Skal jeg fortelle det til kona hans?

[Gjest mener jeg ja]

Flott for henne, kjipt for mannen den dagen han finner seg noen han heller vil ha men ikke har samvittighet til å gå fra sin kone som aldri har gjort noe galt.

Der var jeg litt snar.

Men hun du snakker om, hadde hun holdt en sårbar mann for narr i et år, eller var det en gjensidig "det er hva det er"-greie?

Kanskje bør det ikke ha noe å si, men jeg tror jeg lander på at det er bedraget som er verst, ikke bare at jeg selv har blitt bedratt, men at partneren min i sin egoisme har bedratt og villedet en annen også. Hadde hun vært en sluske som bare tenkte sex og visste han var gift, hadde nok jeg også hatt svært lite til overs for henne og hadde nok ikke vært særlig hyggelig mot henne selv om hun hadde fortalt meg det. Men det at han hadde bedratt to bra damer på en gang, det hadde jeg ikke kunnet tilgi.

Uansett, i ditt eksempel: Er det rett da, at hun skal la være å si noe? Kanskje er mannen kjempeforelsket i en annen, men holder seg på matta fordi han vil respektere ekteskapsløftene og tror kona gjør det samme. Godt mulig situasjonen hadde stilt seg annerledes for han om han visste sannheten. Er det ikke da også egoistisk av kona å ikke si noe?

[Elis31]

Du kan da ikke avskrive et langt samliv med at man har "levd på en løgn" om en av partene skjuler en episode med utroskap? Da synes jeg man tillegger sidespranget altfor stor betydning. Alle kan trå feil. Og den viktigste grunnen til at man ikke forteller, er frykten for brudd.

Dette var vel ikke akkurat en episode med utroskap. Men et forhold på si. Jeg er ikke så sikker på at man ikke forteller for at man er redd for forholdet skal gå rett vest. Tror man like gjerne gjør det fordi det er det som er mest behagelig, samtidig som man unner seg litt på si"fordi man fortjener det" Jeg er ganske sikker på at gubben her er på han igjen om et par år.

[bustebeisa]

Flott for henne, kjipt for mannen den dagen han finner seg noen han heller vil ha men ikke har samvittighet til å gå fra sin kone som aldri har gjort noe galt.

Når jeg har skrevet det jeg har skrevet, så er jeg ikke for utroskap. Synes det er feigt. Men jeg vet at det er ikke sikkert jeg ville vite personlig.

Nå er det en veldig stor prosentdel som er utro, men samtidig håper jeg jo at jeg aldri blir utsatt for det, eller kommer til å være det selv.

[bustebeisa]

Enig, med mener jeg ja. Hvordan kan noen si at de heller foretrekker løgn. Og at det værste er om elskerinna skulle fortelle. Det værste er vel om du har gubbe som lyger deg huden full. Og akkurat som om han skullle slutte med det nå.....i et forhold som sliter. Tipper han er ute på galeien igjen om et par år.

Noen er notorisk utro, andre lærer av sine feil.

På samme måte som den som noen har vært utro mot. Er man sammen med en notorisk utro partner, så burde man ane en del.

[Gjest VKF]

Denne diskusjonen sporer litt av fordi det er så mange som ikke holder seg til det som er problemstillingen. Spørsmålet er om elskerinnen bør fortelle det til kona, ikke hvorvidt man selv hadde ønsket å vite om utroskap i en gitt situasjon.

Nei, jeg ender med å si det jeg startet med at jeg synes det er vanskelig å svare på:-)

[Gjest på den andre siden]

Ikke visste jeg at jeg hadde startet historiens lengste Dol-tråd!

Har lest gjennom alle innlegg her, og det vil sikkert fortsette å komme flere. Mange som mener jeg er den store stygge ulven her, mange mener det er hans ansvar som har vært utro med meg, mange som har ønske om å vite om ev. ektefelle har vært/er utro, og mange som vil lukke øynene og ignorere sannheten.

Ikke lett å vite hva det rette er, det finnes desverre ikke noe fasitsvar.

Jeg ønsket kun å finne en mann å dele livet med, en som jeg kunne le sammen med, kose med, føle meg elsket - Desverre falt jeg for feil mann med feil hensikter.

Mange som skriver at de nå forsøker å lappe sammen forholdet og at de begge "stiller likt" med sine utroskaper her.

