På tide å legge inn årene?

[Gjest J31!]

1. Når du stadig har behov for hjelp feks ved å spørre her, da vil du kunne få best hjelp i RL av en terapeut.

2. Slutt for alltid med å skrive slike ting i dine innnlegg: "Skriver ikke dette for å mase, det er mer tilleggsopplysninger (har iallefall ingen andre "baktanker")."

Jeg skjønner.. da ga det hele litt mer mening..

Men punkt 2: hvorfor?

[Gjest J31!]

Jeg lurer på hva du mener med å få utbytte av terapi samt hvorfor du mener det er mer slitsomt å gå i terapi enn å ha det slik du har det?

Jeg forstår det tydelig nå, etter ditt svar, og punkt 1 i nhd's svar.

Jeg ble nemlig kjempeforvirra. gått og tenkt på dette hele uka, hva jeg skal ta opp i neste vurderingstime. Er glad jeg tok det opp her, hvis ikke hadde jeg fokusert på å legge frem at pause er det mest riktige nå.

Takk for hjelpen.. igjen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skjønner.. da ga det hele litt mer mening..

Men punkt 2: hvorfor?

Du trenger ikke forklare eller unnskylde at du spør. Du skal gjøre som alle andre: Spørre eller ikke spørre.

[Gjest J31!]

Du trenger ikke forklare eller unnskylde at du spør. Du skal gjøre som alle andre: Spørre eller ikke spørre.

Ok. Takk for svar. Og for hjelpen, til dere alle. Var usikker på om jeg skulle ta det opp her. Ville egentlig prøve å stole på meg selv, for det føltes så riktig. Men er veldig glad for at jeg gjorde det. Det ville nemlig hatt store konsekvenser for mandagens time, tror jeg.

[Lillemus]

Jeg forsøker ikke å finne unnskyldninger for å slippe. Det er iallefall ikke det det handler om.

''Jeg forsøker ikke å finne unnskyldninger for å slippe. Det er iallefall ikke det det handler om.''

Det er sånn det ser ut for oss. Særlig etter at du i det siste har blitt mer og mer og mer hyppig her inne og maler på det samme om og om og om igjen.

[Gjest J31!]

''Jeg forsøker ikke å finne unnskyldninger for å slippe. Det er iallefall ikke det det handler om.''

Det er sånn det ser ut for oss. Særlig etter at du i det siste har blitt mer og mer og mer hyppig her inne og maler på det samme om og om og om igjen.

Ok. Da er det i såfall ubevisst ;o(

[Gjest J31!]

''Jeg forsøker ikke å finne unnskyldninger for å slippe. Det er iallefall ikke det det handler om.''

Det er sånn det ser ut for oss. Særlig etter at du i det siste har blitt mer og mer og mer hyppig her inne og maler på det samme om og om og om igjen.

Men jeg er veldig glad for at du/dere forteller meg det. Kansje handler mye av dette om å ta seg sammen også. Jeg skal ihvertfall prøve så godt jeg kan.

[Colette]

Ok. Takk for svar. Og for hjelpen, til dere alle. Var usikker på om jeg skulle ta det opp her. Ville egentlig prøve å stole på meg selv, for det føltes så riktig. Men er veldig glad for at jeg gjorde det. Det ville nemlig hatt store konsekvenser for mandagens time, tror jeg.

Og slutt med å takke og takke og takke...Det blir for mye av det.

[Miamarian]

Ja, etter svaret til "Bipolar II jeg visst..." , så forsto jeg mer hvor dere ville hen, tror jeg.. Perspektivet. Berg og dalbanene.

Men det er fortsatt ting jeg ikke skjønner helt. For hvordan iallverden skal jeg greie å få til alt på en gang? Hvor skal jeg få kreftene fra?

Jeg og Systemansvarlig (IP) kom frem til at hele 11 instanser er inne i bildet.. noen har jeg jo nesten ikke kontakt med da.. (men vi avtalte at jeg kan kontakte henne direkte dersom jeg ombestemmer meg).

