Noen råd?

[Gjest hvordan få dette vekk, vekk..]

Jeg har glemt hva jeg skal gjøre når disse minnene kommer. Har store problemer med å sove, snur døgnet, tørr ikke sove før de andre står opp osv.

Jeg har hatt slike flash før, men nå kommer alt/alle på en gang. Hjelp, har lyst til å kutte av meg hodet, en angst som er lammende.

Lurer på hvis en unge først opplever overgrep, om det da kommer overgripere etter en resten av livet, at de ser at her er det en uten grenser.?

Etter at jeg ble voksen sliter jeg også med dette. F.eks tok jeg taxi og sjåføren tar handa oppover låret på meg. En frisør begynte å beføle brystene mine.

Nå er det noen år i mellom disse hendelsene, men det jo være noe galt med meg?

Og hvis dette skulle skje igjen, hva gjør jeg da? Hva er en normal reaksjon? For meg er det et skikkelig slag, eller ingenting. Det er ikke noen mellomting.

Opplever noen av dere dette. F.eks skal ha det gøy og du sitter i en sofa sammen med voksne mennesker. En mann begynner å le pga av en ting og stryker meg over brystene. (Ikke min mann nei).

Jeg tror jeg snart ramler helt av, ser skygger overalt og tankene er rotete. Er redd, i jula er jeg nødt til å møte mange mennesker, jeg stoler ikke på menn, de er farlige.

Hvis jeg rømmer på fjellet og sørger for at ingen finner meg..da ville jeg fått fred, kanskje, sukk.

Unnskyld denne sytingen, men måtte bare skrive av meg noen frustrasjoner.

[Gjest xbellax]

Alt du skriver om er helt klassiske tegn på flashbacks og en traume/traumer som ikke er blitt bearbeidet godt nok. Får du noen form for hjelp? Går du i behandling?

[Gjest hvordan få dette vekk, vekk..]

Alt du skriver om er helt klassiske tegn på flashbacks og en traume/traumer som ikke er blitt bearbeidet godt nok. Får du noen form for hjelp? Går du i behandling?

Hei. Ja, jeg har fått hjelp i mange år. Måtte stoppe bearbeidingen fordi jeg ble for syk. Begynte å kutte meg og ble veldig suicidal.

Men jeg er jo syk uansett, så vet ikke hva som er best. Tror det blir en innleggelse snart, kanskje ta tak i ting da. Burde vel egentlig ha brukt mere medisiner enn jeg gjør, men er litt motstander til dette også. Det er jo smertelindring, hadde vært deilig akkurat nå, men samtidig kommer jeg ikke videre med dette.

For å jobbe med meg selv trenger jeg jo å kjenne på følelsene og tankene. Akkurat nå spiller jeg tøff og det må jeg prøve og gjøre så de rundt meg får en god jul. Det gjør vondt som i helv.....psykiske smerter er 10 ganger verre enn fysiske.

[Gjest xbellax]

Når du sliter såpass som det du gjør nå er en ny bearbeiding eneste utvei, desverre. Jeg vil også anbefale deg å finne en behandler som ikke bare tar seg av bearbeidingsbiten men som også kan dette med gjenoppdagelse av egen seksualitet (blant annet) altså fase 2, mao en dreven behandler med en fot innen sexologi. Jeg kan ikke svare deg på om medisiner er riktig for deg, det jeg kan si er at i perioder kan de være nyttige å bruke som en krykke til man får "hodet over vannet". Du har det rimelig grusomt nå og jeg håper virkelig du får deg god hjelp.

Disse situasjonene du beskriver som du har havnet i kan være ren tilfeldighet eller at du sender ut feil signal og enkelte menn lukter dette(altså ikke tidligere overgrep, men ulike signaler). Det hender desverre at kvinner som har vært utsatt for overgrep i blant ender i lignende situasjon på nytt, et overgrep er alltid, og uten unntak, overgriperens skyld men det kan for noen være nyttig å lære seg å plukke opp signaler før situasjonen blir farlig.

For meg høres det ut som om du ikke er mye tilstede i hverdagen, dette er fordi du sklir i tid, du lever enda i fortiden.

Og dette med å reagere sterkt slik du gjør er klassisk for traume som ikke er bearbeidet. Jeg er ikke for å rote i gjørmen eller dra frem fortidens spøkelser til enhver tid, iblant er det nødvendig og riktig og løfte blikket.. men så har man de tilfellene som med deg hvor du først kan bli fri når du klarer å fortelle.

[MarieLee]

Hei hei.

Kjenner meg godt igjen, det du opplever er veldig normalt.

Det eneste rådet jeg kan gi deg er å bearebide overgrepene, kjenne på alle følelser, opplevelser og tanker og analysere hva overgrepene har gjort med deg.

Når det gjelder angsten etter overgrep vet jeg selv hvor vanskelig den er, det er den jeg jobber med nå selv, og an må rett og slett ikke la den vinne.

Gjør det du har angst for å gjøre, kjenn på følelsene det gir deg og tenk hele tiden tanker som "det her går bra, dette er trygt" osv.

Lykke til. (: