mer deprimert om kvelden

[florista]

Hva som gjør at jeg blir mer deprimert og urolig utover dagen / kvelden? Kan det være fordi jeg da er så trøtt og sliten etter dagen, at jeg blir mer sårbar?

Jeg sliter med depresjon for tiden, og den blir verre for hver dag som går. Er på opptrapping med cipralex. Før klarte jeg å ta meg sammen, men nå er alt helt umulig. Jeg føler meg apatisk og selvmordstankene kommer med jevne mellomrom gjennom hele dagen, men absolutt verst om kvelden. Føler meg også helt tom, men samtidig som at hele meg innvendig er kaos... føler meg trøtt og sliten, men samtidig som hele meg kribler...

er så sliten:-(

Tar cipralex om morgenen... kan det ha noe med det å gjøre?

[Gjest J31!]

Kan det ha noe med dagslyset å gjøre?

[florista]

Kan det ha noe med dagslyset å gjøre?

Nei, det er jeg ganske sikkert på at det ikke har...

Nå er jeg bare så sliten og er begynt å lyve for de nærmeste over oppgaver som jeg ikke gjør, som de tror jeg gjør... som å lage middag om min mann er på reise, som å gå turer ute for å få frisk luft...

Jeg har ingen meninger lenger, og alt er likegyldig:-( Og når noen spør meg om noe, og jeg ikke kan svare så blir de irritert... de mener jeg bør ha en mening... men jeg har virkelig ikke det... :-(

[Gjest J31!]

Nei, det er jeg ganske sikkert på at det ikke har...

Nå er jeg bare så sliten og er begynt å lyve for de nærmeste over oppgaver som jeg ikke gjør, som de tror jeg gjør... som å lage middag om min mann er på reise, som å gå turer ute for å få frisk luft...

Jeg har ingen meninger lenger, og alt er likegyldig:-( Og når noen spør meg om noe, og jeg ikke kan svare så blir de irritert... de mener jeg bør ha en mening... men jeg har virkelig ikke det... :-(

Huff.. jeg skjønner at du har det tungt. Tenker/grubler du mye? Vet du hva som gjør deg så sliten? Har du krav utenfra?

[florista]

Huff.. jeg skjønner at du har det tungt. Tenker/grubler du mye? Vet du hva som gjør deg så sliten? Har du krav utenfra?

Jeg grubler veldig mye:-( På hva jeg skal gjøre og ikke gjøre...

Samtidig føler jeg meg helt tom inni meg... en helt rar og spesiell følelse som jeg ikke har hatt før... Det er kaos og tomhet samtidig...

Jeg er ikke noe flink til å prate med behandler, og enda mindre nå som jeg er så usikker på alt og alle...

Det som er mest slitsomt er de tankene som plutselig bare dukker opp om at nå orker jeg ikke mer... også må jeg prøve å holde ut til det går over... men disse tankene kommer oftere og oftere...

jeg vet ikke jeg... føler jeg ikke vet noe som helst...

[Gjest surikatt]

Jeg grubler veldig mye:-( På hva jeg skal gjøre og ikke gjøre...

Samtidig føler jeg meg helt tom inni meg... en helt rar og spesiell følelse som jeg ikke har hatt før... Det er kaos og tomhet samtidig...

Jeg er ikke noe flink til å prate med behandler, og enda mindre nå som jeg er så usikker på alt og alle...

Det som er mest slitsomt er de tankene som plutselig bare dukker opp om at nå orker jeg ikke mer... også må jeg prøve å holde ut til det går over... men disse tankene kommer oftere og oftere...

jeg vet ikke jeg... føler jeg ikke vet noe som helst...

Er det lenge til du skal til behandleren din?

Jeg fikk det slik da jeg prøvde Abilify og måtte bytte til en annen medisin.

[florista]

Er det lenge til du skal til behandleren din?

Jeg fikk det slik da jeg prøvde Abilify og måtte bytte til en annen medisin.

H*n er på ferie, skal om en uke.

En del av meg tenker at nå må jeg begynne å ta symptomene på alvor og få mer hjelp, samtidig som jeg vil skjerme de rundt meg. Jeg har vært der jeg er nå en gang før, for 7 år siden, og det var slik jeg kom inn i psykiatrien...

I tillegg føler jeg meg totalt tiltaksløs mot å ta kontakt og få hjelp... for jeg får jo hjelp... men jeg klarer ikke gjøre noe mer enn å møte opp... hva er det vitsen? Når jeg ikke engang klarer å prate... for hele meg er tom og kaotisk... da kan andre få plassen min:-(

[hattifnatt1]

Jeg har det motsatt..Er alltid mest deprimert om morgenen. Men jeg vet ikke hva som skyldes at en kjenner det ulikt.

Det er uansett ikke bra å høre at du har det sånn.. Går du til annen behandling?

[Gjest J31!]

H*n er på ferie, skal om en uke.

En del av meg tenker at nå må jeg begynne å ta symptomene på alvor og få mer hjelp, samtidig som jeg vil skjerme de rundt meg. Jeg har vært der jeg er nå en gang før, for 7 år siden, og det var slik jeg kom inn i psykiatrien...

I tillegg føler jeg meg totalt tiltaksløs mot å ta kontakt og få hjelp... for jeg får jo hjelp... men jeg klarer ikke gjøre noe mer enn å møte opp... hva er det vitsen? Når jeg ikke engang klarer å prate... for hele meg er tom og kaotisk... da kan andre få plassen min:-(

Har du forsøkt å formidle det slik du beskriver det her inne? At du ikke greier annet enn å møte opp, mener jeg?

[florista]

Har du forsøkt å formidle det slik du beskriver det her inne? At du ikke greier annet enn å møte opp, mener jeg?

Det er en uke siden sist jeg var hos behandler, og h*n merket jo at jeg ikke hadde noe å si, satt bare der og grein innimellom...

Det som er vanskelig, er at for hver dag som går, blir det tyngre og tyngre... har alltid vært sterk nok til å skjule for omverdenen, men nå klarer jeg ikke det lenger, og for å unngå det, så holder jeg meg hjemme...

Prøver å ta vival, men det hjelper ikke... har prøvd å ta to vival, men hjalp ikke det heller... jeg kjenner at kroppen blir slappere, men uroen innvendig er der fremdeles... samtidig som hele meg er apatisk... så vanskelig å forklare... både og... svar og hvitt... - det er meg nå:-(

[skal]

Jeg kan bli sånn, spesiellt når jeg er på vei ned. Tror det har både med at jeg er mer sliten, forvaret synker fordi jeg har brukt dagen til å holde tanker og annet på avstand. I tilleg blir gjerne "verden" mer stille på kvelden, så det blir mer plass.

Ta kontakt med hjelpeapparatet om du trenger det, ikke hør på depresjonstankene når det gjelder det.