På tide å legge inn årene?

[Gjest J31!]

Dersom jeg blir tilbudt behandling på dps; mister jeg rettighetene/plassen dersom jeg ber om å få utsettelse på behandling til ihvertfall etter høsten?

Må jeg da starte helt fra børjan igjen - dvs inn med ny henvisning osv, eller blir det hele stående på vent?

Og, dersom jeg skulle bli verre igjen, er det da umulig å komme inn før den tid igjen (jeg tenker, at da har jo sikkert en annen den plassen)?

Jeg orker nemlig ikke tanken på å gå inn i en tøff terapi nå. Det har vært to slitsomme år, jeg begynner for første gang på disse to årene å virkelig ha det bra - og jeg kan tenke meg å nyte våren og sommeren sammen med mine barn (en god følelse som jeg ikke har hatt på snart tre år). Jeg føler at jeg fortjener det også, etter alt jeg har lagt ned av energi og arbeid for det jeg har fått til frem til nå. Nyte det litt.

Høres dette fornuftig ut?

Jeg er nemlig litt "redd", for at bup eller barnevernet skal bruke det imot meg på ett eller annet vis. Bup reagerte jo i fjor, da jeg tok en pause på sommeren og snakket med b.v om det. Da ble jeg skeptisk og bekymret.. føler nemlig bup har litt 'makt' over meg på en måte.

Men jeg har jo allerede kommet langt, jeg lærte mye i terapien jeg gikk i hos dere, og som helt klart hjelper meg og som jeg daglig jobber med. For ikke å glemme alt jeg har fått med meg herfra. Så jeg mangler jo ikke "oppgaver".

Dessuten vet jeg at jeg er motivert for behandling. Jeg vil det jo selv - for min egen del. jeg vet også at jeg kan søke råd her inne om det trenges (forskjellen er jo at jeg da kan ta det i mitt eget tempo/når behovet er der).

Men jeg føler jeg for tiden "kveles" og trenger avstand mer enn noen gang før. Jeg kjenner jeg er sliten av å løpe på møter også, og har mer og mer problemer med hva jeg skal snakke om (derfor takket jeg nylig nei til IP også, jeg makter bare ikke å involvere flere).

Hvordan skal jeg få til å kombinere terapi med alt dette forresten? Er det mulig? Eller viser det at jeg bare er ressurssvak eller noe? Jeg liker bar ikke å måtte kaste inn et håndkle.. blir så skuffet.. ikke ovenfor andre, men over(for) meg selv.. (Jeg er nå bare sånn, desverre).

Håper at du vil være så snill og svare meg på dette hvis du har en kommentar eller to, det vil jeg sette svært stor pris på. For du "kjenner" meg faktisk bedre, enn en overlege jeg bare har møtt en gang.. Og jeg vil gjerne være litt forberedt til neste time ift dette (som er på mandag).

Andre kan gjerne svare om de vil. Jeg blir glad for kloke svar.

[Glimtipper]

Jeg tenker umiddelbart at din påstand om at du har det bedre enn på lenge viser manglende perspektiv. Det er ikke lenge siden du var i kjelleren, "aldri hadde hatt det slik før/så vondt før" og sa du måtte ha hjelp.

Hva har, realistisk sett, forandret seg på noen få uker?

[Gjest Vinita]

Du trenger jo ikke gå så ofte til psykolog,men sikkert greit å ha tilbudet hvis du skulle trenge det.

Bup og barnevernet vet ikke hva du trenger,det vet du vel best selv?

Er jo du som vet hvordan du har det. Men jeg husker at det er ikke så lenge siden du ikke hadde det så greit,dermed kan det være lurt å ha tilbud om psykolog.

[mariaflyfly]

Legge inn årene? Du har jo ikke tatt dem ut på det vannet du nå skal ut på!

