Psykiateren gir meg fremdels ingen gjennomgang

[Gjest Ovegrep-Maktmisbruk?]

Hei

Dersom du ikke har lest historien bak, så begynne å lese fra bunnen.

Var hos psykiateren igjen i dag, hvor jeg atter igjen ber om å få en gjennomgang av journalen, slik at jeg kan få svar på:

HVA JEG NOENSINNE HAR SAGT SOM GIR HAN GRUNNLAG FOR Å "TVANGSUTREDE" MEG , PGA HAN VURDERER Å BRUKE PARAGRAF 33 (ANMELDE MEG TIL BARNEVERNET).

Han sier jeg skal få en gjennomgang, når alle tester er ferdige, men ikke nå!!!???

Hadde vi tatt den gjennomgangen nå, så hadde vi avklart og ryddet opp i denne språklige misforståelsen nemlig...

Han har da vel ikke lov til å "nekte" meg å få denne gjennomgangen- som hadde ryddet opp i alt sammen...!?

Han stiller meg aldri spørsmål, og sitter bare å tørrprater for å få tiden til å gå, så tar han 400 kroner for halv timen, og går. Min fastlege er jo tilstede i disse samtalene, og i dag var det hun som sa atjeg ville ha gjennomgang. Han bare sier at, det er notert, men ikke nå!

Jeg skal altså til nevropsykolog, EEG og CT, før vi kan ta en gjennomgang , for så å oppklare at hans bekymring er basert på en missforståelse. Jeg måtte bare stole på han- sa han..!!???

Anyone? hva gjør jeg her?

T r å d 2:

Slik gikk det hos psykiateren

Både fastlegen og psykiateren er med på samtalene.

Han hadde en annen holdning denne gangen, og var mer informativ, mild og forklarende.

Men, da jeg ba om å få en gjennomgang av journalen, så sa han at det kunne jeg få, men "ikke nå". Da jeg ba om kopi av journalen, så sa han at det trengte jeg ikke, for der sto det bare stikkord, og da måtte han i såfall renskrive den. Hmmm- han virker nemlig svært distre og ustrukturert og stresset, og husker aldri fra gang til gang,og husker ikke engang at det var han som ga meg medisiner opprinnelig, han blander kortene til stadighet. Jeg mistenker at han har 1 stikkord i den journalen, og det er "aggresjon". Men hvordan jeg kontrollerer aggressjonen står det ingenting om.

Videre så begynte han å "bla" i en bok om alle mulige diagnoser, sånn for å fylle ut den tiden vi var der med noe. Jeg har 30 minutter til disp. og hver gang sier han stresset at han må løpe nøyaktig om 30 minutter. Vi kunne f.eks. tatt den gjennomgangen av journalen. Fordi jeg ønsker å få greie på hva jeg noensinne har sagt som får han til å være så bekymret, og som grunnlag til å sende meg på denne omfattende utredningen.

Jeg skal på utredningsprogram hos nevropsykolog (skal være der fra 12-17), jeg skal ta blodprøve, CT, EEG osv.

Hva med å spørre meg litt mer for å utelukke endel ting?

Et annet poeng med dette, er jo: han er jo så bekymret for barna, som han sier. Kun basert på det lille jeg har sagt. Og, når jeg har tatt alle testene, og de ikke viser noenting- er han da plutselig ikke bekymret lenger, da eller? da betyr det ikke noe lenger, det jeg har sagt?

Jeg fikk i det minste presisert i går, at da jeg bruker 5 mg cipralex, så har jeg overhodet ingen symptomer på stress eller aggressjon. Da svarte at han ja, det er notert, men nå er vi jo i gang.. så..... (!!!) En annen ting i den forbindelse: la oss si at man finner ut noe, i denne utredningen- f.eks. jeg er bipolar- så jeg må ta medisiner. Da er det jo bare å fortsette som før da...

Hele saken, hans fremgangsmåter, hans atferd, hele kommunikasjonen er bare så toootalt unødvendig og merkelig!!

(Ja, jeg har jo frivillig tatt kontakt, fordi jeg overreagerer på stressede situasjoner og frustrasjon. vel og merke uten medisiner. med andre ord var dette et problem for 5 år siden, og aldri siden. Noe er det jo, som gjør meg slik. Og jeg har jo en oppvekst som forklarer det meste.-

Ja ja,jeg ville bare gi dere en oppdatering. Mange som engasjerte seg her, og det setter jeg stor pris på. Min familie og venner er i sjokktilstand for dette her- og hvis jeg orker den dagen jeg er "renvasket" så kommer jeg til å gå til klage, og muligens media. For jeg kommer aldri noensinne til å stole på helsepersonell igjen. En som skal hjelpe deg, blir i steden din verste fiende. Man kommer dit frisk med et problem med stress, men ender opp med å bli "gal" utmattet og i sjokktilstand... tipper media ville likt denne saken...

