alkoholproblemer

[Gjest fortvilet søster]

Mitt søsken, som er godt voksen, har store alkoholproblemer og muligens er det andre rusmidler inne i bildet også. Det er helt grusomt. Føler meg så hjelpesløs. Men mest av alt synes jeg så utrolig synd på mine foreldre. H*n har mistet jobb, ødelagt forhold, økonomen er så i minus som den kan bli. Husløs. Bor hos mine foreldre. Lever av de økonomisk. De har også kausjonert for lån. Så de må betale på hver måned. H*n har jo ikke penger. Men straks h*n får penger er de borte. Vi har prøvd å overtelle til behandling. Står på venteliste, men er ikke helt sikker på hvordan motivasjonen er dersom h*n får plass. Det er grusomt å se et menneske som står en så nært ødelegge seg. Og det er grusomt å se mine foreldre ødelegge seg..

[Gjest høstløv]

Det er foreldrene dine, du må tenke på. Hva kan du gjøre for å avhjelpe situasjonen for dem?

Prøv å få ditt søsken til å flytte ut av foreldrehjemmet, søk støtte til det hos sosialetaten.

I mange kommuner har sosialetaten et eget team for rusomsorg søk hjelp der for å få en egen bolig til ditt søsken.

Det er ikke foreldrenes oppgave å fø på voksne barn, som har rusproblemer.

[Gjest fortvilet søster]

Det er foreldrene dine, du må tenke på. Hva kan du gjøre for å avhjelpe situasjonen for dem?

Prøv å få ditt søsken til å flytte ut av foreldrehjemmet, søk støtte til det hos sosialetaten.

I mange kommuner har sosialetaten et eget team for rusomsorg søk hjelp der for å få en egen bolig til ditt søsken.

Det er ikke foreldrenes oppgave å fø på voksne barn, som har rusproblemer.

H*n får penger utbetalt. Men har ikke kontroll over de. Har lån overalt det går ann. H*n bodde i egen bolig en stund. Men da det viste seg at h*n ikke hadde betalt husleie på et halvt år, ble foreldrene mine kontaktet. Og måtte gjøre opp alt. H*n kan ikke styre noe som helst som har med penger å gjøre. Da går alt bare til rus..Desverre.

[Gjest labourday]

Jeg er i samme situasjon. Min far har resignert litt og sier han er for gammel og orker ikke å ta den fighten. Og da er det lite jeg kan gjøre. Foreldrene dine er jo også med på opprettholde rusproblemet hans ved å ikke sette krav. Ordet bjørnetjeneste er vel relevant. Kanskje du kan motivere foreldrene dine til å sette foten ned ved å argumentere at de faktisk vil hjelpe han.

Frustrerende er det ihvertfall. Lykke til

[Gjest fortvilet søster]

Jeg er i samme situasjon. Min far har resignert litt og sier han er for gammel og orker ikke å ta den fighten. Og da er det lite jeg kan gjøre. Foreldrene dine er jo også med på opprettholde rusproblemet hans ved å ikke sette krav. Ordet bjørnetjeneste er vel relevant. Kanskje du kan motivere foreldrene dine til å sette foten ned ved å argumentere at de faktisk vil hjelpe han.

Frustrerende er det ihvertfall. Lykke til

De setter krav. Men akkurat nå har h*n inget annet sted å bo. De sier h*n må være med å betale på lånet, osv andre utgifter. Men det er ikke så enkelt. Som regel har h*n jo ikke penger. Når h*n har penger forsvinner h*n til pengene nesten er oppbrukt. H*n er egentlig en god person. Vet h*n ikke vil ødelegge eller plage mine foreldre. Men dette skjer likevel. H*n er også til tider psykisk dårlig. H*n har prøvd å ta livet noen ganger. Så dette gjør nok også at mine foreldre er redde for å gjøre noe som får h*n til ikke å orke leve mer.

[Gjest J31!]

De setter krav. Men akkurat nå har h*n inget annet sted å bo. De sier h*n må være med å betale på lånet, osv andre utgifter. Men det er ikke så enkelt. Som regel har h*n jo ikke penger. Når h*n har penger forsvinner h*n til pengene nesten er oppbrukt. H*n er egentlig en god person. Vet h*n ikke vil ødelegge eller plage mine foreldre. Men dette skjer likevel. H*n er også til tider psykisk dårlig. H*n har prøvd å ta livet noen ganger. Så dette gjør nok også at mine foreldre er redde for å gjøre noe som får h*n til ikke å orke leve mer.

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i det du skriver. Den eldste broren min var akkurat likedan. Helt til han fant seg en voksen dame med bein i nesa. Nå er han tottalt forandret. Men desverre vil det ta tid før han får lån i banker og får registrert forsikringer osv, på sitt eget navn. Han får ikke engang mobilabb. Han er nedsylta i gjeld.. Og han nærmer seg 40..

Foreldrene mine gjorde han mao mange bjørnetjenester. De skulle etter min mening vært mye mye strengere. Det tror jeg ville gagnet han. Og ikke minst dem.

Det har vært mye med han. Han prøvde også ta livet sitt. Han drakk, prøvde narkotika, sniffa bensin da han var ungdom osv osv. Han har vært helt "vill" av seg, søkte etter ekstrem spenning som nesten tok livet av han (svevde mellom liv og død). Han måtte stadig utforske og sprenge disse grenssene.

Jeg er veldig glad i han. Han er en veldig god person. Det finnes nemlig ikke noe vondt i han. Han har tilogmed en stedatter som han tar seg ordentlig godt av.

Det jeg prøver å si, er at for å hjelpe han, så tror jeg det er viktig at foreldrene blir strengere, og setter mer krav. Kansje han ikke vet sitt eget beste.

Men jeg sier det kun av erfaring.

[Gjest fortvilet søster]

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i det du skriver. Den eldste broren min var akkurat likedan. Helt til han fant seg en voksen dame med bein i nesa. Nå er han tottalt forandret. Men desverre vil det ta tid før han får lån i banker og får registrert forsikringer osv, på sitt eget navn. Han får ikke engang mobilabb. Han er nedsylta i gjeld.. Og han nærmer seg 40..

Foreldrene mine gjorde han mao mange bjørnetjenester. De skulle etter min mening vært mye mye strengere. Det tror jeg ville gagnet han. Og ikke minst dem.

Det har vært mye med han. Han prøvde også ta livet sitt. Han drakk, prøvde narkotika, sniffa bensin da han var ungdom osv osv. Han har vært helt "vill" av seg, søkte etter ekstrem spenning som nesten tok livet av han (svevde mellom liv og død). Han måtte stadig utforske og sprenge disse grenssene.

Jeg er veldig glad i han. Han er en veldig god person. Det finnes nemlig ikke noe vondt i han. Han har tilogmed en stedatter som han tar seg ordentlig godt av.

Det jeg prøver å si, er at for å hjelpe han, så tror jeg det er viktig at foreldrene blir strengere, og setter mer krav. Kansje han ikke vet sitt eget beste.

Men jeg sier det kun av erfaring.

Tusen takk for svaret ditt. Så godt å høre andre som har opplevd det samme og at noen har kommet seg ut av det. Akkurat nå kjennes det ut som ting aldri vil bli bedre for mitt søsken. Men jeg håper jo enda på at ting skal ordne seg. Det ligger jo mest opp til h*n selv. Vi har prøvd å påvirke, snakke med h*n så mange ganger nå, men det når ikke inn.H*n innrømmer at h*n har et problem en dag, neste dag har h*n ingen problemer lengre. Men problemet er nok som du sier at h*n ikke selv ser hva h*n gjør.