Forskjellen på han og kona er at hun ble tatt på fersken og da startet problemene og de begynte i rådgivning. Ett år senere traff han meg og innledet forhold til meg, mens han har spillt en stakkarslig mann på hjemmebane. Det har vært såååå synd på han, han har det vannskelig med kona som truer med å loppe han for hus, penger, ta fra han barna etc, fått masse støtte fra sin familie fordi det har vært kjempesynd på han som har en sååå slem kone osv, mens han i virkeligheten har levd et dobbeltliv hvor han har vært meget lykkelig sammen meg. Det er dette "bedraget/falskheten" jeg mener hun må få vite om slik at hun kan selv velge om hun vil tilgi dette og fortsette å leve "lykkelig" med han eller ikke.

[morsan]

Nei, vi blir nok ikke enige. Men ser at det er altfor mye fordømmelse overfor elskerinnen i slike tilfeller og vi kvinner er det verste til å kritisere andre kvinner. Men det er i allefall helt logisk at ingenting hadde skjedd om ikke mannen var utro her. Og hvordan skal man forvente at en som er forelsket i mannen tar hensyn til ei kone hun ikke kjenner? Nei, dette får bli mannens ansvar.

''Og hvordan skal man forvente at en som er forelsket i mannen tar hensyn til ei kone hun ikke kjenner? ''

Hmmmm.... vet ikke hvor langt du mener det er "lov" å gå bare fordi man er forelsket.

For å ta det helt ekstreme: Hun som drepe de to små barna i Sverige og skadet deres mor gjorde det fordi hun var forelsket i morens kjæreste og ville ha han for seg selv...

Det blir selvsagt noe helt spesielt, fordi det dreier seg om en handling som er ulovlig.

Men selv lovlige handlinger kan være umoralske, eller i det minste tåpelige.

[gullfisk]

'' Jeg ville foretrukket en løgn any day, og det kan det godt henne hun gjør også. ''

Spent på om du hadde hatt samme mening den dagen du hadde fått helsa ødelagt av en rekke løgner.

Om mennesker foretrekker å bli løyet for så er det tross alt ikke resten av verden sitt ansvar å skåne dem for sannheten. Flesteparten vil tross alt vite sannheten, om ikke direkte fra elskerinnen, så ihvertfall sannheten.

Sannheten er ikke en objektiv, udiskutabel og ren sannhet, i hvert fall ikke når den kommer fra en forsmådd eks-elskerinne av noens ektemann. Hvordan kan dere være så sikre på at denne mannen ikke har fortalt sannheten? Eller at kona har sagt at detaljer vil hun ikke vite? De har jo gått i terapi for Christs sake. Hvis ikke det har fått denne mannen til å vurdere nøye hva kona har krav på å vite og ikke, vet ikke jeg. Det vil dere overprøve koste hva det koste vil?

Ingen har "ansvar for å bringe "sannheten"til andre om deres privatliv. I dette tilfellet kan ikke elskerinnen vite noen ting om hva han har sagt eller ikke sagt, og hva kona vet eller ikke vet. Kanskje har han lagt den hele og fulle sannhet på bordet. Hvordan noen mener at en utenforstående skal blande seg inn i dette i tilfelle han har løyet for å redde ekteskapet sitt, er for meg uforståelig. Privatliv er viktigere enn en elskerinnens "sannhet".

Min helse tar jeg vare på selv, og hvis min mann lyver om noe er det en sak mellom han og meg.

I denne historien virker det som det var elskerinnen han løy mest for, det er vel det som er så bittert.

Hvis jeg var i hans kones stuasjon og forsøkte å redde ekteskapet mitt: Ligg langt unna med alle velmenende(?) innblandinger i mitt privatliv. At noen skulle fortelle meg "sannheten" i en slik situasjon er absurd, man tror på det man velger å tro på.

"Tar man livsløgnen fra et gjennomssnittsmenneske tar man lykken fra det med det samme".

Jeg er sikkert et gjennomsnittsmenneske.

Utroskap og ekteskapelige problemer er og blir en privatsak. Innskriver burde ha mye dårligere samvittighet for å eventuelt ødelegge enda mer for dette ekteskapet enn hun allerede har gjort.

[gullfisk]

Ikke visste jeg at jeg hadde startet historiens lengste Dol-tråd!

Har lest gjennom alle innlegg her, og det vil sikkert fortsette å komme flere. Mange som mener jeg er den store stygge ulven her, mange mener det er hans ansvar som har vært utro med meg, mange som har ønske om å vite om ev. ektefelle har vært/er utro, og mange som vil lukke øynene og ignorere sannheten.