Og, jeg må jo ha misforstått. For nå har jeg blitt fortalt en stund, at jeg må forsøke å LEVE, fungere i hverdagen. Og når jeg endelig føler meg klar til det - for første gang på nærmere tre år.... og vil prøve å stole på meg selv samt fokusere på det jeg har lært til nå... mao ta pause fra terapien.. ja, så er det og "feil"?

Og, hvorfor opplever jeg det sånn nå, og ikke før jeg møtte den veggen? Hva er det egentlig som skjer med meg? Kan noen fortelle meg det? Er jeg i en slags "identitetskrise" eller noe sånt? Det hele er bare så "snålt".

Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal greie å få til alt på en gang. Jeg ser for meg at det vil kræsje til slutt. Og da har jeg jo samtidig tatt i fra en annen den "plassen" på dps. Hvilken nytte vil jeg da ha av terapi? Man ser jo bare alle gjentakelsene her inne. Er det ikke bare bortkastet? Det er jo ikke akkurat noe "støtteterapi" jeg skal inn i.. Tror du virkelig at jeg vil ha nytte av terapi nå?

Forøvrig er jeg virkelig glad jeg tok det opp.

Jeg opplever at jeg er blitt usikker av min terapi og veldig forvirra. De hevder vistnok at det er normalt. Kanskje det er noe derfor du kan trenge videre proffesjonell hjelp. Til å sortere og finne ut sav alle disse tingene og rett og slett bli kjent med seg selv på nytt igjen. Mange såkalte friske vil ofte og ha en vanskelig prosess etter et et samlivsbrudd og ha behov for å finne seg selv igjen.

Så er det vel ikke noe motsetning mellom ytre fokus og det å gå i terapi. Sånn som du grubler og holder på noe på dol virker det som det gjør mer skade enn gavn for deg. Men uansett så har vi både tanker og følelser og et indre liv. Jeg tror ikke det er lurt å bare rømme fra det eller skyve det bort.

Jeg har hatt et enormt behov som du har hatt er på dol om å spørre terapeuten om ditt og datt og prate om refleksjoner jeg har fått etc. Om jeg skulle slippe det helt løs ville jeg hatt 5 timer terapi hver dag samt at jeg kunne ringe terapeuten døgnet rundthv er gang jeg hadde noe jeg måtte ha svar på . hehe kanskje det tyder på at jeg burde slutte huff. Men nå jobber jeg med å ha mer ytre fokus og begrense grublinga. Fordi jeg skader mest meg selv. Og ser at det handler om min usikkerhet mine problemer og utrygghet. Og at jeg egentlig har svarene selv og ikke trenger å spørre. Men noenganger klarer jeg ikke å la være uansett. Men når en skal endre på gamle tankemønster er det vel ikke rart en føler en blir forvirra til tider? Fra før så hadde jeg ofte veldig få tolkninger til en situasjon. Det var sånn eller sånn. Men etter at jeg begynte i terapi er det blitt mange flere nyanser og alternativer enn det jeg så før. Og klart det gjør en litt usikker.Ofte så har jo de gamle tankemønsterne blitt så innarbeidet og automatiske. Så når en plutselig blir utfordret på det blir en usikker. Forhåpentligvis vil ting gå mer automatisk etterhvert og at det ikke blir så mye grubling og tenking over hvorfor ting er sånn og sånn.

Nå rotet jeg meg bort igjen og skrev om mine egne refleksjoner uten å nødvendigvis gi noe godt råd. Men jeg er av ganske klar oppfattning at du vil ha nytte av å fortsette behandlingen. Samt jobbe med dette med ytre fokus og gjøre det beste ut av livet ditt her og nå.

[Cilien]

Jeg skjønner.. da ga det hele litt mer mening..

Men punkt 2: hvorfor?

Jeg lurer litt på: Hvorfor skjønner du bare ting når NHD sier det? Jeg skrev akkurat det samme som ham i min tilbakemelding til deg lenger nede her,( og flere med meg). Men dette blir du bare forvirret av, sier du, mens når NHD sier det går det lys opp for deg?

[Gjest litt_avhengig.]

