Hvor ille er "ståa" nhd og/eller andre?

[Gjest VKF]

''Hvor ille er "ståa" nhd og/eller andre?

Jeg håper at jeg kan få et ærlig svar på dette, sett utenfra.. for jeg grubler så fælt nå, etter at jeg skrev det innlegget om å legge inn årene''

Jeg blir sittende her og tenke på om det og legge inn årene hadde vært det beste for deg. Jeg la merke til en ting du sa her om dagen, at du hadde fått det bedre fordi du hadde gått i deg selv og bestemte deg for å ta deg sammen.

Jeg lurer litt på om det ikke er nettopp det det hele handler om når det gjelder deg og at det var nettopp det du fant løsningen på selv.

Det trenger vi alle å minne oss selv på innimellom og slik du selv erfarte, så hjelper det.

Hvis du ikke greier å formidle klart i fra om hva du ønsker, så kan det fort bli surr.

Du har skrevet mange motstridende ting her inne. Ting som ikke stemmer med andre ting du tidligere har sagt.

Slik jeg forstår deg så vil du gjerne ha mer jobb der du jobber nå, men du vil ikke bytte jobb.

Dette må du få formidlet skikkelig. Du er voksen og det er du som bestemmer om du skal si opp jobben din eller ikke. Det er ikke legen som bestemmer det.

Hvis du mener at det ikke vil gjøre deg bra, så for all del si klart i fra. Jeg tror det er viktig for deg med trygghet.

Jeg tror det er derfor du er redd nå. Redd for at du må si opp jobben og finne noe annet.

Du hadde lyst til å flytte, men det var jo nettopp jobben din som holdet deg tilbake. Det må du si rett ut.

''Hodet er et eneste stort kaos''

Ja, det tror jeg du har rett i og jeg tror du forverrer det hele selv ved å gi så mange motstridende beskjeder på hva du ønsker.

''Hva er det dere 'ser'? Jeg liker egentlig ikke å stille sånne spørsmål. Men hvor ille er det egentlig, sett utenfra og mine innlegg over tid (om dere husker)?''

Jeg ser ei usikker jente med kaos i hodet som forverrer det hele med å gjøre seg avhengig av all mulige instanser og Nhd.

Blir du ikke bare mer usikker på å ha alle disse personene inn i livet ditt? Personer som skal bestemme ditt og bestemme datt. For ikke å snakke om alle vi andre som sitter her og synser og også har en mening og tro på hva som hadde vært ditt beste.

''Jeg merker det jo, bl.a på jobben at jeg sliter. Men jeg ville ikke forkusere på det. Jeg ville være optimistisk og se fremover. For jeg stortrives tross alt der. Jeg kan ha det ille før jeg drar dit, og ønske å legge meg under dyna i stedet. Men jeg har tvunget meg selv til å gå likevel. Nettopp fordi jeg har erfart at jeg kan komme hjem med mer energi enn jeg hadde da jeg dro, og dermed også ha det bedre psykisk. Sånn hadde jeg det ikke på de andre arb.plassenen mine''

Hvor mye er migrene? Hvor mye er psykisk? Som sagt, det er ikke alltid like lett å skjønne hva som er hva når det gjelder deg.

''Og nå sa legen på dps at jeg kansje må finne meg en annen jobb hvis jeg ikke får øket stillingen min også. Han kan selvsagt ha sine grunner for å mene det, men han sa iallefall ikke noe annet enn at jeg var nødt til å få mer å gjøre siden det gjør meg så godt å jobbe, og at vi må prøve å få til et samarbeidsmøte mellom nav og lege (basismøte?)''

Bestem deg for hva du vil og gi klart uttrykk for det i det i møtet. Jeg vil tro at det vil være i deres interesse at du har det bra psykisk. Ikke minst for ungenes del.

''I sammen med ungene er jobben det viktigste jeg har nå. Det er jo dette som holder meg oppe, og håpet om bedring. Av erfaring tror jeg ikke at jeg vil få det bedre på en annen arb.plass''

Som sagt. Si klart ifra. Ikke lag mer rot i livet ditt nå med utrykke forskjellige ting hele tiden tiden.

''Jeg må vel bare innse at jeg er et eneste stort surrehue?''

Ja, du ser det selv og det er det beste av alt for da er det dette du kan gjøre noe med.