Men, på det nåværende tidspunkt, så er det jo bare å jatte med, og fullføre utredningen- så får vi se :-)

Ha en super helg da folkens ! (Selv får vi gjester i kveld og skal lage pizza og se på finalen i Sa vi danse- med andre ord, kose oss og tenke på noe annet)

Klem

– Overgrep-maktmisbruk?

[Gjest høstløv]

Det virker som om han har for lite pasienter og skal tyne mest mulig ut av de få han har.

Kan fastlegen din ikke bare overføre deg til en annen psykiater?

[Orio]

Har du satt frem kravet om å få lese journalen din skriftlig? Hvis ikke, gjør det. Og send kopi av brevet til pasientombudet og fylkeslegen. (Og husk å føre opp på brevet at kopier er sendt.)

[PieLill]

Dette låter på ingen måte seriøst. Slikt skal man ikke behøve å betale for.

Du må slutte å snakke og _skrive_skrive_skrive_.

Send et brev der du sier at du avbestiller alle avtaler med ham fram til du får tilsendt en fullstendig kopi av journalen. Send kopi av brevet til fastlegen, pasientombudet og fylkeslegen. Husk å skrive "Kopi til: ..." nederst på brevet.

Det er ikke helt usannsynlig at denne psykiaterens begrunnelse for å melde deg til barnevernet er så tynn at det fort vil slå tilbake på ham selv. Og at han vet det. Kan hende har han for få pasienter...

Etter at du har skrevet et brev der du ber om utskrift av journalen, sender du et brev til fastlegen.

Her skriver du at du ikke synes den behandlingen du får av XXX fungerer så godt. Det blir dessuten alt for kostbart. Derfor ber du om å henvises til DPS eller noe annet du ønsker/tror kan fungere. Skriv noe om at du ønsker et bredere tilbud. Vær formell og saklig og svært forsiktig i bruken av adjektiver.

Bestill en time hos fastlegen noen dager etter at du har sendt dette brevet. Ta en diskusjon med fastlegen om dette. Det skulle ikke forundre meg om fastlegen din er helt enig med deg. Send så et høflig brev til psykiateren der du forteller at du i samråd med din fastlege har bestemt at du skal fortsette behandlingen et annet sted.

Om du gjør det slutt med psykiateren din kan noe av dette skje:

Ingen ting. Han fordufter fra livet ditt.

Han sørger for å si masse ubehagelig til deg og truer på nytt med barnevernet. Men ingen ting skjer.

Han melder deg til barnevernet, evt etter diverse ubehagelig utsagn.

Om du blir meldt til barnevernet, vil du kunne vise dem kopi av dine forespørsler om journalutskrifter, din forespørsel til fastlegen om å få bytte behandler og din høflige "oppsigelse" av pasientforholdet. Det er da ikke helt utenkelig at barnevernet klarer å legge to og to sammen om psykiaterens troverdighet.

Det virker som denne fyren holder deg for narr og at han kan finne på å fortsette med det ganske lenge. Kanskje like godt å ikke la deg true lengre?

mvh

[frosken]

Jeg har vanskelig å se hva du har å tape på å gjennomføre en nevropsykologisk undersøkelse, EEG og CT. Dette er standardiserte undersøkelsesmetoder som gir relativt "objektive" resultater.

Synes det er synd at psykiateren har koblet sammen dette med en utredning og det å varsle barnevernet. Han burde heller å sørget for å varsle barnevernet siden han er bekymret for dine barns omsorgssituasjon; han er jo lovpålagt å varsle hvis han mener det er grunnlag for bekymring.

Har du sendt skriftlig anmodning om journalkopi slik nhd og andre foreslo? I såfall kommer du til å få en kopi i posten innen rimelig tid.

Det beror neppe på språklige misforståelser at han mener det er grunnlag for bekymring. En helt annen ting er at han selvfølgelig kan ta feil, men det vil jo i såfall bli avklart dersom barnevernet gjør en undersøkelse.

Hva sier fastlegen din om alternativet om å henvise til dps siden du mistrives så sterkt med denne behandleren?

Hva med å flytte fokuset fra å sloss med psykiateren til å se om det kan komme noe fornuftig ut av utredningen?

[Gjest Overgrep-Maktmisbruk?]

Jeg har vanskelig å se hva du har å tape på å gjennomføre en nevropsykologisk undersøkelse, EEG og CT. Dette er standardiserte undersøkelsesmetoder som gir relativt "objektive" resultater.

Synes det er synd at psykiateren har koblet sammen dette med en utredning og det å varsle barnevernet. Han burde heller å sørget for å varsle barnevernet siden han er bekymret for dine barns omsorgssituasjon; han er jo lovpålagt å varsle hvis han mener det er grunnlag for bekymring.

Har du sendt skriftlig anmodning om journalkopi slik nhd og andre foreslo? I såfall kommer du til å få en kopi i posten innen rimelig tid.

Det beror neppe på språklige misforståelser at han mener det er grunnlag for bekymring. En helt annen ting er at han selvfølgelig kan ta feil, men det vil jo i såfall bli avklart dersom barnevernet gjør en undersøkelse.

Hva sier fastlegen din om alternativet om å henvise til dps siden du mistrives så sterkt med denne behandleren?

Hva med å flytte fokuset fra å sloss med psykiateren til å se om det kan komme noe fornuftig ut av utredningen?

Hei og takk for svar

Fin vinkling på saken.:-)

Hele saken bunner jo ut i, at jeg mener det må være en alvorlig misforståelse, ettersom han er så bekymret for barna. - Jeg har vel knapt noensinne engang hevet stemmen ovenfor de!!!

Jeg ønsker svar på hva jeg har sagt som:

A: har ført til hans bekymring

B: har ført til at han tvinger meg til en utredning gjennom han

Jeg har gjentatte ganger bedt om å få gjennomgang på journalen, slik at vi kan oppklare saken- men i det minste burde han forklare til meg, hva jeg har sagt somhar ført til dette!!!

"Du må foreløpig bare stole på meg" - som han sier...!!?? eh......

Jeg synes situasjonen er belastende. Jeg føler meg som en uskyldig dømt person, som må renvaske meg gjennom disse testene. Jeg vet jo med meg selv hvilket omfang mine lidelser har- og EEG, CT osv.er jo helt på trynet å sende meg på...

*Burde han ikke stille meg spørsmål?

*Burde han ikke oppsummere hva jeg har sagt?

*Burde han ikke imøtekomme mine rettigheter?

* Når utredningen er ferdig- og de ikke finner noe- hvorfor skal han da ikke være bekymret lenger???

* Jeg har aldri fått kvitteringer

Det er mange spørsmålstegn ved hans fremgangsmåter....- og ikke minst at jeg ikke burde ha vært i denne situasjonen i det hele tatt.

[frosken]

Hei og takk for svar

Fin vinkling på saken.:-)

Hele saken bunner jo ut i, at jeg mener det må være en alvorlig misforståelse, ettersom han er så bekymret for barna. - Jeg har vel knapt noensinne engang hevet stemmen ovenfor de!!!

Jeg ønsker svar på hva jeg har sagt som:

A: har ført til hans bekymring

B: har ført til at han tvinger meg til en utredning gjennom han

Jeg har gjentatte ganger bedt om å få gjennomgang på journalen, slik at vi kan oppklare saken- men i det minste burde han forklare til meg, hva jeg har sagt somhar ført til dette!!!

"Du må foreløpig bare stole på meg" - som han sier...!!?? eh......

Jeg synes situasjonen er belastende. Jeg føler meg som en uskyldig dømt person, som må renvaske meg gjennom disse testene. Jeg vet jo med meg selv hvilket omfang mine lidelser har- og EEG, CT osv.er jo helt på trynet å sende meg på...

*Burde han ikke stille meg spørsmål?

*Burde han ikke oppsummere hva jeg har sagt?

*Burde han ikke imøtekomme mine rettigheter?

* Når utredningen er ferdig- og de ikke finner noe- hvorfor skal han da ikke være bekymret lenger???

* Jeg har aldri fått kvitteringer

Det er mange spørsmålstegn ved hans fremgangsmåter....- og ikke minst at jeg ikke burde ha vært i denne situasjonen i det hele tatt.

Hva sier fastlegen din? Hva er grunnlaget for at vedkommende gidder å bruke tid på å være tilstede under fellessamtaler?

Det kan godt hende at det ikke er noen grunn til å være bekymret for evne til å ta omsorg for dine barn. Men hva om det er det?