Jeg lurer litt på: Hvorfor skjønner du bare ting når NHD sier det? Jeg skrev akkurat det samme som ham i min tilbakemelding til deg lenger nede her,( og flere med meg). Men dette blir du bare forvirret av, sier du, mens når NHD sier det går det lys opp for deg?

Jeg tror nok det er fordi at j31! har knyttet seg og stoler veldig på NHD. Og bare det at rådene kommer fra han betyr nok mye. Ikke at det er noe galt i det ,men det kan være farlig å bli så "avhengig" av en person. Jeg har en terapeut som jeg har et slikt forhold til. Det er ikke alltid så viktig hva han sier, men bare det at det er han som sier det gjør at det hjelper. Uansett er det ikke bra. Målet er vel å bli selvstendig og klare seg selv uten å måtte be om råd eller bekreftelser hele tida fra andre.

[Gjest xbellax]

''Istede for å se på terapi som noe som konsekvent vil tappe deg for energi, så kan du heller kanskje forsøke å se på terapirommet som et sted hvor du kan få lesset av deg noe av alt du går å bærer på, samt hente mer giv''

Et godt tips.. men det er jo ikke akkurat noe støtteterapi jeg skal igjennom.. har forstått (og også kjent på kroppen) at det ikke er sånn iallefall..

Det er helt riktig, terapi kan være hardt. Men istede for å gå å bære på dette alene kan du nå få mulighet til å dele det med noen fra "utsiden" som har mer oversikt over din situasjon og som trolig ser "hele bildet".

Dessuten tror jeg det kan være nyttig å parkere ting hos sin behandler og vedkommendes kontor, for så å hente det opp neste gang du kommer dit. At du gradvis lesser av ryggsekken der inne, så å si.

[Gjest J31!]

Jeg lurer litt på: Hvorfor skjønner du bare ting når NHD sier det? Jeg skrev akkurat det samme som ham i min tilbakemelding til deg lenger nede her,( og flere med meg). Men dette blir du bare forvirret av, sier du, mens når NHD sier det går det lys opp for deg?

Jeg skrev jo at jeg håpet at han eller noen andre ville si det rett ut til meg. Men det var faktisk noe "frosken" skrev som fikk meg til å forstå hva dere mener. Så enkelt og så greit. Det skrev jeg noe om til henne også. Jeg forsto jo ikke hans svar mer enn deres, i går. Dere skrev jo alle det samme. Jeg følte meg kun som et eneste stort spørsmålstegn. Da "duffen" skrev noe om kronglete vei, og "BPII" forklarte enda nærmere begynte jeg å forstå litt, men var fortsatt forvirret. Mao trengte jeg vel å få dette inn med t-skje (eller en øse for den saks skyld). Noen annen forklaring på det, har jeg ikke.

[Gjest J31!]

Det er helt riktig, terapi kan være hardt. Men istede for å gå å bære på dette alene kan du nå få mulighet til å dele det med noen fra "utsiden" som har mer oversikt over din situasjon og som trolig ser "hele bildet".

Dessuten tror jeg det kan være nyttig å parkere ting hos sin behandler og vedkommendes kontor, for så å hente det opp neste gang du kommer dit. At du gradvis lesser av ryggsekken der inne, så å si.

Ja, jeg forstår det nå. Det beste er nok å ha kun en å forholde seg til. Jeg tror det, på sikt. Det er jo mye jeg ikke har kunnet dele her inne, feks. Selv om jeg har syntes det har vært svært nyttig å være her og. Det er dessuten lett å bli forvirret om man får forskjellige svar. Det er ikke alltid så bra det heller (kan gjøre en usikker). Men jeg er stolt av at så mange gidder å prøve å hjelpe meg/bidra. Og at enkelte har fulgt meg hele veien.. Jeg har helt klart vokst på det. Det betyr mye for meg, og som jeg trolig aldri vil glemme.

Dessuten lærer jeg mye om livet bare ved å følge diskusjoner på andre forum også, feks foreldre småbarn, åpent osv. Jeg prøver meg litt frem på også disse "arenaer". Synes det er veldig nyttig.

[Gjest J31!]