''Jeg orker nemlig ikke tanken på å gå inn i en tøff terapi nå. Det har vært to slitsomme år, jeg begynner for første gang på disse to årene å virkelig ha det bra - og jeg kan tenke meg å nyte våren og sommeren sammen med mine barn (en god følelse som jeg ikke har hatt på snart tre år). Jeg føler at jeg fortjener det også, etter alt jeg har lagt ned av energi og arbeid for det jeg har fått til frem til nå. Nyte det litt.''

Nyte hva da? Det er ikke ei uke en gang siden du hadde det helt pyton og var langt nede.

''Høres dette fornuftig ut?''

Nei, på ingen måte.

''Jeg er nemlig litt "redd", for at bup eller barnevernet skal bruke det imot meg på ett eller annet vis. Bup reagerte jo i fjor, da jeg tok en pause på sommeren og snakket med b.v om det. Da ble jeg skeptisk og bekymret.. føler nemlig bup har litt 'makt' over meg på en måte.''

Og nå har du hatt pause siden sommeren. Da kan du brette opp armene, starte på ny frisk i terapien på ditt hjemsted, og gi ditt lokale DPS en sjanse.

''Men jeg har jo allerede kommet langt, jeg lærte mye i terapien jeg gikk i hos dere, og som helt klart hjelper meg og som jeg daglig jobber med. For ikke å glemme alt jeg har fått med meg herfra. Så jeg mangler jo ikke "oppgaver". ''

På meg virker det som du leiter etter unnskyldninger for ikke å starte opp hos ditt lokale DPS, og du vil ha en bekreftelse fra oss, og ikke minst NHD, på at det er ok å legge hele prosjektet på is.

''Dessuten vet jeg at jeg er motivert for behandling. Jeg vil det jo selv - for min egen del. jeg vet også at jeg kan søke råd her inne om det trenges (forskjellen er jo at jeg da kan ta det i mitt eget tempo/når behovet er der).''

Du er motivert for behandling? Da går du i gang med behandling nå.

''Men jeg føler jeg for tiden "kveles" og trenger avstand mer enn noen gang før. Jeg kjenner jeg er sliten av å løpe på møter også, og har mer og mer problemer med hva jeg skal snakke om (derfor takket jeg nylig nei til IP også, jeg makter bare ikke å involvere flere).''

Det er aldri gøy å gå i terapi. Ihvertfall var det ikke det for meg. Klart du har mange instanser å forholde deg til, det forstår jeg. Men at du skal takke nei til å starte opp med det tilbudet du har venta på både vinter og vår, virker på meg lite gjennomtenkt. hvorfor takka du nei til IP? Er ikke det en greie som skal samle tråder og få oversikt over hva som skal gjøres?

''Hvordan skal jeg få til å kombinere terapi med alt dette forresten? Er det mulig? Eller viser det at jeg bare er ressurssvak eller noe? Jeg liker bar ikke å måtte kaste inn et håndkle.. blir så skuffet.. ikke ovenfor andre, men over(for) meg selv.. (Jeg er nå bare sånn, desverre).''

Jeg har som sagt forståelse for at det er mye å forholde seg til, men når du selv sier at du blir skuffa over å kaste inn håndkledet, hvorfor tenker du at du skal gjøre det da?

''Håper at du vil være så snill og svare meg på dette hvis du har en kommentar eller to, det vil jeg sette svært stor pris på. For du "kjenner" meg faktisk bedre, enn en overlege jeg bare har møtt en gang.. Og jeg vil gjerne være litt forberedt til neste time ift dette (som er på mandag).''

Beklager å si det, du er som en alkoholiker som trenger mer sprit i forhold til å få svar på innlegga dine fra NHD. Men det er nå min oppfatning.

[Cilien]

Jeg synes ikke dette høres fornuftig ut. Bare det at du skriver så mye her for tiden, tyder vel på at du ikke har det så bra som du sier plutselig her? For deg selv, og for dine barn, synes jeg du skal ta imot all den hjelp du kan få. Husk at det å få tilbud om hjelp faktisk er noe du bør se på som noe bra - noe mange venter på og ønsker seg.