Ikke lett å vite hva det rette er, det finnes desverre ikke noe fasitsvar.

Jeg ønsket kun å finne en mann å dele livet med, en som jeg kunne le sammen med, kose med, føle meg elsket - Desverre falt jeg for feil mann med feil hensikter.

Mange som skriver at de nå forsøker å lappe sammen forholdet og at de begge "stiller likt" med sine utroskaper her.

Forskjellen på han og kona er at hun ble tatt på fersken og da startet problemene og de begynte i rådgivning. Ett år senere traff han meg og innledet forhold til meg, mens han har spillt en stakkarslig mann på hjemmebane. Det har vært såååå synd på han, han har det vannskelig med kona som truer med å loppe han for hus, penger, ta fra han barna etc, fått masse støtte fra sin familie fordi det har vært kjempesynd på han som har en sååå slem kone osv, mens han i virkeligheten har levd et dobbeltliv hvor han har vært meget lykkelig sammen meg. Det er dette "bedraget/falskheten" jeg mener hun må få vite om slik at hun kan selv velge om hun vil tilgi dette og fortsette å leve "lykkelig" med han eller ikke.

Det er ikke din sak! Hva hun tror eller ikke tror, vet eller ikke vet er ikke ditt ansvar! Det er uønsket og utidig innblanding i andres privatliv. Ligg lang unna dama hvis du vil henne noe som helst godt. Du har ingen ting med deres ekteskap å gjøre nå. Ligg unna!!!

[Gjest oblixaa]

''Og hvordan skal man forvente at en som er forelsket i mannen tar hensyn til ei kone hun ikke kjenner? ''

Hmmmm.... vet ikke hvor langt du mener det er "lov" å gå bare fordi man er forelsket.

For å ta det helt ekstreme: Hun som drepe de to små barna i Sverige og skadet deres mor gjorde det fordi hun var forelsket i morens kjæreste og ville ha han for seg selv...

Det blir selvsagt noe helt spesielt, fordi det dreier seg om en handling som er ulovlig.

Men selv lovlige handlinger kan være umoralske, eller i det minste tåpelige.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at hun skulle ta hensyn til ei kone hvis ifølge han det var slutt med og de holdt på å gå fra hverandre og i tillegg ei hun ikke kjenner. Jeg hadde forstått det hvis han var lykkelig gift og at hun da ikke ville blande seg inn. Men her er det altså han som har løyet, gitt inntrykk av at forholdet var over og det er også HAN som er gift, ikke hun. Synes det blir helt feil å fordømme (slik du gjør) kvinnen i dette tilfellet. Jeg ville heller konsentrert meg om hvor ille mannens oppførsel var. Det er og blir mannens fulle ansvar hva han tillater seg selv i dette tilfellet. Nå har han løyet for trådstarter og hun skjønner nå etterhvert at han har løyet. Hun sier hun har dårlig samvittighet og vil fortelle det til kona. Jeg skjønner ikke problemet? Det er HAN som har løyet og ført to kvinner bak lyst og da er det HAN som må betale. Men det er mange kvinner som ØNSKER å legge skylda over på elskerinnen, fordi det er altfor smertefullt å ta innover seg mannenns svik...

[Gjest Kayia]

''Noen som kan hjelpe meg med noe fornuftig tankegang her? (…) Jeg har lyst til å fortelle henne hva som har foregått slik at jeg kan få ro i sjelen min, og ikke for å være dust eller noe.''

Siden jeg ikke har lest denne milelange tråden gjentar jeg sikkert andre, men min mening er at du er fullstendig på vidda. Du bør glemme denne mannen nå, og la dette paret være i fred.

''Jeg mener at sannheten må frem dersom de virkelig vil finne ut av problemene sine og prøve igjen''

Det er deres forhold og deres framtid, og du må bare innfinne deg med at dine meninger faktisk ikke har betydning.

''Videre mener han at han ikke var sammen kona si mens vi var sammen (?), men da skjønner jeg heller ikke hvorfor han ikke kan legge alle kortene på bordet.'' Var det ikke nøyaktig det samme du sa innledningsvis da? At du aldri hadde innledet et forhold til han om du ikke visste at deres forhold var over? Dere var vel sams om å ha denne (vanvittige) oppfatningen (ettersom han fremdeles bodde sammen med kona)??

