Skal jeg fortelle det til kona hans?

[bustebeisa]

'' Samtidig har jeg sett at utroskap kan få par tettere sammen igjen. ''

Da inngår det som regel ikke et forhold hvor den ene har lurt en utenforstående på grovt vis fordi h*n vingler, er egoistisk og vil ha mulighetene åpne. En one night stand er en annen ting, forskjellen ligger da i hva den utro har tillatt seg å gjøre med andre menneskers hode og følelser.

Jeg tror jeg kunne ha tilgitt en one-night stand. Forholdet kunne ha blitt bedre av det. Jeg kunne også ha tilgitt "emosjonell utroskap" o.l. Men når utroskapen innebærer det å lure et annet menneske på det groveste for å få sine behov møtt, synes jeg det sier alt for mye om karakteren til han jeg er sammen med. Og for å kunne bedømme dette er det viktig å få alt opp på bordet, for selvfølgelig vil han tilpasse forklaringen sin til hva han vet jeg kan leve med.

I et av forholdene jeg tenkte på, var hun den som var utro... I litt over et år. Hun lærte mye den perioden, pluss at hun var en mye bedre partner på mange områder også mens det stod på.

Når hun fant ut at det ikke var riktig for henne, gikk hun helt opp i familien sin og de har det veldig bra nå. Hun angrer på hva hun gjorde, men samtidig ser hun at hun lærte å se mannen med nye øyne. Og dermed har hun funnet tilbake til kjærligheten til ham.

Hun lever nå med sin samvittighet, har vurdert å si noe, men har kommet frem til at hun fortjener å ha dårlig samvittighet, men samtidig se at ekteskapet fremdeles blomsterer... nå snart 14 år etter at hun var utro.

[Gjest VKF]

''Hvem bør gjøre det? Er det bedre med løse rykter? Er det andre som i det hele tatt vet om det?''

Her vil jeg gjerne sitere den kloke Ulvinnen, som i rtgx-saken uttalte at hvis mannen ikke selv fortalte noe, ville hun foretrekke å høre det av noen som hadde omsorg for henne. Det er jeg veldig enig i. Og dette utelukker elskerinnen.

Jeg synes det blir veldig Ricki Lake hvis de to kvinnene skal ha kontakt og evt. gå i strupen på hverandre.

Men: I en situasjon der begge har vært utro tror jeg det styrker sjansene for å berge forholdet hvis alt kommer fram. Da stiller begge likt, ingen har grunn til å hovere eller føle seg bedre enn den andre, og etter en tur i kjelleren der alt man har vært misfornøyd med i forholdet blir røyket ut og snakket om kan man velge hverandre på nytt, som psykolog Sissel Gran så treffende formulerer det.

Selvsagt er det best, men det forutsetter også at noen som har omsorg for den bedratte vet om utroskapen.

[Babette]

Selvsagt er det best, men det forutsetter også at noen som har omsorg for den bedratte vet om utroskapen.

Elskerinnen er uansett den som er mist egnet til å overbringe budskapet. Av flere årsaker. Og jeg tror jeg ville ha spyttet henne i trynet eller smelt en spade i hodet på henne om hun hadde dukket opp. Jeg ville neppe ha takket.

[Elis31]

Men tror du elskerinnens versjon er den objektive sannheten? Hun har ikke noe med hvorvidt han lyver for kona.

Hun er ikke konas venninne eller noe sånt. Da hadde jeg svart helt annerledes.

Nei, men det er snakk om å få vite eller ikke. Jeg ville heller vist enn ikke, uansett hvem som hadde fortalt det. Jeg ville ikke ta et viktig valg på hva og hvem jeg skulle satse videre på i resten av mitt liv basert på løgn.

[Elis31]

Men vi har ikke annet enn ektemannens ord til elskerinnen for at de sliter. Kanskje er konen lykkelig uvitende og en slik beskjed vil få hennes verden til å rakne?

Og hva vet elskerinnen om konens øvrige livssituasjon? Kanskje har hun kreft? Kanskje har hun gjennomgått en tøff tid på jobben som medførte en depressiv reaksjon? Kanskje er hun gravid og har hatt problemer i svangerskapet som hun engster seg for? osv osv

Det er svært mange grunner til at hun ihvertfall ikke bør informeres av en forsmådd elskerinne som først og fremst vil lette _sitt_ hjerte.

Det handler om å få vite eller ikke, ikke hvem som gir beskjeden. Kanskje ønsket kona å satse videre på en fyr hun er meget betatt av, men satser videre på sin nåværende mann av dårlig samvittighet.

Jeg ville heller vist. Istedenfor å bygge huset mitt på en råtten grunnmur.

[Elis31]

Vel JEG ville gjerne ha visst det om jeg var kona hans.. Hvem som fortalte det var meg revnende likegyldig. Jeg ville visst sannheten.

Enig med MayLynn!

[Elis31]

'' Jeg ville foretrukket en løgn any day, og det kan det godt henne hun gjør også. ''

Spent på om du hadde hatt samme mening den dagen du hadde fått helsa ødelagt av en rekke løgner.