At nhd kjenner deg bedre enn din hjelper i RL høres også rart, og ikke helt bra ut. Da bør du investere mer av deg selv i den behandlingen du får i RL.

[Gjest surikatt]

Jeg tenker umiddelbart at din påstand om at du har det bedre enn på lenge viser manglende perspektiv. Det er ikke lenge siden du var i kjelleren, "aldri hadde hatt det slik før/så vondt før" og sa du måtte ha hjelp.

Hva har, realistisk sett, forandret seg på noen få uker?

Ta imot hjelp, det trenger du.

Tøff terapi, ja det er ofte det som skal til å få det bedre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Med den hyppigheten av spørsmål du stiller her, synes jeg ikke du skal avslå tilbud om behandling - ei heller utsette det. Scroll bakover og se hvor mange spørsmål du har stilt siden forrige torsdag.

Håper du greier å se denne sammenhengen selv.

[Bookworm]

Mye tyder på at du ikke skal utsette noen terapi i det hele tatt, men benytte deg av den hjelpen du blir tilbudt...

[Gjest xbellax]

Du bør ta imot det tilbudet du får, -at du ikke ser at det er riktig er litt urovekkende skjønt det er alltid vanskelig å vite hva man trenger og har nytte av når man står midt oppi det.

Istede for å se på terapi som noe som konsekvent vil tappe deg for energi, så kan du heller kanskje forsøke å se på terapirommet som et sted hvor du kan få lesset av deg noe av alt du går å bærer på, samt hente mer giv.

[Gjest]

Jeg vet ikke ditt beste, men får stole på de som svarer her, de sier sikkert noe klokt.

Jeg bare lurer på hvor du gjør av ungene? Dette har jeg egentlig gått og undret over - hva en alenemor gjør av ungene om hun må legges inn.

[duffen]

Jeg synes ikke dette høres fornuftig ut. Bare det at du skriver så mye her for tiden, tyder vel på at du ikke har det så bra som du sier plutselig her? For deg selv, og for dine barn, synes jeg du skal ta imot all den hjelp du kan få. Husk at det å få tilbud om hjelp faktisk er noe du bør se på som noe bra - noe mange venter på og ønsker seg.

At nhd kjenner deg bedre enn din hjelper i RL høres også rart, og ikke helt bra ut. Da bør du investere mer av deg selv i den behandlingen du får i RL.

Nei,ikke legg inn årene.H ar lest mye av det du har sktevet; mye virker som en gjentakelse av deg selv; og et stort behov for oppmersomhet ,og bekreftelse på deg selv. Bare du kjenner dine behov og ønsker for deg og dine barn i framtiden. Da synes det for meg at du tar hjelpen når den er der, og ikke setter den på vent; tror du vil tjene på det. Men, det er en lang ,møysommelig,og kronglete vei som ligger foran deg. Jeg tror det er riktig å ta imot hjelpen nå.....

vennlig hilsen duffen

[Gjest imzedimze]

Jeg vet ikke ditt beste, men får stole på de som svarer her, de sier sikkert noe klokt.

Jeg bare lurer på hvor du gjør av ungene? Dette har jeg egentlig gått og undret over - hva en alenemor gjør av ungene om hun må legges inn.

hun må vel ikke legges inn fordi om hun får terapi ved DPS.

en alenemor kan enten la familiemedlemmer ta vare på barna, barnevakt, eller et avlastningshjem/besøkshjem via barnevernet ta vare på barna om hun må legges inn, enten det er psykiatrisk eller somatisk sykehus.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg tenker umiddelbart at din påstand om at du har det bedre enn på lenge viser manglende perspektiv. Det er ikke lenge siden du var i kjelleren, "aldri hadde hatt det slik før/så vondt før" og sa du måtte ha hjelp.

Hva har, realistisk sett, forandret seg på noen få uker?

Hei.

