Hvordan feire en annerledes 50-års dag?

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Etter at mine to eldre søsken, - en svært vellykket søster og en like vellykket bror - har fylt 50 år i tur og orden, med store fester og mange taler, er det snart min tur. Jeg vet ikke om jeg har lyst på noe stort venne- eller familieselskap. Ikke taler heller. Mine foreldre har jeg aldri hatt så godt forhold til, selv om vi treffes, og slik jeg kjenner dem tror jeg faktisk de ville hatt vanskelig for å holde en positiv tale for meg som de samtidig mente ærlig. Til det har jeg vært for konfronterende mot dem. Jeg har venner, men ingen av dem liker å tale i forsamlinger de heller.

Dessuten syns jeg det er veldig vanskelig å fylle femti. Ikke kom med den derre "det er bedre å fylle femti enn å ikke fylle femti" for det er jo ikke dét det dreier seg om. Det dreier seg om at man har kommet til en milepæl i livet og kanskje ikke føler at man har nådd de målene man ville i det hele tatt. Jeg har vært kronisk syk noe som har begrenset mitt liv mye. Det er lett å føle seg mislykket og å sammenlikne med andre. Dessuten føler jeg meg mange mange år yngre enn alderen min skulle tilsi (det gjør kanskje de fleste?)

MÅ man feire 50-års dagen da?? Kanskje jeg bare kan reise bort??

Noen her som vil fortelle om alternative ting de (eller andre) har gjort på en sånn milepæl-dag?

[Gjest trise]

Neida,man må ikke feire 50 årsdagen, og slettens meg ikke for

å tilfredstille alle andre..venner som slekt! Gjør det du selv føler

for,og ikke la deg presse til noe som helst! Selv reiste mannen

og jeg på min dag..en uke til syden!Det angrer jeg ikke ett sekund på..vi hadde det bare herlig:0) og ungene våre gledet

seg sammen med oss:0)

[Gregga]

Heisan!

Nei, du _må_ ikke feire/markere 50 årsdagen, eller andre burdager for den del, hvis du ikke ønsker det.

Det er kun du som bestemmer. Og du selv som vet hva du ønsker.

Det er en av tingene som gjør at det er ok å bli voksen, nemlig at da gjør man som man vil!

Lykke til med det du bestemmer deg for.

Jeg blir selv 50 i januar, og ønsker en liten markering, men ikke be kreti og pleti bare for å ha en stor fest. Jeg ber de som jeg har mest og best kontakt med, ikke de jeg ser en gang i året.

Noen blir kanskje skuffet. noen kanskje lettet, hva vet jeg, men jeg gjør det jeg selv ønsker, ikke hva andre synes passer best.

[Gjest Geir]

''MÅ man feire 50-års dagen da??''

Nei det behøver du ikkje gjøre, det er DIN dag.

''Kanskje jeg bare kan reise bort??''

Ja det er mye bedre det, så slipper du å høre på alle de hyklerske talene, og så kan du bruke pengene på deg sjøl og ikkje kaste de bort på dårlige venner.

''Noen her som vil fortelle om alternative ting de (eller andre) har gjort på en sånn milepæl-dag?''

Det er ikkje noe milepål-dag å snakke om, det er bare noe vissvass som noen har funnet på i gamle dager, hadde du fyllt 500år derimot, da hadde det vært god grunn til å feire.

Ps! Gratulerer med dagen! :-)

[Gjest ViViola]

Selvfølgelig må du ikke feire når du ikke selv vil! Det er DIN dag, du er et voksent menneske som bestemmer selv.

[Gjest gamlaXXX]

Da jeg fylte rundt år, orket jeg heller ikke noen stor feiring. Jeg gikk ut og spiste med de vennene og de få i familien som betyr noe for meg. Kjempekoselig var det.

[Tralla]

Du må ingenting. Det er din egen dag, og du bestemmer selv om den skal markeres. Har aldri hatt noen særlig til overs for storfeiringer av meg selv. Hadde nok foretrukket å reist vekk hadde det vært meg. Er ikke mange i min familie som har hatt store 50-årslag. Vært den nærmeste familien på kaker, evt en litt finere middag. Noe større gaver har vanket. Så det er jo helt opp til seg selv.

[adelie]

Selvsagt kan du droppe selskap. Du kan vente noen år, til du begynner å "føle deg" 50, eller komfortabel med at du er kommet opp på 5-tallet

Men det er sikkert hyggelig å gjøre NOE, feks gå ut og spise, el. Det er mange som forstår at noen vil ha det enklet. Ikke alle er like sosiale, og liker å sitte og blomstre og høre på taler...