Personlig tror jeg alle instansene og hjelpen du får skaper mer surr i hodet ditt.

At det er på tide å legge inn årene som du sa selv, men jeg vet mange inkludert Nhd er uenig og jeg er usikker, men jeg tror det.

Jeg tror det er på tide å frigjøre seg fra alle som skal styre og bestemme i livet ditt. Jeg tror det bare gjør deg mer usikker og mer psykisk syk.

Jeg tror du må sette deg ned og tenke over om dol og alle ekspertene rundt deg gjør deg godt.

Hvem er det som kan sørge for at du og ungene får det bra i livet? Jeg tror du er såpass oppgående at du skjønner at det er deg selv til syvende og sist.

Det virket som du forsto det her om dagen da du sa du ville legge inn årene. Det virket som du var kommet til en slags erkjennelse og jeg tenkte: Yes! Endelig! ;o)

Du kan bestemme deg for det, men da må du også slutte med disse innleggene og du må i større grad forkusere på det som er postivt i livet ditt.

[Gjest J31!]

''Nå sitter du bare å venter på at alle skal komme styrtende til å fortelle deg at du ikke er et surrehue (dine ord så vidt jeg husker) eller noe annet.''

Nei, det er ikke sånn.. det var ikke det jeg var ute etter.. jeg spurte bare om noen kunne forklare meg hva som skjer, for jeg skjønner det ikke.. jeg er nemlig overbevist om at jeg er "gal".. men jeg har forståelse for at du ikke tror meg,om så skjønt..

Jeg orker ikke dette mer. Jeg har lenge forstått at ting ikke er som de skal være og lurt på hva som skjer med meg.. Men nå forstår jeg at ting er enda verre enn jeg trodde. Ikke engang nhd vil eller kan svare meg på dette. Og da sier det seg selv, mener jeg (ikke misforstå meg). Dette er ikke normalt.

Dessuten kan jeg ikke noe for at jeg ikke greier å forstå det selv. Tro meg, jeg har prøvd. Men jeg skjønner om jeg ikke blir trodd lenger, så mye som jeg har surra.

[Gjest togli]

Du tror at du er verdens navle gjør du ikke? Og at "alt" dreier seg om dine opp og nedturer?

Hvis du vet litt om psykiatri så vet du at når man sliter psykisk, blir man lett fokusert på seg selv. Hvis du ikke gidder å svare skikkelig, så kan du like gjerne la være å svare....

[Gjest togli]

Jeg har egentlig ingen andre råd til deg enn de jeg har gitt før, men føler behov for å gi deg en god klem og masse oppmuntring slik at du vet du har støtte

[Gjest BorderlineInrecovery]

Om jeg er avhengig eller ikke, er mitt problem. Det må jeg i såfall ta konsekvensene av selv. Dessuten vet jeg at min behandler i RL var enig med meg hva nhd gjelder. Og der lurer jeg ihvertfall ikke meg selv (ikke vil jeg det heller). Hadde jeg vært avhengig slik du tror, ville jeg hatt problemer i dag. Heldigvis slipper jeg å slite med det. Så vet du det. Håper jeg slipper å "forsvare" meg mer ift dette ;o(

Først litt ros for hvordan du har har håndtert denne tråden. Ikke noe unnskyldning for at du er til etc.Og at du viser litt selvhevdelse.

Det andre jeg stusser litt på er om terapeuten din har sett hele bilde. Tok du med innleggene dine herfra? Fikk du frem alle svingningen dine. Du har tidligere her skrevet om hvor tøff jobben var og ting virket slett ikke så rosenrødt som du i innlegget her beskriver. \

Skal du la en lege som knapt kjenner deg avgjøre viktig livsvalg. Leger er verken tankelesere eller "guder" som har alle de rette svarene. Kan det hende at den legen kan ha sett bare det du viste til han og således derfor kommet med den anbefalingen. .

Når jeg først ble henvist til DPS så synes terapeuten jeg virket så frisk. For når jeg hadde det fint hadde jeg det fint. Og jeg kunne ikke engang huske og ta det kognitivt eller virkelig ta det innover meg hvor mye jeg sleit for en uke siden. Det ble så fjernt og uvirkelig. Det var her og nå som telte.