Helt enig med Glimtipper. Er ikke dette bare å lure seg selv, J31? Du er i det lynnet nå, tror jeg, når du kjenner deg "fresh" og lett. Jeg tror du tenker at du kan legge inn årene fordi du kjenner deg slik nå. Klart at når grubling, uro og bekymringer virker som blåst bort, kan dette angående DPS virke klokt. Ja, ikke bare det, men også gunstig. Men dette er slik du føler deg nå - du er i øyeblikket. Å la en sinnstemning avgjøre "hele din fremtid", er uklokt. For hva da i de situasjonene der du vil føle det helt annerledes, når du har brent alle broer? Om du ser på innlegg fra deg her på forumet og så fører "tilstandsskjema" (med uke/dato, ev.tid - og eks. "tung", "optimistisk", "fortvilet", "urolig", "usikker", "lettet", "tilfreds", "flyr på veggen" etc.), ser du hele perspektivet. Det er hele dette perspektivet du må basere deg på. Som Glimtipper sier, det er ikke veldig lenge siden du følte deg skikkelig nede. Kanskje er det en motstand du nå kjenner - en slags frykt for å måtte åpne opp og slippe noen nærmere inn på deg enn du er vant med? Slik motstand er ikke så ukjent i terapi, den er angstbundet og en slags beskyttende forsvarsmekanisme. Problemet er bare at du ikke må backe ut nå. Det blir å velge den veien som gir deg minst motastand. Det betyr å velge å lure seg selv ved å gi etter for den umiddelbare følelsen av lettelse i øyeblikket å si nei til DPS . Kanskje har du prvd å utsette en eksamen noen gang? Det føles deilig i øyeblikket - "puuuh, jeg slapp unna" "så får jeg bedre tid til høsten nå skal jeg ta en velfortjent pause". Saken er bare den at i etterkant når lettelsen gir seg, så blir man etterpåklok "Hvorfor tok jeg ikke den den gang og ble ferdig med det?" Jo lenger tida går, skjønner en at det en gjorde var å gjøre seg selv en stor bjørnetjeneste.

Som med utsettelse av eksamen er det også med å legge inn DPS-årene (utsettelser kan de ikke ha, de tar inn pasienter når de er ferdig med å behandle andre, jmf. din lange venting).Problemet blir bare utsatt og forsvinner ikke. Om du tenker på å frasi deg DPS, synes jeg du skal tenke grundig om igjen. Og det mange ganger. Jeg mener du er i behov av hjelp, og at om du ror inn årene så blir det som en eksamen man nesten aldri får tatt. Den utsettes og utsettes og skolepapirene mangler. Ser du hvor jeg vil?

Mvh.

[Gjest J31!]

Ja, etter svaret til "Bipolar II jeg visst..." , så forsto jeg mer hvor dere ville hen, tror jeg.. Perspektivet. Berg og dalbanene.

Men det er fortsatt ting jeg ikke skjønner helt. For hvordan iallverden skal jeg greie å få til alt på en gang? Hvor skal jeg få kreftene fra?

Jeg og Systemansvarlig (IP) kom frem til at hele 11 instanser er inne i bildet.. noen har jeg jo nesten ikke kontakt med da.. (men vi avtalte at jeg kan kontakte henne direkte dersom jeg ombestemmer meg).

Og, jeg må jo ha misforstått. For nå har jeg blitt fortalt en stund, at jeg må forsøke å LEVE, fungere i hverdagen. Og når jeg endelig føler meg klar til det - for første gang på nærmere tre år.... og vil prøve å stole på meg selv samt fokusere på det jeg har lært til nå... mao ta pause fra terapien.. ja, så er det og "feil"?

Og, hvorfor opplever jeg det sånn nå, og ikke før jeg møtte den veggen? Hva er det egentlig som skjer med meg? Kan noen fortelle meg det? Er jeg i en slags "identitetskrise" eller noe sånt? Det hele er bare så "snålt".

Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal greie å få til alt på en gang. Jeg ser for meg at det vil kræsje til slutt. Og da har jeg jo samtidig tatt i fra en annen den "plassen" på dps. Hvilken nytte vil jeg da ha av terapi? Man ser jo bare alle gjentakelsene her inne. Er det ikke bare bortkastet? Det er jo ikke akkurat noe "støtteterapi" jeg skal inn i.. Tror du virkelig at jeg vil ha nytte av terapi nå?

Forøvrig er jeg virkelig glad jeg tok det opp.

[Gjest J31!]

Med den hyppigheten av spørsmål du stiller her, synes jeg ikke du skal avslå tilbud om behandling - ei heller utsette det. Scroll bakover og se hvor mange spørsmål du har stilt siden forrige torsdag.

Håper du greier å se denne sammenhengen selv.

Tror du virkelig jeg vil ha nytte av terapi nå? Helt ærlig, sett utenfra? Da tenker jeg spesielt på alle gjentakelser her inne, slik noen sier jeg gjør..

Jeg vil det virkelig.. jeg prøver, hardt også. Det handler iallefall ikke om å velge minste motstands vei.

[Gjest J31!]

Du bør ta imot det tilbudet du får, -at du ikke ser at det er riktig er litt urovekkende skjønt det er alltid vanskelig å vite hva man trenger og har nytte av når man står midt oppi det.

Istede for å se på terapi som noe som konsekvent vil tappe deg for energi, så kan du heller kanskje forsøke å se på terapirommet som et sted hvor du kan få lesset av deg noe av alt du går å bærer på, samt hente mer giv.

''Istede for å se på terapi som noe som konsekvent vil tappe deg for energi, så kan du heller kanskje forsøke å se på terapirommet som et sted hvor du kan få lesset av deg noe av alt du går å bærer på, samt hente mer giv''

Et godt tips.. men det er jo ikke akkurat noe støtteterapi jeg skal igjennom.. har forstått (og også kjent på kroppen) at det ikke er sånn iallefall..

[Gjest J31!]

Legge inn årene? Du har jo ikke tatt dem ut på det vannet du nå skal ut på!

''Jeg orker nemlig ikke tanken på å gå inn i en tøff terapi nå. Det har vært to slitsomme år, jeg begynner for første gang på disse to årene å virkelig ha det bra - og jeg kan tenke meg å nyte våren og sommeren sammen med mine barn (en god følelse som jeg ikke har hatt på snart tre år). Jeg føler at jeg fortjener det også, etter alt jeg har lagt ned av energi og arbeid for det jeg har fått til frem til nå. Nyte det litt.''

Nyte hva da? Det er ikke ei uke en gang siden du hadde det helt pyton og var langt nede.

''Høres dette fornuftig ut?''

Nei, på ingen måte.

''Jeg er nemlig litt "redd", for at bup eller barnevernet skal bruke det imot meg på ett eller annet vis. Bup reagerte jo i fjor, da jeg tok en pause på sommeren og snakket med b.v om det. Da ble jeg skeptisk og bekymret.. føler nemlig bup har litt 'makt' over meg på en måte.''

Og nå har du hatt pause siden sommeren. Da kan du brette opp armene, starte på ny frisk i terapien på ditt hjemsted, og gi ditt lokale DPS en sjanse.

''Men jeg har jo allerede kommet langt, jeg lærte mye i terapien jeg gikk i hos dere, og som helt klart hjelper meg og som jeg daglig jobber med. For ikke å glemme alt jeg har fått med meg herfra. Så jeg mangler jo ikke "oppgaver". ''

På meg virker det som du leiter etter unnskyldninger for ikke å starte opp hos ditt lokale DPS, og du vil ha en bekreftelse fra oss, og ikke minst NHD, på at det er ok å legge hele prosjektet på is.

''Dessuten vet jeg at jeg er motivert for behandling. Jeg vil det jo selv - for min egen del. jeg vet også at jeg kan søke råd her inne om det trenges (forskjellen er jo at jeg da kan ta det i mitt eget tempo/når behovet er der).''

