Betyr det at jeg er umotivert?

[Gjest Ellipse]

Selv om jeg gjerne skulle bli kvitt spiseforstyrrelsen min, klarer jeg ikke langer se det som en mulighet...har vært "forstyrret" så lenge.

Og jeg sliter med så mange andre ting enn spisingen, så selv om jeg skulle få den under kontroll, ville ikke livet mitt være noe bra likevel:-(

Føler jeg må ha spiseforstyrrelsen for å komme meg gjennom hverdagene. Samtidig som den også helt klart bringer med seg en MASSE negativt. Det blir som et elsk-hat-forhold.

Jeg går i behandling, men jeg føler mye motstand mot det. Er super behandler jeg har, men h*n vil helst ha meg til å gå opp i vekt da. Jeg vil så gjerne være "flink" pasient, men jeg greier ikke å få meg selv til å følge behandlers råd.

Jeg gjør mye dumt, f.eks. har jeg medlt meg inn i slankeklubber på nettet(ja, det går selv om en er undervektig, ved å lyve på seg 20 ekstra kg), jeg kaster meg over ukeblader som reklamerer om slankekurer på forsiden, og jeg må stadig kjempe mot trangen til å kjøpe alskens helsekostprodukter og forbudte slankemidler på nett. (Selv om jeg tviler på at det egentlig virker) Veier meg mange ganger for dag. Altså gjør jeg det meste av det jeg ikke burde gjøre hvis jeg skal bli frisk.

Det føles som en tvang!!! Jeg klare ikke å la vær!! Enda jeg skammer meg enormt for denne idiotiske oppførselen. Blir jo helt fortvilt.

Men når jeg er/gjør sånn som dette, så er det vel like greit å slutte i behandling? Jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg opptar en plass i helsevesenet:´(

[Gjest J31!]

''Jeg går i behandling, men jeg føler mye motstand mot det. Er super behandler jeg har, men h*n vil helst ha meg til å gå opp i vekt da. Jeg vil så gjerne være "flink" pasient, men jeg greier ikke å få meg selv til å følge behandlers råd. ''

Jeg ville tatt det opp med behandleren, så vi kansje hadde funnet en løsning på dette, sammen..

Synes du selv at du er umotivert, forresten?

Vanskelig for meg å si om du er det elller ikke, men jeg får iallefal intrykk av at du ikke vil gi opp!

[Gjest Ellipse]

''Jeg går i behandling, men jeg føler mye motstand mot det. Er super behandler jeg har, men h*n vil helst ha meg til å gå opp i vekt da. Jeg vil så gjerne være "flink" pasient, men jeg greier ikke å få meg selv til å følge behandlers råd. ''

Jeg ville tatt det opp med behandleren, så vi kansje hadde funnet en løsning på dette, sammen..

Synes du selv at du er umotivert, forresten?

Vanskelig for meg å si om du er det elller ikke, men jeg får iallefal intrykk av at du ikke vil gi opp!

Takk for svar!

Jeg aner rett og slett ikke om jeg er motivert(nok). Så det er nok vanskelig for andre å svar på det, ja:-) Men når jeg (ofte, men ikke alltid da) handler stikk i strid med det de profesjonelle sier/det jeg _vet_ jeg burde gjort....så fortjener jeg jo ikke å få hjelp da!?

Har vel egentlig(delvis) tatt opp problemstillingen med terapeuten, det var for en stund siden. Men h*n mente visst at jeg var motivert....Forstå det den som kan!! Mulig jeg pyntet litegrann på situasjonen da, vet ikke...

[Gjest Signaturløs]

Takk for svar!

Jeg aner rett og slett ikke om jeg er motivert(nok). Så det er nok vanskelig for andre å svar på det, ja:-) Men når jeg (ofte, men ikke alltid da) handler stikk i strid med det de profesjonelle sier/det jeg _vet_ jeg burde gjort....så fortjener jeg jo ikke å få hjelp da!?

Har vel egentlig(delvis) tatt opp problemstillingen med terapeuten, det var for en stund siden. Men h*n mente visst at jeg var motivert....Forstå det den som kan!! Mulig jeg pyntet litegrann på situasjonen da, vet ikke...

