Tellesyke

[Gjest amf]

Har pr dags dato litt problemer med såkaldt tellesyke, som jeg ikke har kontroll over. det sliter litt både psykisk og fysisk for å

si det mildt. vet ikke hvordan jeg skal takle det, har prøvd mange metoder for å klare å slutte, men har ikke klart det, jeg må bare telle.

det starta da jeg var liten, vi hadde TV-stue i kjelleren, og hver gang vi hadde sett barne-tv brukte jeg og den eldre søsteren min å løpe om kapp opp trappa, den som kom sist opp måtte løpe ned igjen for å slå av TVen (ja vi hadde spart oss mye trøbbel ved å bare slå den av med en gang, men sånn var det nå

bare). Siden hun var eldst og størst lot hun meg ikke komme først, og jeg måtte bare gå ned igjen. Det var to dører som alltid brukte å stå på gløtt der nede, en til boden og en til gangen. Det bodde det skumle monstre hadde søstra mi sagt, også under trappa var det noen som kom fram hvis man gikk i trappa.

Så jeg begynte å telle trappetrinn hver gang jeg løp opp trappa. Det gjør jeg fortsatt, har sikkert holdt på med det i over 20 år, og kan enda huske hvor mange trappetrinn det var i huset vårt, og alle mine barndomsvenners trapper, hos tanter og onkler osv.

Det stoppa ikke der da. Nå teller jeg vinduer, hushjørner, ansikter, folk, føtter, armer, fingre og tær. Folk på TV, objekter i

et rom, bordpynt, you name it, jeg klarer ikke å slutte å telle.

Opp igjennom årene har jeg utvikla et "system" - alt må telles i riktig rekkefølge, alt fra venstre til høyre, lavest til høyest, størst fra minst, nærmest til fjernest. Og jeg får ikke fred før jeg vet hvilken rekkefølge alle tingene jeg teller er. Jeg vet f.eks rekkefølgen på høyda til alle vennene mine, kollegaene mine og alle i familien.

Jeg har så og si slutta å dra på besøk til plasser jeg sjelden eller aldri har vært, for det tar så lang tid å få oversikt, jeg sitter

et par timer å teller, får ikke med meg noe, og plutselig er det på tide å dra hjem igjen.

Det er to venninner jeg kan dra på besøk til, også familien min da, for der har jeg vært så mange ganger at jeg husker alt utenat. Men jeg må telle likevel.

Har hatt konsentrasjonsproblemer igjennom hele oppveksten og skolegangen, kom meg igjennom ungdommskolen, men ikke lengere. Har prøvd igjen i ettertid å gå VGS, men etter et

par måneder klarer jeg ikke mer, da ligger jeg så langt etter at jeg ikke klarer å ta meg inn igjen.

Jeg har hørt at om man drar til psykolog, kommer det "på papiret" og arbeidsgiver har rett til å vite det, og det må nevnes på jobbintervju osv. Det er grunnen til at jeg ikke har prøvd å få time for å snakke ut om alt dette.

Er det noen som kan komme med råd om hva jeg

skal gjøre? For jeg har det absolutt ikke bra.

[Gjest J31!]

''og arbeidsgiver har rett til å vite det, og det må nevnes på jobbintervju osv.''

Arbeidsgiver har ikke noen rett til å vite dette..

Jeg ville snakket med fastlegen. Jeg mener å ha lest at medisiner kan hjelpe også..

http://www.ananke.no/

[Gjest J31!]

''og arbeidsgiver har rett til å vite det, og det må nevnes på jobbintervju osv.''

Arbeidsgiver har ikke noen rett til å vite dette..

Jeg ville snakket med fastlegen. Jeg mener å ha lest at medisiner kan hjelpe også..

http://www.ananke.no/

http://www.ananke.no/index.php?option=com_content&task=view&id=48&Itemid=44

Der står det litt om behandling og hva ocd er..

[Gjest mhinami]

Jeg synes du skal ta kontakt med fastlegen din og starte der. Det høres ut som om dette styrer mye av livet ditt og det må være veldig slitsomt. Jeg tror jeg ville kommet meg til en psykolog om jeg var deg, og jeg ville vurdert medisiner i samråd med legen min. Blant annet så hjelper høye doser med SSRI mot tvang. Du kan google OCD og lese litt, eller gå inn på ananke sine sider.

Mvh

[Mirabell]

''Jeg har hørt at om man drar til psykolog, kommer det "på papiret" og arbeidsgiver har rett til å vite det, og det må nevnes på jobbintervju osv. Det er grunnen til at jeg ikke har prøvd å få time for å snakke ut om alt dette.''

Neida, arbeidsgiver trenger ikke vite om sykdom, verken om du har blitt behandlet eller ikke. Behandling av OCD er ofte effektiv, så du burde søke hjelp!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

OCD - tvangslidelse deles inn i de som har tvangstanker (O) og de som har tvangshandlinger ©. De med handlinger er vaskere, tellere eller sjekkere (en sjelden gang samlere).

Det er to ting (og intet annet) som hjelper på OCD (handlinger er lettere å behandle enn tanker):

Kognitiv/metakognitiv terapi utført av en spesialist på nettopp dette, samt medisner av typen SSRI (Cipralex, Seroxat, Zoloft, Fontex, Fevarin) evt med tillegg av Risperdal. Fastlegen dinkan henvise deg til slik behandling.

"Jeg har hørt at om man drar til psykolog, kommer det "på papiret" og arbeidsgiver har rett til å vite det, og det må nevnes på jobbintervju osv."

S: Ingenting av dette er korrekt. Det er kun psykologen/psykiateren og fastlegen som trenger å kjenne til dette.

[Amf1365381206]

''og arbeidsgiver har rett til å vite det, og det må nevnes på jobbintervju osv.''

Arbeidsgiver har ikke noen rett til å vite dette..

Jeg ville snakket med fastlegen. Jeg mener å ha lest at medisiner kan hjelpe også..

http://www.ananke.no/

tusen takk for gode svar og råd, jeg ble veldig lettet nå - det høres jo ikke så vanskelig ut å få hjelp som jeg har trodd det skulle være.

[Lillemus]

Jeg har også alltid telt... Spesielt trappetrinn og skritt. ) Trappetrinn teller jeg fremdeles, klarer ikke la være. Og jeg må alltid begynne med venstre fot når jeg går opp eller ned en trapp slik at partallene havner på høyre fot.

Men det er ikke noe som styrer hverdagen min akkurat, heldigvis. En periode måtte også begge føttene trå like mange skritt på f.eks. matta eller golvet utenom matta, men det har jeg klart å slutte med.