Innlegget ditt er fullt av løse tråder og selvmotsigelser, og jeg har vanskelig for å tro at ditt motiv er edelt. Jeg syns du skal slippe taket i denne mannen, holde kjeft, aldri gjøre det samme igjen, og skjemmes for å i utgangspunktet ha blandet deg inn i et annet pars forhold.

[Gjest mener jeg ja]

Sannheten er ikke en objektiv, udiskutabel og ren sannhet, i hvert fall ikke når den kommer fra en forsmådd eks-elskerinne av noens ektemann. Hvordan kan dere være så sikre på at denne mannen ikke har fortalt sannheten? Eller at kona har sagt at detaljer vil hun ikke vite? De har jo gått i terapi for Christs sake. Hvis ikke det har fått denne mannen til å vurdere nøye hva kona har krav på å vite og ikke, vet ikke jeg. Det vil dere overprøve koste hva det koste vil?

Ingen har "ansvar for å bringe "sannheten"til andre om deres privatliv. I dette tilfellet kan ikke elskerinnen vite noen ting om hva han har sagt eller ikke sagt, og hva kona vet eller ikke vet. Kanskje har han lagt den hele og fulle sannhet på bordet. Hvordan noen mener at en utenforstående skal blande seg inn i dette i tilfelle han har løyet for å redde ekteskapet sitt, er for meg uforståelig. Privatliv er viktigere enn en elskerinnens "sannhet".

Min helse tar jeg vare på selv, og hvis min mann lyver om noe er det en sak mellom han og meg.

I denne historien virker det som det var elskerinnen han løy mest for, det er vel det som er så bittert.

Hvis jeg var i hans kones stuasjon og forsøkte å redde ekteskapet mitt: Ligg langt unna med alle velmenende(?) innblandinger i mitt privatliv. At noen skulle fortelle meg "sannheten" i en slik situasjon er absurd, man tror på det man velger å tro på.

"Tar man livsløgnen fra et gjennomssnittsmenneske tar man lykken fra det med det samme".

Jeg er sikkert et gjennomsnittsmenneske.

Utroskap og ekteskapelige problemer er og blir en privatsak. Innskriver burde ha mye dårligere samvittighet for å eventuelt ødelegge enda mer for dette ekteskapet enn hun allerede har gjort.

Hvorfor er du så sikker på at en utro mann er den beste til å vurdere hva som er godt for kona og ikke?

"Jeg har ikke sagt det fordi jeg vil ikke såre henne"

Hva får deg til å tro at han nødvendigvis er ærlig i det han sier? Ingen lyver vel mer enn de som er utro, ingen er vel mer egoistiske heller.

[Gjest mener jeg ja]

Men dette handler jo om ett par som har vært utro mot hverandre BEGGE TO....

Nå driver di og skal bygge opp tillitten igjen, med terapi, og da tror jeg ikke det er heldig at elskerinner og elskere skal blande seg inn i spetakkelet de allerede har.

La dem nå prøve å få ro til å bygge opp tillitten.

Du er ikke klar over hvor mange menn som rettferdiggjør sin utroskap for omverdenen med at "hun var utro først" selv om det ikke har skjedd?

Utro folk er i en livssituasjon hvor det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved deres troverdighet. Som oftest vil de bare ro i land det som roes kan.

[Gjest mener jeg ja]

Dette var vel ikke akkurat en episode med utroskap. Men et forhold på si. Jeg er ikke så sikker på at man ikke forteller for at man er redd for forholdet skal gå rett vest. Tror man like gjerne gjør det fordi det er det som er mest behagelig, samtidig som man unner seg litt på si"fordi man fortjener det" Jeg er ganske sikker på at gubben her er på han igjen om et par år.

Enig!!

Og å bygge opp følelser hos et annet menneske over tid ved å mate henne med løgner? det faller ikke inn under "menneskelig feil" i min bok.

Det hadde muligens stilt seg noe annerledes hvis det var snakk om en gjensidig affære, altså to gifte som var klare på at de ville bli hos sine ektefeller, om ikke for den bedratte så ihvertfall for graden av egoisme hos den som bedrar.

og det hadde definitivt stilt seg annerledes om det var snakk om en engangsglipp, eller om han hadde vært oppriktig glad i TS og faktisk brøt forholdet til kona.