Om mennesker foretrekker å bli løyet for så er det tross alt ikke resten av verden sitt ansvar å skåne dem for sannheten. Flesteparten vil tross alt vite sannheten, om ikke direkte fra elskerinnen, så ihvertfall sannheten.

Enig, med mener jeg ja. Hvordan kan noen si at de heller foretrekker løgn. Og at det værste er om elskerinna skulle fortelle. Det værste er vel om du har gubbe som lyger deg huden full. Og akkurat som om han skullle slutte med det nå.....i et forhold som sliter. Tipper han er ute på galeien igjen om et par år.

[Elis31]

For å si det sånn, så synes jeg vel ikke akkurat HUN den rette til å informere kona om dette i "rettferdighetens navn?"

Selvom mannen har hovedansvaret, så har hun jo selv vært en aktiv part i å muliggjøre at han bedro kona si. Hun er altså i høyeste grad medskyldig i at kona har blitt bedratt og såret, og er slett ikke i posisjon til å leke "utroskaps-politi" eller "lette sin samvittighet" på hennes bekostning.

Hun har bare mannens ord for hva som foregår dem imellom. Og hun vet heller ingenting om kona hans, hva hun evt allerede vet, eller foretrekker å vite.

Hvis motivet er å lette sin egen samvittighet, så synes jeg heller hun bør bære denne byrden alene. Ikke ta valg på andres vegne.

Rette til å informere eller ikke. Det må vel være bedre å vite, uansett pokker hvem som bringer nyheten? I bunn og grunn er både kona og elskerinna forsmådd. Og jeg er sikker på at gubben er ute på galeien igjen om relativt kort tid. En ting er å være utro, en helt annen ting er å lyve og bedre og ha det helt greit med det.

[Elis31]

"Dessuten var situasjonen annerledes, for der visste ikke elskerinnen at hun var en elskerinne - hun trodde hun var den eneste som var sammen med mannen"

Det er sant, men jeg kan ikke helt se at det skulle gjøre noen forskjell for den bedrattes behov for å vite eller ikke.

Nettopp. Det er det som er poenget. Om man vil vite eller ikke.

[Elis31]

Ser store forskjeller i trådene, samtidig som jeg ikke mener at hevngjerrige kvinnfolk har noe med å gå rundt å sladre til kona, bare fordi de ikke fikk ham selv...

Poenget er jo ikke hvem som fremfører, det tror jeg faktisk blir på ett for kona, men at hun lever på løgn og bedrag.

[Gjest VKF]

Elskerinnen er uansett den som er mist egnet til å overbringe budskapet. Av flere årsaker. Og jeg tror jeg ville ha spyttet henne i trynet eller smelt en spade i hodet på henne om hun hadde dukket opp. Jeg ville neppe ha takket.

Om jeg hadde vært elskerinne hadde jeg aldri selv sagt noe. Bare så det er sagt. For det første fordi jeg ikke hadde følt at kona var mitt ansvar.

Om jeg derimot var kona i en slik situasjon så ville jeg ønsket å vite. Hun har blitt bedratt i ett år og jeg hadde ikke hatt noe ønske om å bli bedratt enda ett år og enda ett uten å ha mulighet til å ta et valg for livet mitt.

I verste fall kan man faktisk pådra seg aids om det ikke brukes prevensjon.

[Babette]

Om jeg hadde vært elskerinne hadde jeg aldri selv sagt noe. Bare så det er sagt. For det første fordi jeg ikke hadde følt at kona var mitt ansvar.

Om jeg derimot var kona i en slik situasjon så ville jeg ønsket å vite. Hun har blitt bedratt i ett år og jeg hadde ikke hatt noe ønske om å bli bedratt enda ett år og enda ett uten å ha mulighet til å ta et valg for livet mitt.

I verste fall kan man faktisk pådra seg aids om det ikke brukes prevensjon.

Denne diskusjonen sporer litt av fordi det er så mange som ikke holder seg til det som er problemstillingen. Spørsmålet er om elskerinnen bør fortelle det til kona, ikke hvorvidt man selv hadde ønsket å vite om utroskap i en gitt situasjon.

[Gjest mener jeg ja]

Enig, med mener jeg ja. Hvordan kan noen si at de heller foretrekker løgn. Og at det værste er om elskerinna skulle fortelle. Det værste er vel om du har gubbe som lyger deg huden full. Og akkurat som om han skullle slutte med det nå.....i et forhold som sliter. Tipper han er ute på galeien igjen om et par år.

Jepp!

Men som de gubbene vet å spille på kvinners forståelse.

"Det skyldes nok kommunikasjonssvikt. Vi hadde problemer på den tiden. Vi må lappe sammen forholdet så skjer det nok ikke igjen".

Ikke rart mange menn tillater seg å gjøre sine menneskelige feil , når de har så fantastiske mange unnskyldnigner de kan bruke om nødvendig.