Jeg klarer ikke helt å fri meg fra en tanke om at du ikke forteller hele historien her på dol, at det foreligger et grunnlag for bekymring, men at det godt kan hende at psykiateren legger større vekt på dette enn barnevernet ville finne grunnlag for. Det er noe med hissigheten og impulsiviteten som også kommer til syne fra tid til annen når du skriver, som etterlater denne type refleksjoner hos meg.

Det kan ha svært store konsekvenser for barns liv å vokse opp med voksne som er ustabile psykisk. Derfor mener jeg at fagfolk skal overholde varslingsplikten i forhold til barnevernet, selv om foreldre misliker det.

Synes du skal skrive et brev til psykiateren hvor du ber om kopi av journal samt kvitteringer for betalte honorar. Det er lett å finne ting han kan kritiereres for, og kanskje er hans praksis svært kritikkverdig, men hvorfor kan du da ikke be om at fastlegen henviser deg til dps for utredning gjennom dem?

[Gjest Overgrep-Maktmisbruk?]

Hva sier fastlegen din? Hva er grunnlaget for at vedkommende gidder å bruke tid på å være tilstede under fellessamtaler?

Det kan godt hende at det ikke er noen grunn til å være bekymret for evne til å ta omsorg for dine barn. Men hva om det er det?

Jeg klarer ikke helt å fri meg fra en tanke om at du ikke forteller hele historien her på dol, at det foreligger et grunnlag for bekymring, men at det godt kan hende at psykiateren legger større vekt på dette enn barnevernet ville finne grunnlag for. Det er noe med hissigheten og impulsiviteten som også kommer til syne fra tid til annen når du skriver, som etterlater denne type refleksjoner hos meg.

Det kan ha svært store konsekvenser for barns liv å vokse opp med voksne som er ustabile psykisk. Derfor mener jeg at fagfolk skal overholde varslingsplikten i forhold til barnevernet, selv om foreldre misliker det.

Synes du skal skrive et brev til psykiateren hvor du ber om kopi av journal samt kvitteringer for betalte honorar. Det er lett å finne ting han kan kritiereres for, og kanskje er hans praksis svært kritikkverdig, men hvorfor kan du da ikke be om at fastlegen henviser deg til dps for utredning gjennom dem?

Hissighet når jeg skriver? Nei, ikke annet enn at jeg noen ganger ikke har så god tid til å skrive/ eller ikke gidder å bruke så mye tid.

Helt enig at barn må beskyttes fra ustabile foreldre ol.l.

Ikke glem at jeg selv oppsøkte hjelp frivillig, fordi jeg, da barna var spebarn, overreagerte med irritasjon, frustrasjon og aggresivitet på stressede situasjoner. Jeg ble fullstendig kvitt dette mønsteret med medisiner (5 mg cipralex).

Legger også til at jeg aldri var i nærheten av å skade barna el.l.- men flere ganger måtte gå vekk fra situasjonen, og kunne være så frustert at jeg begynte å gråte.

Jeg var oveanstrengt, utmattet, deprimert, ingen morsfølelse, som antagelig forklarer det meste.

Jeg blir fortalt av familie, venner, kjæresten min ( som er som samboer å regne nå) at de opplever meg som en stabil, hamonisk og kjærlig mor...-med rutiner, trygghet, rammer med gode holdninger. får også høre at barna virker så trygge og harmoniske og fornøyde.

jeg vet jo med meg selv hvordan jeg er mot de, og hvordan jeg oppfører meg i dems nærvær....

jeg vet også at de skal ikke under noen omstendigheter få oppleve det samme som jeg opplevde som barn- nemlig omsorgssvikt!!!

Hvorfor skulle jeg holdt noe skjult her inn på DOL? Hvorfor skulle jeg reagert på psykiaterens bekymring- hvis han hadde hatt grunn til det? Hvorfor skulle jeg vært negativ til en utredning av dette omfanget hvis jeg hadde trengt det?

Jeg trenger samtaler, bearbeiding av en tøff oppvekst, og noe som kan hjelpe meg å stresse ned litt ( jeg er veldig ansvarsfull, og vil så gjerne være bra nok på alle områder- kanskje jeg streber for mye etter å være perfekt!? Perfekt hjem, perfekt selv, perfekt mor, perfekt kjæreste ) Jeg tar alle ansvar veldig innover meg, og engasjerer meg til de grader i det jeg driver med.

Jeg var selger tidligere, og da skulle jeg så klart være best og vinne alle konkurranser- helt til jeg møtte veggen...-(

[Gjest anna k]

Hei og takk for svar

Fin vinkling på saken.:-)

Hele saken bunner jo ut i, at jeg mener det må være en alvorlig misforståelse, ettersom han er så bekymret for barna. - Jeg har vel knapt noensinne engang hevet stemmen ovenfor de!!!