[Gjest mener jeg ja]

Jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at hun skulle ta hensyn til ei kone hvis ifølge han det var slutt med og de holdt på å gå fra hverandre og i tillegg ei hun ikke kjenner. Jeg hadde forstått det hvis han var lykkelig gift og at hun da ikke ville blande seg inn. Men her er det altså han som har løyet, gitt inntrykk av at forholdet var over og det er også HAN som er gift, ikke hun. Synes det blir helt feil å fordømme (slik du gjør) kvinnen i dette tilfellet. Jeg ville heller konsentrert meg om hvor ille mannens oppførsel var. Det er og blir mannens fulle ansvar hva han tillater seg selv i dette tilfellet. Nå har han løyet for trådstarter og hun skjønner nå etterhvert at han har løyet. Hun sier hun har dårlig samvittighet og vil fortelle det til kona. Jeg skjønner ikke problemet? Det er HAN som har løyet og ført to kvinner bak lyst og da er det HAN som må betale. Men det er mange kvinner som ØNSKER å legge skylda over på elskerinnen, fordi det er altfor smertefullt å ta innover seg mannenns svik...

Det er så sant som det er sagt, det.

[BMS!]

Ikke visste jeg at jeg hadde startet historiens lengste Dol-tråd!

Har lest gjennom alle innlegg her, og det vil sikkert fortsette å komme flere. Mange som mener jeg er den store stygge ulven her, mange mener det er hans ansvar som har vært utro med meg, mange som har ønske om å vite om ev. ektefelle har vært/er utro, og mange som vil lukke øynene og ignorere sannheten.

Ikke lett å vite hva det rette er, det finnes desverre ikke noe fasitsvar.

Jeg ønsket kun å finne en mann å dele livet med, en som jeg kunne le sammen med, kose med, føle meg elsket - Desverre falt jeg for feil mann med feil hensikter.

Mange som skriver at de nå forsøker å lappe sammen forholdet og at de begge "stiller likt" med sine utroskaper her.

Forskjellen på han og kona er at hun ble tatt på fersken og da startet problemene og de begynte i rådgivning. Ett år senere traff han meg og innledet forhold til meg, mens han har spillt en stakkarslig mann på hjemmebane. Det har vært såååå synd på han, han har det vannskelig med kona som truer med å loppe han for hus, penger, ta fra han barna etc, fått masse støtte fra sin familie fordi det har vært kjempesynd på han som har en sååå slem kone osv, mens han i virkeligheten har levd et dobbeltliv hvor han har vært meget lykkelig sammen meg. Det er dette "bedraget/falskheten" jeg mener hun må få vite om slik at hun kan selv velge om hun vil tilgi dette og fortsette å leve "lykkelig" med han eller ikke.

Jeg har virkelig ikke fått meg meg at du er den store stygge ulven. Kan du gi ett eksemel på det?. Bare fordi jeg og mange med deg oppfordrer deg til nå å la saken ligge dø, betyr ikke det samme som om at jeg syns du sitter med skyld her.

Du er ikke utro mot noen, eller har vært, bare så det er sagt. Men jeg tillater meg til å komme med at du sikkert har lært en lekse med å ikke innvolvere deg i menn som har "gått fra kona", men fremdeles bor hjemmme.

Lykke til, jeg håper virkelig at uansett hva du velger å gjøre, at valget er riktig for deg, og at du ikke sitter igjen med følesen at du har ødelagt noe ett par nå holderpå og rydde opp i.

Det er ditt valg, hva du velger, men om det var BMSmann, ville jeg ikke vært spesielt intresert i å høre din verson. Vi hadde nok aldri blitt venner, for å si det slik.

Vennlig hilsen og lykke til

[morsan]

Jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at hun skulle ta hensyn til ei kone hvis ifølge han det var slutt med og de holdt på å gå fra hverandre og i tillegg ei hun ikke kjenner. Jeg hadde forstått det hvis han var lykkelig gift og at hun da ikke ville blande seg inn. Men her er det altså han som har løyet, gitt inntrykk av at forholdet var over og det er også HAN som er gift, ikke hun. Synes det blir helt feil å fordømme (slik du gjør) kvinnen i dette tilfellet. Jeg ville heller konsentrert meg om hvor ille mannens oppførsel var. Det er og blir mannens fulle ansvar hva han tillater seg selv i dette tilfellet. Nå har han løyet for trådstarter og hun skjønner nå etterhvert at han har løyet. Hun sier hun har dårlig samvittighet og vil fortelle det til kona. Jeg skjønner ikke problemet? Det er HAN som har løyet og ført to kvinner bak lyst og da er det HAN som må betale. Men det er mange kvinner som ØNSKER å legge skylda over på elskerinnen, fordi det er altfor smertefullt å ta innover seg mannenns svik...