Ting tar tid, og det vet jo behandleren din. Litt tryning, ja det er en del av prosessen det! :-)

Behandleren din ville nok sagt fra, dersom han/hun mente det var på tide å ta en pause ol.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar!

Jeg aner rett og slett ikke om jeg er motivert(nok). Så det er nok vanskelig for andre å svar på det, ja:-) Men når jeg (ofte, men ikke alltid da) handler stikk i strid med det de profesjonelle sier/det jeg _vet_ jeg burde gjort....så fortjener jeg jo ikke å få hjelp da!?

Har vel egentlig(delvis) tatt opp problemstillingen med terapeuten, det var for en stund siden. Men h*n mente visst at jeg var motivert....Forstå det den som kan!! Mulig jeg pyntet litegrann på situasjonen da, vet ikke...

Poenget er ikke om du "fortjener" en behandlingsplass eller opptar ressurser. Det er det behandlerens oppgave å avgjøre.

Poenget er om det har noen hensikt for deg å fortsette i terapi så lenge du regelmessig saboterer behandlingen ved slike destruktive valg.

[Gjest J31!]

Ting tar tid, og det vet jo behandleren din. Litt tryning, ja det er en del av prosessen det! :-)

Behandleren din ville nok sagt fra, dersom han/hun mente det var på tide å ta en pause ol.

''Litt tryning, ja det er en del av prosessen det! :-)''

Tror det er viktig å huske på dette innimellom slaga.. iallefall for de av oss som setter høye krav til seg selv ;o)

[Gjest Ellipse]

Ting tar tid, og det vet jo behandleren din. Litt tryning, ja det er en del av prosessen det! :-)

Behandleren din ville nok sagt fra, dersom han/hun mente det var på tide å ta en pause ol.

Hmmja, det er jo sant det du skriver der...

Men når jeg tryner fordi jeg spenner bein på meg selv...?

(Hvor dum går det an å være, liksom?)

[Gjest Signaturløs]

Hmmja, det er jo sant det du skriver der...

Men når jeg tryner fordi jeg spenner bein på meg selv...?

(Hvor dum går det an å være, liksom?)

Det er så mange ulike motivasjoner ute og går, og de sloss litt innimellom.

Det kommer jo an på hvilken terapi du går i også, i forhold til tidsperspektivet her.

Å spenne bein på seg selv, er ikke så lurt, men av og til skjer det. Vi har så mye i oss vi mennesker, av ulike ønsker og behov.

Så lenge du forsøker, og går i behandling og egentlig -vil-, ja da synes jeg du skal fortsette med det.

Behandleren din vil sette de nødvendige grenser/si fra, og pushe deg det som er nødvendig, dersom han/hun er god.

Behandleren vil også kontinuerlig vurdere om han/hun mener terapien er liv laga. Det er deres ansvar å ta, ikke ditt.

Ditt er å forsøke å gradvis, bli bedre. :-) Men at det ikke er så lurt å ødelegge slik for seg selv, det vet du jo allerede. :-)

[Gjest Ellipse]

Poenget er ikke om du "fortjener" en behandlingsplass eller opptar ressurser. Det er det behandlerens oppgave å avgjøre.

Poenget er om det har noen hensikt for deg å fortsette i terapi så lenge du regelmessig saboterer behandlingen ved slike destruktive valg.

Men det henger jo sammen: hvis terapi for meg er nytteløst(pga. at jeg saboterer opplegget), så er det jo uetisk å la meg fortsette mens andre står på venteliste.

"Fortjene" var kanskje feil ord å bruke, det jeg mente var at en må bruke ressursene fornuftig, og da er det f.eks. en kjent sak at de som har hatt sf i kortere tid enn meg har større muligheter for å bli bra. Eller de som er topp motivert og har masse å leve og bli friske for(noe jeg har vanskelig for å finne).

Jeg synes jo det kan være bra å lesse av meg noe bekymringer etc. til en som gidder å høre på. Og uten terapien hadde jeg nok neppe klart å komme meg ut i arbeid. Men, som sagt, når jeg ikke jobber målrettet mot det jeg i utg. punktet går der for, så er jeg ikke verdt å sløse bort tiden på.