Jeg ønsker svar på hva jeg har sagt som:

A: har ført til hans bekymring

B: har ført til at han tvinger meg til en utredning gjennom han

Jeg har gjentatte ganger bedt om å få gjennomgang på journalen, slik at vi kan oppklare saken- men i det minste burde han forklare til meg, hva jeg har sagt somhar ført til dette!!!

"Du må foreløpig bare stole på meg" - som han sier...!!?? eh......

Jeg synes situasjonen er belastende. Jeg føler meg som en uskyldig dømt person, som må renvaske meg gjennom disse testene. Jeg vet jo med meg selv hvilket omfang mine lidelser har- og EEG, CT osv.er jo helt på trynet å sende meg på...

*Burde han ikke stille meg spørsmål?

*Burde han ikke oppsummere hva jeg har sagt?

*Burde han ikke imøtekomme mine rettigheter?

* Når utredningen er ferdig- og de ikke finner noe- hvorfor skal han da ikke være bekymret lenger???

* Jeg har aldri fått kvitteringer

Det er mange spørsmålstegn ved hans fremgangsmåter....- og ikke minst at jeg ikke burde ha vært i denne situasjonen i det hele tatt.

Hvilket preparat vil du anbefale mot mine symptomer ? agressiv under stress, kort lunte, utålmodig, . Denne atferden forekommer stort sett ovenfor/ iforbindelse med når barna trigger.. da kan jeg miste kontrollen å skrike, smelle i dører, kaste ting osv.

Igjen; Et og et halvt år siden du skrev dette. Flere år før det søkte du hjelp.

Du kan ikke hevde at du knapt har hevet stemmen for barna dine. Da ville du ikke søkt hjelp, og du ville ikke skrevet disse innleggene. Jeg skjønner du vil gå i forsvar når du blir angrepet på en ufin måte av psykiateren. Men selv om du hevder du satte det på spissen i flere av dine innlegg her var dette grunnen til at du søkte hjelp hos han etter fødselen. Du må ha sagt noe rundt dette med aggresjon den gang du oppsøkte hjelp som fikk psykiateren til, med rette, å bekymre seg for barna. Det gir ham ikke rett til å gjøre ting på en uprofesjonell måte nå. Men han tar ikke dette fra løse lufta. Hvis det er slik at barn vokser opp med ustabilitet, uforutsigbarhet og aggresivitet, er det svært skadelig, som før nevnt. Og tror han dette, er det det som ligger bak hans bekymring.

Kanskje har det ikke vært slik, men jeg opplever at jo mer du føler deg angrepet, jo mer vil du i forsvar. Jo mer han går over grenser for akseptabel oppførsel, jo mer bagatalliserer du dette.

Jeg vet ikke hvordan det har vært innenfor dine fire vegger. Og jeg hører du sier det ikke har vært et problem etter at du kom på cipralex. Kanskje er det helt sant. Men for å være ærlig synes jeg du skulle søke hjelp hos dps for å få en utredning der.

Mvh

[Gjest Overgrep-Maktmisbruk?]

Hva sier fastlegen din? Hva er grunnlaget for at vedkommende gidder å bruke tid på å være tilstede under fellessamtaler?

Det kan godt hende at det ikke er noen grunn til å være bekymret for evne til å ta omsorg for dine barn. Men hva om det er det?

Jeg klarer ikke helt å fri meg fra en tanke om at du ikke forteller hele historien her på dol, at det foreligger et grunnlag for bekymring, men at det godt kan hende at psykiateren legger større vekt på dette enn barnevernet ville finne grunnlag for. Det er noe med hissigheten og impulsiviteten som også kommer til syne fra tid til annen når du skriver, som etterlater denne type refleksjoner hos meg.

Det kan ha svært store konsekvenser for barns liv å vokse opp med voksne som er ustabile psykisk. Derfor mener jeg at fagfolk skal overholde varslingsplikten i forhold til barnevernet, selv om foreldre misliker det.

Synes du skal skrive et brev til psykiateren hvor du ber om kopi av journal samt kvitteringer for betalte honorar. Det er lett å finne ting han kan kritiereres for, og kanskje er hans praksis svært kritikkverdig, men hvorfor kan du da ikke be om at fastlegen henviser deg til dps for utredning gjennom dem?

Så til spørsmålene dine:

Jeg har bedt fastlegen min om å komme til en annen behandler- pga min manglende tillitt til psykiateren- men da sier psykiateren at han kommer til å melde barnevernet.