Du er motivert for behandling? Da går du i gang med behandling nå.

''Men jeg føler jeg for tiden "kveles" og trenger avstand mer enn noen gang før. Jeg kjenner jeg er sliten av å løpe på møter også, og har mer og mer problemer med hva jeg skal snakke om (derfor takket jeg nylig nei til IP også, jeg makter bare ikke å involvere flere).''

Det er aldri gøy å gå i terapi. Ihvertfall var det ikke det for meg. Klart du har mange instanser å forholde deg til, det forstår jeg. Men at du skal takke nei til å starte opp med det tilbudet du har venta på både vinter og vår, virker på meg lite gjennomtenkt. hvorfor takka du nei til IP? Er ikke det en greie som skal samle tråder og få oversikt over hva som skal gjøres?

''Hvordan skal jeg få til å kombinere terapi med alt dette forresten? Er det mulig? Eller viser det at jeg bare er ressurssvak eller noe? Jeg liker bar ikke å måtte kaste inn et håndkle.. blir så skuffet.. ikke ovenfor andre, men over(for) meg selv.. (Jeg er nå bare sånn, desverre).''

Jeg har som sagt forståelse for at det er mye å forholde seg til, men når du selv sier at du blir skuffa over å kaste inn håndkledet, hvorfor tenker du at du skal gjøre det da?

''Håper at du vil være så snill og svare meg på dette hvis du har en kommentar eller to, det vil jeg sette svært stor pris på. For du "kjenner" meg faktisk bedre, enn en overlege jeg bare har møtt en gang.. Og jeg vil gjerne være litt forberedt til neste time ift dette (som er på mandag).''

Beklager å si det, du er som en alkoholiker som trenger mer sprit i forhold til å få svar på innlegga dine fra NHD. Men det er nå min oppfatning.

Jeg forsøker ikke å finne unnskyldninger for å slippe. Det er iallefall ikke det det handler om.

[Gjest J31!]

Med den hyppigheten av spørsmål du stiller her, synes jeg ikke du skal avslå tilbud om behandling - ei heller utsette det. Scroll bakover og se hvor mange spørsmål du har stilt siden forrige torsdag.

Håper du greier å se denne sammenhengen selv.

Jeg beklager,men jeg tror ikke jeg skjønner hva dere mener. Jeg håper du eller andre vil være så snill og bare si det rett ut, selv om det måtte være negativt.

Jeg tenkte nemlig på dette så det knakte i går, etterhvert som jeg fikk svar.

Skriver ikke dette for å mase, det er mer tilleggsopplysninger (har iallefall ingen andre "baktanker"). For jeg er totalt forvirret.

[frosken]

Tror du virkelig jeg vil ha nytte av terapi nå? Helt ærlig, sett utenfra? Da tenker jeg spesielt på alle gjentakelser her inne, slik noen sier jeg gjør..

Jeg vil det virkelig.. jeg prøver, hardt også. Det handler iallefall ikke om å velge minste motstands vei.

Jeg lurer på hva du mener med å få utbytte av terapi samt hvorfor du mener det er mer slitsomt å gå i terapi enn å ha det slik du har det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg beklager,men jeg tror ikke jeg skjønner hva dere mener. Jeg håper du eller andre vil være så snill og bare si det rett ut, selv om det måtte være negativt.

Jeg tenkte nemlig på dette så det knakte i går, etterhvert som jeg fikk svar.

Skriver ikke dette for å mase, det er mer tilleggsopplysninger (har iallefall ingen andre "baktanker"). For jeg er totalt forvirret.

1. Når du stadig har behov for hjelp feks ved å spørre her, da vil du kunne få best hjelp i RL av en terapeut.

2. Slutt for alltid med å skrive slike ting i dine innnlegg: "Skriver ikke dette for å mase, det er mer tilleggsopplysninger (har iallefall ingen andre "baktanker")."