Jeg opplever at jeg er blitt usikker av min terapi og veldig forvirra. De hevder vistnok at det er normalt. Kanskje det er noe derfor du kan trenge videre proffesjonell hjelp. Til å sortere og finne ut sav alle disse tingene og rett og slett bli kjent med seg selv på nytt igjen. Mange såkalte friske vil ofte og ha en vanskelig prosess etter et et samlivsbrudd og ha behov for å finne seg selv igjen.

Så er det vel ikke noe motsetning mellom ytre fokus og det å gå i terapi. Sånn som du grubler og holder på noe på dol virker det som det gjør mer skade enn gavn for deg. Men uansett så har vi både tanker og følelser og et indre liv. Jeg tror ikke det er lurt å bare rømme fra det eller skyve det bort.

Jeg har hatt et enormt behov som du har hatt er på dol om å spørre terapeuten om ditt og datt og prate om refleksjoner jeg har fått etc. Om jeg skulle slippe det helt løs ville jeg hatt 5 timer terapi hver dag samt at jeg kunne ringe terapeuten døgnet rundthv er gang jeg hadde noe jeg måtte ha svar på . hehe kanskje det tyder på at jeg burde slutte huff. Men nå jobber jeg med å ha mer ytre fokus og begrense grublinga. Fordi jeg skader mest meg selv. Og ser at det handler om min usikkerhet mine problemer og utrygghet. Og at jeg egentlig har svarene selv og ikke trenger å spørre. Men noenganger klarer jeg ikke å la være uansett. Men når en skal endre på gamle tankemønster er det vel ikke rart en føler en blir forvirra til tider? Fra før så hadde jeg ofte veldig få tolkninger til en situasjon. Det var sånn eller sånn. Men etter at jeg begynte i terapi er det blitt mange flere nyanser og alternativer enn det jeg så før. Og klart det gjør en litt usikker.Ofte så har jo de gamle tankemønsterne blitt så innarbeidet og automatiske. Så når en plutselig blir utfordret på det blir en usikker. Forhåpentligvis vil ting gå mer automatisk etterhvert og at det ikke blir så mye grubling og tenking over hvorfor ting er sånn og sånn.

Nå rotet jeg meg bort igjen og skrev om mine egne refleksjoner uten å nødvendigvis gi noe godt råd. Men jeg er av ganske klar oppfattning at du vil ha nytte av å fortsette behandlingen. Samt jobbe med dette med ytre fokus og gjøre det beste ut av livet ditt her og nå.

''Nå rotet jeg meg bort igjen og skrev om mine egne refleksjoner uten å nødvendigvis gi noe godt råd''

Jo, faktisk synes jeg det er kjempenyttig, og er glad for at du deler erfaring. På den måten forstår man litt mer av hva som skjer osv. Det er forferdelig å ikke forstå hva det er som sker med en. Har for min del aldri opplevd å være inne i ei sånn "boble" før, om jeg kan kalle det det. Men det har sikkert en sammenheng med å "finne seg sjæl" som det så fint heter. Jeg er rimelig sikker på det. Samtidig som jeg selvfølgelig sliter med mellommenneskelige forhold. Det er rart hvor en kan kjenne seg igjen i hverandre, og med det ha gjensidig nytte av det.

[Gjest J31!]

Og slutt med å takke og takke og takke...Det blir for mye av det.

Jeg vet.. skal skjerpe meg ;o) Det kommer nok av usikkerhet.. men husker du skrev noe klokt om det til en annen en gang, at det må komme fra hjertet ;o) Men samtidig _er_ jeg jo svært takknemlig, for det er betydningsfult for meg. Men akk ja, jeg forstår deg, blir nemlig littt oppgitt og sliten overfor meg sjøl noen ganger også ;o)

[Gjest anna k]

Det er helt riktig, terapi kan være hardt. Men istede for å gå å bære på dette alene kan du nå få mulighet til å dele det med noen fra "utsiden" som har mer oversikt over din situasjon og som trolig ser "hele bildet".