Spørsmålet mitt var ment generelt mot din generelle kommentar om hva forelskede kvinner skal kunne tillate seg å gjøre eller ikke gjøre, uavhengig av hvor lurt eller ikke lurt trådstarter var i denne tråden.

Jeg er altså uenig i at man har "lov" til alt i krig i og kjærlighet.

[morsan]

Jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at hun skulle ta hensyn til ei kone hvis ifølge han det var slutt med og de holdt på å gå fra hverandre og i tillegg ei hun ikke kjenner. Jeg hadde forstått det hvis han var lykkelig gift og at hun da ikke ville blande seg inn. Men her er det altså han som har løyet, gitt inntrykk av at forholdet var over og det er også HAN som er gift, ikke hun. Synes det blir helt feil å fordømme (slik du gjør) kvinnen i dette tilfellet. Jeg ville heller konsentrert meg om hvor ille mannens oppførsel var. Det er og blir mannens fulle ansvar hva han tillater seg selv i dette tilfellet. Nå har han løyet for trådstarter og hun skjønner nå etterhvert at han har løyet. Hun sier hun har dårlig samvittighet og vil fortelle det til kona. Jeg skjønner ikke problemet? Det er HAN som har løyet og ført to kvinner bak lyst og da er det HAN som må betale. Men det er mange kvinner som ØNSKER å legge skylda over på elskerinnen, fordi det er altfor smertefullt å ta innover seg mannenns svik...

For å være mer konkret:

''Jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at hun skulle ta hensyn til ei kone hvis ifølge han det var slutt med og de holdt på å gå fra hverandre og i tillegg ei hun ikke kjenner. ''

Cluet ligger her i "holdt på å gå fra hverandre", og hvordan man vurderer dette. Har de flyttet fra hverandre men er fortsatt formelt gift i separasjonstiden, har de faktisk gått fra hverandre.

Holder de på å gå fra hverandre, er de fortsatt sammen, og utfallet kan ofte være usikkert.

Om ikke annet så av hensyn til seg selv og sine egne følelser synes jeg alle kvinner bør være skeptiske til å innlede forhold til menn som "holder på" å gå fra noen, uansett hvor forelsket de er.

Om denne forelskede tredjeparten kjenner kona eller ikke synes jeg er irrelevant.

[skal]

Jeg har virkelig ikke fått meg meg at du er den store stygge ulven. Kan du gi ett eksemel på det?. Bare fordi jeg og mange med deg oppfordrer deg til nå å la saken ligge dø, betyr ikke det samme som om at jeg syns du sitter med skyld her.

Du er ikke utro mot noen, eller har vært, bare så det er sagt. Men jeg tillater meg til å komme med at du sikkert har lært en lekse med å ikke innvolvere deg i menn som har "gått fra kona", men fremdeles bor hjemmme.

Lykke til, jeg håper virkelig at uansett hva du velger å gjøre, at valget er riktig for deg, og at du ikke sitter igjen med følesen at du har ødelagt noe ett par nå holderpå og rydde opp i.

Det er ditt valg, hva du velger, men om det var BMSmann, ville jeg ikke vært spesielt intresert i å høre din verson. Vi hadde nok aldri blitt venner, for å si det slik.

Vennlig hilsen og lykke til

Når man roper "hold kjeft" og sier "..kan du sitte der alene med den" (dårlige samvittigheten) så oppfattes det ikke velmenende men ganske fordømmende.

Synes ikke det er rart at det oppfattes som om hun er det store stygge ulven.

[BMS!]

Når man roper "hold kjeft" og sier "..kan du sitte der alene med den" (dårlige samvittigheten) så oppfattes det ikke velmenende men ganske fordømmende.

Synes ikke det er rart at det oppfattes som om hun er det store stygge ulven.

Jeg burde vel hatt ett smiletegn bak den komentaren om staff, for den var ment morsom og ikke støtene.

Ja, jeg står for at når ett par er i terapi, skal ikke elskerinner komme å lempe over sin dårlige samvittighet, den får hun bearbeide på egenhånd. Hun viste jo at de bodde sammen, men at han var utro, nei det er ikke hennes ansvar. Men det er hennes ansvar og ikke ødelegge dette ekteskapet nå, når de er såpass voksene at de faktisk går i terapi og prøver å lappe det sammen.

Vennlig hilsen