Ikke at jeg er så redd for det- men de krever da visstnok den samme utredningen-

jeg ønsker da selvfølgelig å bli fort ferdig med dette- uten å ha barnevernet på "rullebladet"

Fastlegen har selv foreslått å være tilstede, for å ivareta meg som pasient. Hun har hørt min versjon av saken, og hørt psykiateren sin versjon, og står låst midt i mellom uten å få gjort noe mer. Hun ønsker da å observere hva som foregår i samtalene. Dette gir meg en trygghet til å fortsette.

Det rare er jo at de samtalene vi ha hatt med hun tilstede, så "nekter" han å gi en gjennomgang. Og han bare sitter å tørrprater om generelle ting... Hmmm

Så: la oss si det hadde vært grunnlag for bekymring, og grunnlag for denne utredningen- så kan ikke hans fremgangsmåter forsvares uansett!

[Gjest anna k]

Hissighet når jeg skriver? Nei, ikke annet enn at jeg noen ganger ikke har så god tid til å skrive/ eller ikke gidder å bruke så mye tid.

Helt enig at barn må beskyttes fra ustabile foreldre ol.l.

Ikke glem at jeg selv oppsøkte hjelp frivillig, fordi jeg, da barna var spebarn, overreagerte med irritasjon, frustrasjon og aggresivitet på stressede situasjoner. Jeg ble fullstendig kvitt dette mønsteret med medisiner (5 mg cipralex).

Legger også til at jeg aldri var i nærheten av å skade barna el.l.- men flere ganger måtte gå vekk fra situasjonen, og kunne være så frustert at jeg begynte å gråte.

Jeg var oveanstrengt, utmattet, deprimert, ingen morsfølelse, som antagelig forklarer det meste.

Jeg blir fortalt av familie, venner, kjæresten min ( som er som samboer å regne nå) at de opplever meg som en stabil, hamonisk og kjærlig mor...-med rutiner, trygghet, rammer med gode holdninger. får også høre at barna virker så trygge og harmoniske og fornøyde.

jeg vet jo med meg selv hvordan jeg er mot de, og hvordan jeg oppfører meg i dems nærvær....

jeg vet også at de skal ikke under noen omstendigheter få oppleve det samme som jeg opplevde som barn- nemlig omsorgssvikt!!!

Hvorfor skulle jeg holdt noe skjult her inn på DOL? Hvorfor skulle jeg reagert på psykiaterens bekymring- hvis han hadde hatt grunn til det? Hvorfor skulle jeg vært negativ til en utredning av dette omfanget hvis jeg hadde trengt det?

Jeg trenger samtaler, bearbeiding av en tøff oppvekst, og noe som kan hjelpe meg å stresse ned litt ( jeg er veldig ansvarsfull, og vil så gjerne være bra nok på alle områder- kanskje jeg streber for mye etter å være perfekt!? Perfekt hjem, perfekt selv, perfekt mor, perfekt kjæreste ) Jeg tar alle ansvar veldig innover meg, og engasjerer meg til de grader i det jeg driver med.

Jeg var selger tidligere, og da skulle jeg så klart være best og vinne alle konkurranser- helt til jeg møtte veggen...-(

Du skriver at du ble fullstendig kvitt dine symptomer etter at du begynte på 5 mg cipralex etter fødselen. Men likevel spør du om medisinråd for denne problematikken for ikke så lenge siden. Hvorfor skulle du gjøre det hvis alt var i sin skjønneste orden?

Det henger ikke helt sammen.

Beklager å måtte si det, men det gjør ikke det.

[Gjest usikkerhet]

Hei og takk for svar

Fin vinkling på saken.:-)

Hele saken bunner jo ut i, at jeg mener det må være en alvorlig misforståelse, ettersom han er så bekymret for barna. - Jeg har vel knapt noensinne engang hevet stemmen ovenfor de!!!

Jeg ønsker svar på hva jeg har sagt som:

A: har ført til hans bekymring

B: har ført til at han tvinger meg til en utredning gjennom han

Jeg har gjentatte ganger bedt om å få gjennomgang på journalen, slik at vi kan oppklare saken- men i det minste burde han forklare til meg, hva jeg har sagt somhar ført til dette!!!

"Du må foreløpig bare stole på meg" - som han sier...!!?? eh......

Jeg synes situasjonen er belastende. Jeg føler meg som en uskyldig dømt person, som må renvaske meg gjennom disse testene. Jeg vet jo med meg selv hvilket omfang mine lidelser har- og EEG, CT osv.er jo helt på trynet å sende meg på...