Dessuten tror jeg det kan være nyttig å parkere ting hos sin behandler og vedkommendes kontor, for så å hente det opp neste gang du kommer dit. At du gradvis lesser av ryggsekken der inne, så å si.

Slik jeg ser det er den riktige terapi hard, men det kjennes også godt ut fordi det er rett.

Jeg har lang erfaring med terapi. Mange ulike tilnærminger, og ulike terapeuter. All god terapi har vært hard men givende der og da. Ikke bare i ettertid. Der har vært terapi som bare har vært hard og traurig, både der og da og i etterkant. Bortkastet tid og det sugde energi uten at jeg fikk noe tibake.

Trenger man hjelp prøver man. Så forkaster en heller hvis det er feil. Etter å ha gitt det noe tid.

Man vet når noe virker etter min erfaring.

Nå går jeg i gruppeterapi. Ufattelig dyktige terapeuter. Det er sååå hardt, men jeg gleder meg over å bare sitte rett opp og ned innimellom og kjenne på at det formelig gror og vokser inne i meg:o)

Jeg begynner gradvis å bli frisk, fungerende, lykkelig. Jeg kommer til å klare det. Jeg kommer til å få det bra. Det går bedre med gutten min. Styrken min har fått rett retning, og jeg er på vei gradvis tilbake i jobb.

Jeg er fri nå, på den måten at der er ingen elementer i livet mitt som holder meg nede, og kommer det noen slike elementer sparker jeg dem på ræva ut. Nå er det opp til meg.

Og en dag når jeg er hel nok skal jeg finne meg en god mann. Og han skal få behandle meg og gutten min pent (og vice versa.)

Så man legger aldri inn årene. En ror videre.Til bedre landskap.

[Cilien]

Jeg skrev jo at jeg håpet at han eller noen andre ville si det rett ut til meg. Men det var faktisk noe "frosken" skrev som fikk meg til å forstå hva dere mener. Så enkelt og så greit. Det skrev jeg noe om til henne også. Jeg forsto jo ikke hans svar mer enn deres, i går. Dere skrev jo alle det samme. Jeg følte meg kun som et eneste stort spørsmålstegn. Da "duffen" skrev noe om kronglete vei, og "BPII" forklarte enda nærmere begynte jeg å forstå litt, men var fortsatt forvirret. Mao trengte jeg vel å få dette inn med t-skje (eller en øse for den saks skyld). Noen annen forklaring på det, har jeg ikke.

Mitt svar:

Jeg synes ikke dette høres fornuftig ut. Bare det at du skriver så mye her for tiden, tyder vel på at du ikke har det så bra som du sier plutselig her?

NHDs svar:

Når du stadig har behov for hjelp feks ved å spørre her, da vil du kunne få best hjelp i RL av en terapeut.

Ser du ikke likhetene her???

[Gjest J31!]

Mitt svar:

Jeg synes ikke dette høres fornuftig ut. Bare det at du skriver så mye her for tiden, tyder vel på at du ikke har det så bra som du sier plutselig her?

NHDs svar:

Når du stadig har behov for hjelp feks ved å spørre her, da vil du kunne få best hjelp i RL av en terapeut.

Ser du ikke likhetene her???

Som jeg skrev, så har jeg ikke noen annen forklaring på det.

Det var dette som fikk meg til å "forstå";

''samt hvorfor du mener det er mer slitsomt å gå i terapi enn å ha det slik du har det''

Beklager, men jeg har fortsatt ingen annen forklaring på det, enn at jeg må være dum som desverre ikke "så" det før og at jeg måtte ha det inn med tskje, øse eller enda større ting enn det kansje ;o(

[Gjest J31!]

Mitt svar:

Jeg synes ikke dette høres fornuftig ut. Bare det at du skriver så mye her for tiden, tyder vel på at du ikke har det så bra som du sier plutselig her?

NHDs svar:

Når du stadig har behov for hjelp feks ved å spørre her, da vil du kunne få best hjelp i RL av en terapeut.

Ser du ikke likhetene her???

Forresten: NÅ ser jeg likheten (dvs etter froskens bidrag). Og tro meg, jeg prøvde hardt å forstå det igår.