Hjelp til barn etter samliv med psykopat

[Gjest Ønskerhjelp]

Etter et samliv med en psykopat i 6 år, er jeg selv kommet godt igang med å komme meg ut av forholdet, men jeg er bekymret for barna. Dette gjelder mine egne barn, og han er ikke faren deres. Det har ikke vært fysisk vold i vårt forhold, men de som har opplevd den psykiske volden vet at den også er vond - noen sier til og med at den er verre, fordi den er ikke noe "håndfast". Det gikk ut på sinne, avvisning, ydmyking og taushet. Den minste ting kunne utløse dette. Han hadde egen bolig i nærheten av oss, men bodde sammen med oss når han ikke hadde samværsperioder med sine egne barn. Der var også hans "fristed" hvor han rømte når han ønsket.det. Etter at jeg for snart ett år siden fikk vite at han også hadde forhold (til flere) i disse periodene, klarte jeg etterhvert å innse HVEM han var. Tidligere har jeg jo ikke FORSTÅTT. Jeg har bare vært forvirret og ikke forstått hvorfor en som bedyrer sin kjærlighet, samtidig kunne gjøre meg så vondt. Idag vet jeg også at han har fått behandling for sin lidelse, og det gjorde ham på en måte enda værre - for da visste han hvordan han burde oppføre seg. Selv om jeg idag fremdeles føler meg litt usikker, så vet jeg at jeg bør holde meg langt unna. Mitt store problem idag er mine barn: Hvilken skade har de fått? Jeg oppsøkte min fastlege for å be om hjelp, men følte meg avvist. Jeg har et stort behov for å snakke med noen som kan hjelpe meg, men vet ikke hvor jeg skal henvende meg. Hvor skal jeg ta kontakt? Mine barn er 14 og 16 år, og jeg tror ikke de heller har opplevd noe fysisk mishandling. Men det må jo være vanskelig for dem å forklare det som jeg selv har store vanskeligheter med å sette ord på. Det å føle avvisning og ydmyking. De har iallefall sett moren sin trist mange ganger, for så å være være lykkelig - når det har ordnet seg igjen mellom oss.Jeg trodde ofte at det var slutt på vårt forhold, og de ble informert flere ganger. Må også bemerke at han iallefall ved ett par anledninger direkte kommentere at "dere er best" til sine egne når vi alle var sammen.. Den eldste er nok ganske stille og innesluttet, og har ikke så lyst til å snakke om noe egentlig. Minstegutten er mere åpen, men han har aldri sagt noe negativt om denne skapningen Han er faktisk litt gla i ham, tror jeg.. Hvor mye skal jeg si til dem idag? Hvor kan jeg henvende meg? Samvittigheten er ikke så god, desverre..

[Gjest J31!]

Et forslag fra meg; helsesøster på skolen.

[mil1365380270]

Få svar fra NHD her i første omgang. Han har sagt noe før om at man skal påpeke for barna en omsorgspersons mangler og feil egenskaper m.h.t. psykopati, han har peiling.

Jeg kan ikke noe om dette, men tror muligens guttene trenger å få litt back upp og veiledning fra deg på hva som ikke er deres feil og ansvar, hva de ikke trenger tenke på, og at de ikke har forpliktelser i forhold til han? I tilfelle han begynner lokke, lure og manipulere dem. Pass på så de sier fra til deg om det skjer. Kanskje de trenger se deg som en sterk person, en borg rundt deres lille familie, treenighet? Vet ikke...

Også slår det meg at selv om minsten er glad i denne mannen, så har han ikke godt av å ha kontakt med han.

Lykke til! :-)

[Gjest]

Et forslag fra meg; helsesøster på skolen.

Hei!

Jeg vet ikke om jeg skal komme med noen påstander om hvordan du burde gjøre ting, men jeg vet av erfaring fra min egen barndom. Så hadde jeg satt pris på at min egen mor hadde snakket med meg om det som har skjedd.

Eventuelt så kan dere jo ha en nøytral person inne i bildet?

Psykolog f.eks.

Alle reagerer forskjellig,men om han har vært en del av livet deres så er nok sikkert godt å prate om det.