Jeg og mannen min er...

[Gjest Ceccie]

...sammen døgnet rundt...

...og har vært det (nesten sammenhengende) i snart 9 år. Vi har jobbet sammen også i snart 5 år nå.

Er det uvanlig å være sammen så mye og ofte... (Å jobbe sammen er nok ikke helt vanlig, men å ikke føle behov for å være alene...)? NHD hva tror du?

Vi trives godt i hverandres selskap begge to. Jeg har ikke særlig behov for å være alene. Trives best sammen ham eller andre jeg har et godt og nært forhold til... F.eks mine foreldre eller min søster. Jeg orker ikke være lenge borte fra ham.

Tror ikke jeg har vært lenger borte fra ham enn et par dager engang...

Er jeg litt unormal eller?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Normalitet kan ha mange betydninger. De to vanligste i denne sammenheng er:

Unormal i betydningen sjelden eller uvanlig. I en slik sammenheng kan en si at det er unormalt å ha en IQ på 150 eller vinne OL-gull.

Unormal i betydningen syk eller betegnelse på en uønsket tilstand.

Når det gjelder deg, er det etter den første betydningen unormalt å aldri ønske å være alene. Men dersom verken du eller mannen din har slike ønsker, er det ikke unormalt etter den andre betydningen av ordet. Dere har jo begge glede av det :-)