og jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en sikkerhet om at alle mennesker du forteller dette til vil tro deg, men det er desverre umulig. Det eneste jeg kan si til deg er at du trenger å fortelle for din egen del, ikke andres. Dersom noen ikke tror deg,- så gir du faen i dem og går videre til neste. Krev å bli hørt. Når det er sagt... jeg vet det ikke fungerer slik, jeg vet den som har opplevd slike traumer som dette er vettskremt og full av skam. Jeg trodde på deg etter noen få ord ut i første setning i ditt første innlegg, våger du ta sjansen på at en behandler vil tro på deg?

[Gjest til deg]

Er så redd for hva andre vil tro om meg, er redd for å vise meg på min "svake" side. Men jeg trodde at alt var ok, og at det begynte å bli visket bort fra fortiden min, prøver å få meg selv til å tro at det aldri har skjedd. Men det kommer sakte men sikkert tilbake, alt bygger seg opp som en stor klump i magen. En ekkel følelse av smerte, kvalme, sinne og avsky. Men mest mot meg selv, selv om jeg vet at det som skjedde ikke er min feil. Men vil andre tro på det?

xbellax sine ord var utrolig gode, synes jeg

jeg trodde også på deg etter å ha lest bare noen få ord, og vil også oppmuntre deg til å fortelle det til noen

har selv to ganger i livet måttet fortelle om noe som var skamfullt, og begge gangene har jeg fått et bedre og nærmere forhold til folk, fordi jeg tør å vise hvem jeg er, og mine svakheter (det som gjorde meg skamfull). livet ble lettere etter at jeg fortalte om mine ting, selv om symptomene mine ikke forsvann. til det trengte jeg mye mer, men første skritt var altså å begynne å fortelle

[Gjest føler med deg :(]

Uff da, føler med deg..

men dumt det skal gå på tannhelsa løs. Du bør snakke med noen om dette og få hjelp.

Imens syns jeg du bør skylle tennene med fluorskylling et par ganger om dagen og unngå for mye søtsaker... så hjelper i alle fall det litt.

[org]

Uff da, føler med deg..

men dumt det skal gå på tannhelsa løs. Du bør snakke med noen om dette og få hjelp.

Imens syns jeg du bør skylle tennene med fluorskylling et par ganger om dagen og unngå for mye søtsaker... så hjelper i alle fall det litt.

Enig! Fluortabletter kan vel også brukes, hvis det er ubehagelig å skylle munnen?