Gå til innhold

Akseptert å tro?


Anbefalte innlegg

Gjest Fornemmelser
Skrevet

Er glad nå,det har gått over ett år siden jeg sluttet med AP. Merker at jeg føler mer og mer og det er herlig,kan le og gråte av og til,og det er godt.

Er følsom for energier igjen,det åndelig er på vei tilbake. Det kjenner jeg og det er velkomment. Det er ingen sykdom ,det er min tro og å ha tro på noe er sundt.

Er det lov å ha tro i psykiatrien?

Tidligere når jeg snakket om det ble folk bekymret,det ble snakk om medisiner. Men nå er jeg sterkere og tryggere,føler jeg har rett til å ha min tro,har jeg det?

Er det bra å snakke om det med andre eller er det lurest å holde det for meg selv?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det spørs vel helt hva du tror på da...?

Gjest Fornemmelser
Skrevet

Det spørs vel helt hva du tror på da...?

Jeg tror på et liv etter døden,karma,ufo mm.

sort som natta
Skrevet

Jeg tror på et liv etter døden,karma,ufo mm.

vil ikke si det er grunn til å kalle det psykdom.er da mange oppegående "friske" som tror på lignende.

tror selv på karma,synes det er sunn innstilling å leve etter.:)

Skrevet

Du burde ikke holde det for deg selv... de kan jo ikke tvinge i deg medisiner før det blir veldig, veldig alvorlig. Og slik "magisk tenkning" er ikke nok til at det er noen psykose, etter min forståelse, i alle fall.

Gjest Fornemmelser
Skrevet

Du burde ikke holde det for deg selv... de kan jo ikke tvinge i deg medisiner før det blir veldig, veldig alvorlig. Og slik "magisk tenkning" er ikke nok til at det er noen psykose, etter min forståelse, i alle fall.

Det er ikke psykose men ble tatt for å være det,det mener jeg er feil for man må kunne få lov til å tro på hva man vil.

Skrevet

Det er ikke psykose men ble tatt for å være det,det mener jeg er feil for man må kunne få lov til å tro på hva man vil.

Du kan vel få lov til å tro på hva du vil, dette står jo til og med nedfelt i lovverket. Problemet er at psykiatrien mener slike ting kan være tegn på psykose. Og det står også nedfelt i lovverket at man skal prøve å hjelpe de sinnslidende.

Jeg bare sier at jeg ikke har noen tro på å holde vesentlig informasjon skjult for de som bruker krefter og penger på å hjelpe deg. Eller lure dem.

For er det ikke det du ville gjort, om du unnlot å fortelle om dette, når du vet like godt som meg at det er symptomer på sinnslidelse?

Gjest Fornemmelser
Skrevet

vil ikke si det er grunn til å kalle det psykdom.er da mange oppegående "friske" som tror på lignende.

tror selv på karma,synes det er sunn innstilling å leve etter.:)

Akkurat!

Det er givende å tro på karma og det gir mening med livet. Tenker på hvor dum jeg var før,prøvde å overbevise psykologen om at det jeg trodde på var virkelig. Hadde jeg aldri gjort i dag,det hadde jo ingenting med sykdom å gjøre og ingenting i en psykologtime å gjøre. Har lært nå.

Gjest Fornemmelser
Skrevet

Du kan vel få lov til å tro på hva du vil, dette står jo til og med nedfelt i lovverket. Problemet er at psykiatrien mener slike ting kan være tegn på psykose. Og det står også nedfelt i lovverket at man skal prøve å hjelpe de sinnslidende.

Jeg bare sier at jeg ikke har noen tro på å holde vesentlig informasjon skjult for de som bruker krefter og penger på å hjelpe deg. Eller lure dem.

For er det ikke det du ville gjort, om du unnlot å fortelle om dette, når du vet like godt som meg at det er symptomer på sinnslidelse?

Men tenk på de som er med i åndenes makt,er de syke?

Langt ifra! Og de sier i psykiatrien at jeg må være åpen og ærlig,men de trenger jo ikke vite om det som ikke er sykt. Mener jeg må få lov til å ha min tro,men ok siden det ikke er et problem trenger jeg ikke snakke om det. Har tenkt på det i dag siden jeg åpner meg for vær dag som går,har komt frem til at jeg må snakke om dette med folk som tror på det samme. Det er nok lurest.

Skrevet

Men tenk på de som er med i åndenes makt,er de syke?

Langt ifra! Og de sier i psykiatrien at jeg må være åpen og ærlig,men de trenger jo ikke vite om det som ikke er sykt. Mener jeg må få lov til å ha min tro,men ok siden det ikke er et problem trenger jeg ikke snakke om det. Har tenkt på det i dag siden jeg åpner meg for vær dag som går,har komt frem til at jeg må snakke om dette med folk som tror på det samme. Det er nok lurest.

Det er en forskjell på det å ha tegn på sykdom å det å faktisk ikke fungere i samfunnet. Man kan fint tro på Gud på en slik måte at det blir problematisk å leve i samfunnet. Det er når man ikke fungerer psykiatrien forsøker å hjelpe en. Det er ikke noe som skjer bare man sier man tror på ufoer etc. Nei, hvis psykiatrien tidligere mente du var under psykose, så regner jeg med at du faktisk ikke fungerte. Da var du syk. Men du skal nok få lov til å tro på hva du vil. Det er ikke det dette dreier seg om. Så langt der i fra.

Gjest Fornemmelser
Skrevet

Det er en forskjell på det å ha tegn på sykdom å det å faktisk ikke fungere i samfunnet. Man kan fint tro på Gud på en slik måte at det blir problematisk å leve i samfunnet. Det er når man ikke fungerer psykiatrien forsøker å hjelpe en. Det er ikke noe som skjer bare man sier man tror på ufoer etc. Nei, hvis psykiatrien tidligere mente du var under psykose, så regner jeg med at du faktisk ikke fungerte. Da var du syk. Men du skal nok få lov til å tro på hva du vil. Det er ikke det dette dreier seg om. Så langt der i fra.

Poenget er at nå fungerer jeg bedre enn på lenge og jeg begynner å tenke mer og mer på overnaturlige ting,før hadde jeg masse angst hele tiden samtidig som jeg hadde min tro. Nå kan jeg ha min tro uten å være redd,og det er herlig. Psykologen sa jeg måtte si hvis jeg begynte å oppleve ting igjen da jeg sluttet på medisiner,men så lenge jeg ikke er redd trenger jeg jo ikke hjelp. Jeg har det fint og da er det ikke sykt,da bør min tro respekterest. Takk for at du hørte på meg,jeg vet hva jeg skal fortelle og ikke fortelle. Skal jeg ha terapi skal jeg snakke om problemer og dette er ikke noe problem.

Skrevet

Poenget er at nå fungerer jeg bedre enn på lenge og jeg begynner å tenke mer og mer på overnaturlige ting,før hadde jeg masse angst hele tiden samtidig som jeg hadde min tro. Nå kan jeg ha min tro uten å være redd,og det er herlig. Psykologen sa jeg måtte si hvis jeg begynte å oppleve ting igjen da jeg sluttet på medisiner,men så lenge jeg ikke er redd trenger jeg jo ikke hjelp. Jeg har det fint og da er det ikke sykt,da bør min tro respekterest. Takk for at du hørte på meg,jeg vet hva jeg skal fortelle og ikke fortelle. Skal jeg ha terapi skal jeg snakke om problemer og dette er ikke noe problem.

Neivel. =)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...