Er det noen?

[Gjest Vet ikke helt hvordan dette skal gå]

Som har erfaring med å ha kontakt med familien sin, selv om alle vet hva som har skjedd, men ingen snakker om det overgriper og offer er fremdeles i familie, og må ha kontakt.

En familie der ting gikk så alt for galt, og fremdeles er litt sprøtt, men egentlig er man glade i hverandre, det lar seg bare ikke gjøre.

Er det noen som har erfaringer på hvordan ting har kunnet løses?

Kan det løses?

[fudge]

Hei!

Vanskelig situasjon, dette... Jeg har ingen løsning for deg, men jeg vet hvordan det er og jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

I min familie er det ikke slik at alle vet, men mange vet, men ingen snakker om det. Det har aldri noen gang blitt snakket om.

Vi omgås som om alt er normalt, selv om familien bærer tydelige og synlige preg av at det ikke er normalt.

Vi er ikke en familie som omgås spesielt ofte, og som regel er det kun i årlige arrangerte selskaper o.l. at vi er samlet. Det er 1, kanskje 2 ganger pr. år.

Jeg syns dette var fryktelig vanskelig veldig lenge.. og i flere år unngikk jeg familiesamlinger. Det er sårt og vondt at den utsatte må trekke seg unna mens overgriperen står igjen i "varmen".

Det er fremdeles vanskelig, men jeg har vel bare lært meg å tålerere at det er sånn det kommer til å være i min familie og jeg klarer meg gjennom disse sammenkomstene.

Det var vanskelig men viktig å erkjenne at jeg i slike situasjoner ikke får den støtten jeg fortjener fra familien min.

Det er ingen lov som sier at man må hente styrke hos sin biologiske familie. Hent styrke der du finner den - hos venner, psykolog, hjelpesenter eller hvor det måtte være.

Det viktigste er vel hvordan den utsatte kan forholde seg til dette. Det finnes ingen fasitløsning, for alle er ulike. For noen er det for alltid umulig å forholde seg til en slik familiesituasjon mens for andre kan man med årene finne en plass å leve med.

Det ene er ikke noe mer riktig eller galt enn det andre.