*Burde han ikke stille meg spørsmål?

*Burde han ikke oppsummere hva jeg har sagt?

*Burde han ikke imøtekomme mine rettigheter?

* Når utredningen er ferdig- og de ikke finner noe- hvorfor skal han da ikke være bekymret lenger???

* Jeg har aldri fått kvitteringer

Det er mange spørsmålstegn ved hans fremgangsmåter....- og ikke minst at jeg ikke burde ha vært i denne situasjonen i det hele tatt.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3924354

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3994800

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3570287

Grunn til bekymring for barna?

[Gjest usikkerhet]

Du skriver at du ble fullstendig kvitt dine symptomer etter at du begynte på 5 mg cipralex etter fødselen. Men likevel spør du om medisinråd for denne problematikken for ikke så lenge siden. Hvorfor skulle du gjøre det hvis alt var i sin skjønneste orden?

Det henger ikke helt sammen.

Beklager å måtte si det, men det gjør ikke det.

Enig.

[Gjest Overgrep-Maktmisbruk?]

Hvilket preparat vil du anbefale mot mine symptomer ? agressiv under stress, kort lunte, utålmodig, . Denne atferden forekommer stort sett ovenfor/ iforbindelse med når barna trigger.. da kan jeg miste kontrollen å skrike, smelle i dører, kaste ting osv.

Igjen; Et og et halvt år siden du skrev dette. Flere år før det søkte du hjelp.

Du kan ikke hevde at du knapt har hevet stemmen for barna dine. Da ville du ikke søkt hjelp, og du ville ikke skrevet disse innleggene. Jeg skjønner du vil gå i forsvar når du blir angrepet på en ufin måte av psykiateren. Men selv om du hevder du satte det på spissen i flere av dine innlegg her var dette grunnen til at du søkte hjelp hos han etter fødselen. Du må ha sagt noe rundt dette med aggresjon den gang du oppsøkte hjelp som fikk psykiateren til, med rette, å bekymre seg for barna. Det gir ham ikke rett til å gjøre ting på en uprofesjonell måte nå. Men han tar ikke dette fra løse lufta. Hvis det er slik at barn vokser opp med ustabilitet, uforutsigbarhet og aggresivitet, er det svært skadelig, som før nevnt. Og tror han dette, er det det som ligger bak hans bekymring.

Kanskje har det ikke vært slik, men jeg opplever at jo mer du føler deg angrepet, jo mer vil du i forsvar. Jo mer han går over grenser for akseptabel oppførsel, jo mer bagatalliserer du dette.

Jeg vet ikke hvordan det har vært innenfor dine fire vegger. Og jeg hører du sier det ikke har vært et problem etter at du kom på cipralex. Kanskje er det helt sant. Men for å være ærlig synes jeg du skulle søke hjelp hos dps for å få en utredning der.

Mvh

Joda, så sant som det står skrevet.. så hevder jeg det :-)

Og jeg må da få gjenta.

.-Jeg har ikke dette reaksjonsmønsteret med medisiner!

Jeg ønsker også en type utredning av dette problemet. Men det er fremgangsmåten, og måten jeg blir overkjørt og truet, jeg ikke liker.

Og,at jeg kunne fått en mer relevant utredning hvis vi hadde snakket mer sammen....

Jeg kommer naturligvis i forsvar, når jeg blir mistenkt for noe så alvorlig som mishandling eller grov omsorgssvikt av mine barn!!!! Og jeg prøver ikke å bagatellisere, men jeg presiserer, at jeg ikke har symptomer med medisiner---

:-)

[Gjest Overgrep-Maktmibruk?]

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3924354

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3994800

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3570287

Grunn til bekymring for barna?

hehe

..ser den :-)

Men som sagt- det er uten medisiner at jeg har vært slik...

Videre er mye satt på spissen for å få frem poeng ( my mistake)

Innleggene har vært for å selv prøve å finne ut av hva jeg sliter med..... og om jeg eventuelt burde bruke andre medisiner- eller annen behandling.

Min usikkrhet og sjalusi ovenfor kjæresten er et tema for seg selv - og mye forklares av min oppvekst.

Mitt poeng er ikke om jeg er så syk, eller så frisk-

mitt poeng, er at barna ikke lider under dette, og skulle derfor gjerne sluppet å bli mistenkt for det :-)

[Gjest Overgrep-Maktmisbruk?]

Du skriver at du ble fullstendig kvitt dine symptomer etter at du begynte på 5 mg cipralex etter fødselen. Men likevel spør du om medisinråd for denne problematikken for ikke så lenge siden. Hvorfor skulle du gjøre det hvis alt var i sin skjønneste orden?

Det henger ikke helt sammen.

Beklager å måtte si det, men det gjør ikke det.

Jeg ber om råd for finne ut hvorfor jeg er sånn, eventuelt mulige diagnoser, mulighet til å slutte på medisiner, ev. annen behandling osv

that's why :-)

Dette er et tema nå i disse dager, fordi jeg ønsket å se på muligheten til å slutte på medisinene- og gikk derfor til psykiateren-

Tidligere innlegg har jeg skrevet og spurt, fordi jeg til tider har følt meg "flat" av medisinbruken, og hatt et ønske om å komme mer i kontakt med meg selv igjen...- blant annet fordi jeg begynte å gå til en coach (nlp)- som er en motiverende terapiform, som jeg ønsket å oppnå å bearbeide vanskelig oppvekst, men også inspirasjon til livet her og nå, og hva man vil med fremtiden. Han sa det er vanskelig å jobbe med følelser, når jeg blokkerer endel som følge av medisiner....

':-)

[Gjest anna k]

Jeg ber om råd for finne ut hvorfor jeg er sånn, eventuelt mulige diagnoser, mulighet til å slutte på medisiner, ev. annen behandling osv

that's why :-)

Dette er et tema nå i disse dager, fordi jeg ønsket å se på muligheten til å slutte på medisinene- og gikk derfor til psykiateren-

Tidligere innlegg har jeg skrevet og spurt, fordi jeg til tider har følt meg "flat" av medisinbruken, og hatt et ønske om å komme mer i kontakt med meg selv igjen...- blant annet fordi jeg begynte å gå til en coach (nlp)- som er en motiverende terapiform, som jeg ønsket å oppnå å bearbeide vanskelig oppvekst, men også inspirasjon til livet her og nå, og hva man vil med fremtiden. Han sa det er vanskelig å jobbe med følelser, når jeg blokkerer endel som følge av medisiner....

':-)

Jeg tror det finnes AD som gjør en flat. Jeg har selv gått på efexor som gjorde meg noe avflatet og psykiateren min så det og vi foretok et bytte. Da er det en bivirkning som en ikke burde leve med og en bør prøve å finne et annet AD som ikke avflater. En del "avflating" er jo faktisk greit nok også, hvis en tenker på avflating som noe som stabiliserer fra det destruktive dypeste og det høyeste. Men jeg tror det er tull og tøys fra denne coachens side og hevde medisiner gjør det vanskeligere å jobbe med følelser og terapi. Det er ikke denne personen kvalifisert til å si noe om, og selv om også en del psykologer sier det provoserer det meg en del. Det er også slik at mue terapi ikke trenger å være så innmari følelsesladet som en skulle tro. Kanskje kan tankene få større spillerom hvis en ikke renner over av følelser. Tanke, følelse og handling.

Jeg tror det like godt er motsatt, at mange mennesker blir så seg selv på medisiner at de kan begynne å jobbe med følelser, og ta tak arbeidet med både følelser og tanker, ikke minst det siste. Noen ganger må terapeuter vente på effekt av medisiner før de kan begynne å arbeide med pasienten. Og en del mennesker kommer ikke i gang med en fruktbar terapi fordi de kanskje skulle hatt medisinering for sin lidelse, men går med noen som er mot medisiner.

Det er sant at en kan bli avflatet, men det kan en være når en er deprimert og medisinløs også.

Jeg forstår deg veldig godt. Alle hadde gått i forsvar og alle ville reagert på behandlingen du har fått. Men benytt denne anledningen til å få hjelp heller hos dps, slik flere har foreslått. Barnevernet kan ikke bekymre seg hvis du selv ber om å komme til dps. Da slår du flere fluer i et smekk. Du blir kvitt denne psykiateren som kommer til å ruinere deg både økonomisk og følelsesmessig. Du stiller deg villig til en utredning som du egentlig har ønsket deg, og du kan få en eventuell hjelp med noen som forhåpentligvis er kvalifisert både reelt og formelt. Har ikke helt tro på disse coachene altså..

mvh

[cabbage]

synes pielill gir deg veldig gode råd, som du burde vurdere seriøst å følge.

[Gjest også en mamma123]

Du er den mest uærlige innleggsskriveren jeg har sett på lenge! Skjønner godt psykiateren vurderer å melde deg til barnevernet.

[Gjest også en mamma123]

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3924354

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3994800

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3570287

Grunn til bekymring for barna?

Dette er grunnen til at jeg skrev innlegget lengre opp......