Slutte hos psykolog

[Gjest jeg har forandret livet mitt]

Jeg har gått til samtaler hos psykolog i ni år. Ikke jevnlig, det har ofte vært lange perioder imellom.

Jeg tør ikke slutte. Hun spør meg om jeg vil komme igjen, og da sier jeg ja.

Jeg går på antidepressiva også, og greier ikke å slutte.

Livet mitt er likevel helt annerledes enn det var for noen år siden, noe som både lege og psykolog sier er en fryd å følge med på.

Jeg har virkelig fått gjort noe med livet mitt, og gjort forandringer. Derfor sier legen at jeg ikke skal prøve igjen å kutte ut antidepressiva før livet har stabilsert seg med, men jeg tror ikke satser på et stabilisert liv. Jeg kommer til å hoppe i ting og ta sjanser videre.

Blir jeg da avhengig av antidepressiva og psykolog videre?

[FGT]

Skal du kutte ut AD, og psykologen, må du innse at du ikke kan begynne som før igjen, eller å hoppe i det, og ta sjanser som du sier. Da blir det som disse slankekurene, der du går fort opp i vekt igjen. både psykologen og AD skal ha kunnet hjelpe deg, slik at du kan få en ny å bedre start med tiden. Er du en, eller ei tenåring ? Uansett unge kvinne eller mann, du må tenke deg om, å gå veldig forsiktig frem. Lykke til videre.

[Gjest Ellipse]

Først må jeg få gratulere deg med at du har forandret livet ditt

:-) Så flott, da!

Men jeg skjønner deg ikke helt....Hvorfor satser du ikke på å bli stabil? Vil du ikke, eller tror du ikke det er mulig? Synes du ikke du fortjener å ha det bra?

Og hvorfor sånn hastverk med å hive støttehjulene...Har du mye bivirkninger siden du vil slutte med AD? Kan ikke skjønne hvorfor ellers du vil slutte, når du opplever bedring, og legen råder deg til å fortsette? Høres i alle fall ut som en dårlig idé å kutte ut både AD og psykologhjelp på en gang, synes jeg...

Det med at du vil avslutte terapien, og dine tanker/følelser rundt det, er vel lurt å ta opp med behandleren din. Når en har gått i terapi lenge, bør en iallefall bruke lang tid på avviklingen, har jeg hørt. Tror ikke det er uvanlig å føle seg avhengig av psykologen etter kontakt over flere år.

Hvor ofte har du time hos psykologen nå? Hva med å prøve ut å ha sjeldnere timer, og se hvordan det går?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Med din sykehistorie er det overveiende sannsynlig at du vil trenge antidepressiva livslangt.

[Gjest jeg har forandret livet mitt]

Først må jeg få gratulere deg med at du har forandret livet ditt

:-) Så flott, da!

Men jeg skjønner deg ikke helt....Hvorfor satser du ikke på å bli stabil? Vil du ikke, eller tror du ikke det er mulig? Synes du ikke du fortjener å ha det bra?

Og hvorfor sånn hastverk med å hive støttehjulene...Har du mye bivirkninger siden du vil slutte med AD? Kan ikke skjønne hvorfor ellers du vil slutte, når du opplever bedring, og legen råder deg til å fortsette? Høres i alle fall ut som en dårlig idé å kutte ut både AD og psykologhjelp på en gang, synes jeg...

Det med at du vil avslutte terapien, og dine tanker/følelser rundt det, er vel lurt å ta opp med behandleren din. Når en har gått i terapi lenge, bør en iallefall bruke lang tid på avviklingen, har jeg hørt. Tror ikke det er uvanlig å føle seg avhengig av psykologen etter kontakt over flere år.

Hvor ofte har du time hos psykologen nå? Hva med å prøve ut å ha sjeldnere timer, og se hvordan det går?

Jeg vil gjerne ha det bra, men da jeg skrev stabilt liv så mente jeg at jeg har lyst å ta sjanser videre og ikke være redd for forandringer.

Jeg bør vel snakke mer med psykologen min om dette, og som du skrev så er jeg avhengig av henne like mye som antidepressiva.

[Gjest jeg har forandret livet mitt]

Skal du kutte ut AD, og psykologen, må du innse at du ikke kan begynne som før igjen, eller å hoppe i det, og ta sjanser som du sier. Da blir det som disse slankekurene, der du går fort opp i vekt igjen. både psykologen og AD skal ha kunnet hjelpe deg, slik at du kan få en ny å bedre start med tiden. Er du en, eller ei tenåring ? Uansett unge kvinne eller mann, du må tenke deg om, å gå veldig forsiktig frem. Lykke til videre.

Jeg er en voksen dame, og har to voksne barn (i tyveårene). Du har nok rett i at jeg må ha disse krykkene for å kunne leve livet som jeg gjør.

[Gjest jeg har forandret livet mitt]

Med din sykehistorie er det overveiende sannsynlig at du vil trenge antidepressiva livslangt.

Der er ikke alle dine kollegaer enige med deg, men det får tiden vise. Jeg har en del bivirkninger og må i hvert fall prøve å trappe ned. Jeg vil heller fortsette hos psykolog livet ut enn å ta kjemiske medisiner.

[FGT]

Jeg er en voksen dame, og har to voksne barn (i tyveårene). Du har nok rett i at jeg må ha disse krykkene for å kunne leve livet som jeg gjør.

Men du vel slutte hos psykologen med tid å stunder ? Men det rent medisinske kan jeg ikke utale meg om. Har du ingen nære, eller en nær venn som du kan ha fortrolige samtaler med når du føler det slik ? Uten at han eller hun skal være noen terapeut på noen måte. Har du fått noen diagnose på dine plager ?

[Gjest jeg har forandret livet mitt]

Men du vel slutte hos psykologen med tid å stunder ? Men det rent medisinske kan jeg ikke utale meg om. Har du ingen nære, eller en nær venn som du kan ha fortrolige samtaler med når du føler det slik ? Uten at han eller hun skal være noen terapeut på noen måte. Har du fått noen diagnose på dine plager ?

Diagnosen var depresjon og angst for noen år siden. Jeg har tilbakefall av og til, men greier å komme meg opp og leve aktivt. Jeg har venner som hjelper meg, men jeg kan ikke misbruke dem.