Norsk films uutholdelige letthet

[Faure]

Helt enig. "De Gales Hus" var så kjedelig at jeg holdt på å sovne.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/11/30/556077.html

[Gjest Klaudia]

Jo, enig i at norsk film i utgangspunktet er svært kjedelig.

Men hva med "Mannen som elsket yngve"? Rart det ikke ble nevnt noe om den filen i artikkelen. Den har jo både vunnet internasjonale priser og fått god anmeldelse i USA!

[henrikke71]

Morsomt navn på en tråd. Tilværelsens uutholdelige letthet var jeg så begeistret for da den gikk på kino at jeg så den maaange ganger.

Har ikke sett så mye norsk film etter jeg flytta fra Norge, men jeg syns problemet før i tiden var den uendelige overdramatiseringen på skuespillerne. Det er forskjell på å spille teater og film, men det var det bare ingen som fatta.

Skal man spille i en film som skildrer narkotikamiljøet i Oslo på syttitallet, kan man ikke begynne å framføre et dukkehjem liksom. Også var det utrolig provoserende når Herr og Fru Løkkeberg ble foret med kapital for å lage den ene pretensiøse produksjonen etter den andre, de tok jo livet av den norske filmkulturen, men jeg vil da håpe og tro at norsk film er langt langt bedre enn dette i dag.

Jeg syns Elling var rørende og morsom forresten...

[adelie]

Prøv deUSYNLIGE.

Den er verken overspilt eller lett.

[Faure]

Prøv deUSYNLIGE.

Den er verken overspilt eller lett.

Fikk ikke intrykket av at det var er bra film da jeg leste det som står i den linken i min første post.

[adelie]

Fikk ikke intrykket av at det var er bra film da jeg leste det som står i den linken i min første post.

Sikkert lett å slakte det meste, når man er student, slik som kronikøren er.

[Gjest Geir]

Når det er skuespillere som Kristoffer Joner, Aksel Hennie, Ane Dahl Torp og Pia Tjelta som skal "bære" norsk film så er det nødt til å gå dårlig.

De gjør seg nok bedre i baren på Smuget eller Stravinsky eller noe i den duren...

Men det finnes noen få hederlige unntak på gode norske filmer.