[Gjest mener jeg ja]

Rette til å informere eller ikke. Det må vel være bedre å vite, uansett pokker hvem som bringer nyheten? I bunn og grunn er både kona og elskerinna forsmådd. Og jeg er sikker på at gubben er ute på galeien igjen om relativt kort tid. En ting er å være utro, en helt annen ting er å lyve og bedre og ha det helt greit med det.

For ikke å snakke om det å skylde på at man ikke fikk sine behov for nærhet og forståelse oppfylt i forholdet og derfor måtte ty til andre.

Nå har jeg vært singel i flere år og jeg greier meg fint uten denne nærheten og forståelsen, jeg har da venner!

[bustebeisa]

Poenget er jo ikke hvem som fremfører, det tror jeg faktisk blir på ett for kona, men at hun lever på løgn og bedrag.

For meg hadde det vært en forskjell.

[Gjest mener jeg ja]

Nettopp. Det er det som er poenget. Om man vil vite eller ikke.

Ikke på dol, her er poenget ofte hvem man vil vite det fra ;-)

Altså, aller helst skulle jeg ha hatt det skrevet med gullpenn på papyrus og sendt det med syngebud, men verden er nå en gang ikke sånn. Så da må jeg kanskje ta til takke med elskerinna.

[Gjest mener jeg ja]

Om jeg hadde vært elskerinne hadde jeg aldri selv sagt noe. Bare så det er sagt. For det første fordi jeg ikke hadde følt at kona var mitt ansvar.

Om jeg derimot var kona i en slik situasjon så ville jeg ønsket å vite. Hun har blitt bedratt i ett år og jeg hadde ikke hatt noe ønske om å bli bedratt enda ett år og enda ett uten å ha mulighet til å ta et valg for livet mitt.

I verste fall kan man faktisk pådra seg aids om det ikke brukes prevensjon.

Det er lett å tenke at kona ikke er sitt ansvar, så lenge man ikke vet hvem hun er. Så lenge du ser på han hvor vondt han har det og hvordan han bare vil bli ferdig med skilsmissen. Da kan man leve med den fornuftige, rasjonelle tankegangen: "Det er hans ansvar".

Så får du greie på hvem hun er, du ser henne på butikken og du ser store snille øyne, eller en person som ser atskillig mer nedbrutt ut enn han. Dette stemmer ikke med det han har sagt, og gradvis og plutselig går det opp for deg at du har blitt lurt.

I min situasjon så jeg sur ut, noe som stemte godt over ens md hvordan han fremstilte meg for å få sympati, selv om jeg realiteten var veldig langt nede. Elskerinna til eksen min likte meg ikke. Hun hadde vært forelska i han da de var yngre, og han spilte på dette alt han maktet. Hvis vi møtte på henne snakket hun ikke til meg, og han sa jeg måtte overse henne, hun hadde alltid vært sånn. Så skulle jeg på samme samling som henne, dette likte han naturligvis ikke og begrunnet det med at han ikke likte at jeg hadde noe med henne å gjøre. På denne samlingen var vi nødt til å snakke med hverandre, og hun fant ut at jeg faktisk var både snill og hyggelig. Hadde det ikke vært for det hadde jeg kanskje fremdeles levd sammen med en egoist av en drittunge.

[Gjest mener jeg ja]

I et av forholdene jeg tenkte på, var hun den som var utro... I litt over et år. Hun lærte mye den perioden, pluss at hun var en mye bedre partner på mange områder også mens det stod på.

Når hun fant ut at det ikke var riktig for henne, gikk hun helt opp i familien sin og de har det veldig bra nå. Hun angrer på hva hun gjorde, men samtidig ser hun at hun lærte å se mannen med nye øyne. Og dermed har hun funnet tilbake til kjærligheten til ham.

Hun lever nå med sin samvittighet, har vurdert å si noe, men har kommet frem til at hun fortjener å ha dårlig samvittighet, men samtidig se at ekteskapet fremdeles blomsterer... nå snart 14 år etter at hun var utro.

Flott for henne, kjipt for mannen den dagen han finner seg noen han heller vil ha men ikke har samvittighet til å gå fra sin kone som aldri har gjort noe galt.

[Orio]

Hva hvis han lyver til henne? Så jobber de seg opp bit for bit basert på løgn, som kanskje kommer for en dag uansett. Jeg ville vist. Jeg ville ikke likt å leve på illusjon.

Jeg har allerede innrømmet at det faktisk er en mulighet for at en utro ektemann lyver, både for sin kone og for sin elskerinne.

*legger meg flat*

[Orio]

Nei, vi blir nok ikke enige. Men ser at det er altfor mye fordømmelse overfor elskerinnen i slike tilfeller og vi kvinner er det verste til å kritisere andre kvinner. Men det er i allefall helt logisk at ingenting hadde skjedd om ikke mannen var utro her. Og hvordan skal man forvente at en som er forelsket i mannen tar hensyn til ei kone hun ikke kjenner? Nei, dette får bli mannens ansvar.

Vi kan i alle fall være enige i at det er mye fordømmelse av kvinnen i slike situasjoner, selv ikke jeg mener alt ansvaret er hennes, ikke en gang den største delen av ansvaret.

:- )