Jeg frykter at behandleren la meg fortsette bare fordi h*n ikke tror jeg tåler sannheten/å bli avvist?

[Gjest Ellipse]

Det er så mange ulike motivasjoner ute og går, og de sloss litt innimellom.

Det kommer jo an på hvilken terapi du går i også, i forhold til tidsperspektivet her.

Å spenne bein på seg selv, er ikke så lurt, men av og til skjer det. Vi har så mye i oss vi mennesker, av ulike ønsker og behov.

Så lenge du forsøker, og går i behandling og egentlig -vil-, ja da synes jeg du skal fortsette med det.

Behandleren din vil sette de nødvendige grenser/si fra, og pushe deg det som er nødvendig, dersom han/hun er god.

Behandleren vil også kontinuerlig vurdere om han/hun mener terapien er liv laga. Det er deres ansvar å ta, ikke ditt.

Ditt er å forsøke å gradvis, bli bedre. :-) Men at det ikke er så lurt å ødelegge slik for seg selv, det vet du jo allerede. :-)

Takk...!

Ble rørt over svaret ditt

[Gjest]

Syns du skal la behandleren avgjøre jeg. Vær komplett ærlig med disse tingene, altså det som virker ødeleggende, og la vedkommende dømme.

Har selv blitt "kastet ut" fra terapi. Jeg er ikke hundre prosent sikker på hvorfor, men tror det er fordi vi ikke kom noen vei.

Jeg tror nok en seriøs behandler vil gjøre akkurat dette, om vedkommende mener det er riktig. De kan være ganske strenge, iblant. Selv sliter jeg med psykoserelaterte problemer, men likevel kastet han meg ut slik at jeg ikke har noe som helst terapi lenger. (Kunne ringe å få resept på meds, da.)

[Gjest Ellipse]

Syns du skal la behandleren avgjøre jeg. Vær komplett ærlig med disse tingene, altså det som virker ødeleggende, og la vedkommende dømme.

Har selv blitt "kastet ut" fra terapi. Jeg er ikke hundre prosent sikker på hvorfor, men tror det er fordi vi ikke kom noen vei.

Jeg tror nok en seriøs behandler vil gjøre akkurat dette, om vedkommende mener det er riktig. De kan være ganske strenge, iblant. Selv sliter jeg med psykoserelaterte problemer, men likevel kastet han meg ut slik at jeg ikke har noe som helst terapi lenger. (Kunne ringe å få resept på meds, da.)

Takk, jeg tror jeg skal gjøre det.

[Gjest Ellipse]

Takk for kloke svar, folkens:-)

Jeg skal nok ta dette opp med behandler(igjen), være 100 % ærlig og så får h*n bedømme.

Ønsker dere en god kveld og helg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men det henger jo sammen: hvis terapi for meg er nytteløst(pga. at jeg saboterer opplegget), så er det jo uetisk å la meg fortsette mens andre står på venteliste.

"Fortjene" var kanskje feil ord å bruke, det jeg mente var at en må bruke ressursene fornuftig, og da er det f.eks. en kjent sak at de som har hatt sf i kortere tid enn meg har større muligheter for å bli bra. Eller de som er topp motivert og har masse å leve og bli friske for(noe jeg har vanskelig for å finne).

Jeg synes jo det kan være bra å lesse av meg noe bekymringer etc. til en som gidder å høre på. Og uten terapien hadde jeg nok neppe klart å komme meg ut i arbeid. Men, som sagt, når jeg ikke jobber målrettet mot det jeg i utg. punktet går der for, så er jeg ikke verdt å sløse bort tiden på.

Jeg frykter at behandleren la meg fortsette bare fordi h*n ikke tror jeg tåler sannheten/å bli avvist?

Vi har forskjellige roller og oppgaver.

I terapien er din oppgave å tenke på ditt beste og utnytte terapien på best mulig måte for deg.

Å prioritere mellom ulike pasienter er vårt ansvar.

[Gjest Ellipse]

Vi har forskjellige roller og oppgaver.

I terapien er din oppgave å tenke på ditt beste og utnytte terapien på best mulig måte for deg.

Å prioritere mellom ulike pasienter er vårt ansvar.

Skjønner. Jeg skal prøve å holde meg til min oppgave:-)

Takk for svar.