Men da jeg kom inn i mer langvarig behandling så også behandlerene mer hvor mye jeg svingte og at jeg strevde til tider.Det var forøvrig ikke noe rart at de ikke så sårbarheten og det jeg strevde med. For i de periodene hvor jeg hadde det bra så så jeg ikke det selv heller. Det har også gjort at jeg kan føle jeg er frisk mange ganger og tenker at trenger jeg behandling. Men så får jeg nye nedturer.

Så derfor skal jeg fortsette i terapien som jeg er blitt anbefalt.

[Gjest J31!]

''Hvor ille er "ståa" nhd og/eller andre?

Jeg håper at jeg kan få et ærlig svar på dette, sett utenfra.. for jeg grubler så fælt nå, etter at jeg skrev det innlegget om å legge inn årene''

Jeg blir sittende her og tenke på om det og legge inn årene hadde vært det beste for deg. Jeg la merke til en ting du sa her om dagen, at du hadde fått det bedre fordi du hadde gått i deg selv og bestemte deg for å ta deg sammen.

Jeg lurer litt på om det ikke er nettopp det det hele handler om når det gjelder deg og at det var nettopp det du fant løsningen på selv.

Det trenger vi alle å minne oss selv på innimellom og slik du selv erfarte, så hjelper det.

Hvis du ikke greier å formidle klart i fra om hva du ønsker, så kan det fort bli surr.

Du har skrevet mange motstridende ting her inne. Ting som ikke stemmer med andre ting du tidligere har sagt.

Slik jeg forstår deg så vil du gjerne ha mer jobb der du jobber nå, men du vil ikke bytte jobb.

Dette må du få formidlet skikkelig. Du er voksen og det er du som bestemmer om du skal si opp jobben din eller ikke. Det er ikke legen som bestemmer det.

Hvis du mener at det ikke vil gjøre deg bra, så for all del si klart i fra. Jeg tror det er viktig for deg med trygghet.

Jeg tror det er derfor du er redd nå. Redd for at du må si opp jobben og finne noe annet.

Du hadde lyst til å flytte, men det var jo nettopp jobben din som holdet deg tilbake. Det må du si rett ut.

''Hodet er et eneste stort kaos''

Ja, det tror jeg du har rett i og jeg tror du forverrer det hele selv ved å gi så mange motstridende beskjeder på hva du ønsker.

''Hva er det dere 'ser'? Jeg liker egentlig ikke å stille sånne spørsmål. Men hvor ille er det egentlig, sett utenfra og mine innlegg over tid (om dere husker)?''

Jeg ser ei usikker jente med kaos i hodet som forverrer det hele med å gjøre seg avhengig av all mulige instanser og Nhd.

Blir du ikke bare mer usikker på å ha alle disse personene inn i livet ditt? Personer som skal bestemme ditt og bestemme datt. For ikke å snakke om alle vi andre som sitter her og synser og også har en mening og tro på hva som hadde vært ditt beste.

''Jeg merker det jo, bl.a på jobben at jeg sliter. Men jeg ville ikke forkusere på det. Jeg ville være optimistisk og se fremover. For jeg stortrives tross alt der. Jeg kan ha det ille før jeg drar dit, og ønske å legge meg under dyna i stedet. Men jeg har tvunget meg selv til å gå likevel. Nettopp fordi jeg har erfart at jeg kan komme hjem med mer energi enn jeg hadde da jeg dro, og dermed også ha det bedre psykisk. Sånn hadde jeg det ikke på de andre arb.plassenen mine''

Hvor mye er migrene? Hvor mye er psykisk? Som sagt, det er ikke alltid like lett å skjønne hva som er hva når det gjelder deg.

''Og nå sa legen på dps at jeg kansje må finne meg en annen jobb hvis jeg ikke får øket stillingen min også. Han kan selvsagt ha sine grunner for å mene det, men han sa iallefall ikke noe annet enn at jeg var nødt til å få mer å gjøre siden det gjør meg så godt å jobbe, og at vi må prøve å få til et samarbeidsmøte mellom nav og lege (basismøte?)''

Bestem deg for hva du vil og gi klart uttrykk for det i det i møtet. Jeg vil tro at det vil være i deres interesse at du har det bra psykisk. Ikke minst for ungenes del.

''I sammen med ungene er jobben det viktigste jeg har nå. Det er jo dette som holder meg oppe, og håpet om bedring. Av erfaring tror jeg ikke at jeg vil få det bedre på en annen arb.plass''

Som sagt. Si klart ifra. Ikke lag mer rot i livet ditt nå med utrykke forskjellige ting hele tiden tiden.

''Jeg må vel bare innse at jeg er et eneste stort surrehue?''

Ja, du ser det selv og det er det beste av alt for da er det dette du kan gjøre noe med.

Personlig tror jeg alle instansene og hjelpen du får skaper mer surr i hodet ditt.

At det er på tide å legge inn årene som du sa selv, men jeg vet mange inkludert Nhd er uenig og jeg er usikker, men jeg tror det.

Jeg tror det er på tide å frigjøre seg fra alle som skal styre og bestemme i livet ditt. Jeg tror det bare gjør deg mer usikker og mer psykisk syk.

Jeg tror du må sette deg ned og tenke over om dol og alle ekspertene rundt deg gjør deg godt.

Hvem er det som kan sørge for at du og ungene får det bra i livet? Jeg tror du er såpass oppgående at du skjønner at det er deg selv til syvende og sist.

Det virket som du forsto det her om dagen da du sa du ville legge inn årene. Det virket som du var kommet til en slags erkjennelse og jeg tenkte: Yes! Endelig! ;o)

Du kan bestemme deg for det, men da må du også slutte med disse innleggene og du må i større grad forkusere på det som er postivt i livet ditt.

''Du har skrevet mange motstridende ting her inne. Ting som ikke stemmer med andre ting du tidligere har sagt.''

Hva da? Jeg vet at jeg har gjort det i det siste, surra mye. Kaos.

Vet du.. jeg har faktisk tenkt på om mitt og min eks sitt forhold faktisk var min feil.. og at om jeg får hjelp til å komme meg videre, så kan det hende vi kunne fått det bra igjen. Det er ikke en _følelse_ men noe jeg har begynt å tro litt på.. og det er ikke noe offermentalitet overfor det.. men slik jeg tror.. kansje det sitter en mann og lider for noe som var min feil, eller iallefall like mye min feil..

Men prøvd å tro og forstå meg, dette har ikke noe med nhd å gjøre. Det _vet_ jeg. Jeg blir så sliten og lei av å måtte forholde meg til det her inne.. samtidig tenker jeg at andre bare får tro hva de vil. Det er ikke relevant for meg i hele tatt.

Ellers er jeg enig med deg i mye av det du skriver; jeg er dritt lei av alle disse instansene. Det hadde vært godt å ha bare _en_ å forholde seg til, og ikke 11. Du aner ikke hvor sliten og lei jeg er av alt dette. Jeg føler faktisk at jeg blir umyndigjort på en måte, og det ble ikke bedre etter det innlegget men verre for da følte jeg at jeg fikk "dommen" og begynte å tenke i de baner at ting er mye mer ille og at jeg er mye mer "gal" og unormal enn jeg har vært i stand til å se før fordi jeg har hatt en positiv innstilling, og det var derfor jeg skrev dette innlegget også (men vet ikke om jeg greide å formidle det slik jeg ville, noen ganger er det vanskelig).

[Gjest J31!]

Først litt ros for hvordan du har har håndtert denne tråden. Ikke noe unnskyldning for at du er til etc.Og at du viser litt selvhevdelse.

Det andre jeg stusser litt på er om terapeuten din har sett hele bilde. Tok du med innleggene dine herfra? Fikk du frem alle svingningen dine. Du har tidligere her skrevet om hvor tøff jobben var og ting virket slett ikke så rosenrødt som du i innlegget her beskriver. \

Skal du la en lege som knapt kjenner deg avgjøre viktig livsvalg. Leger er verken tankelesere eller "guder" som har alle de rette svarene. Kan det hende at den legen kan ha sett bare det du viste til han og således derfor kommet med den anbefalingen. .

Når jeg først ble henvist til DPS så synes terapeuten jeg virket så frisk. For når jeg hadde det fint hadde jeg det fint. Og jeg kunne ikke engang huske og ta det kognitivt eller virkelig ta det innover meg hvor mye jeg sleit for en uke siden. Det ble så fjernt og uvirkelig. Det var her og nå som telte.

Men da jeg kom inn i mer langvarig behandling så også behandlerene mer hvor mye jeg svingte og at jeg strevde til tider.Det var forøvrig ikke noe rart at de ikke så sårbarheten og det jeg strevde med. For i de periodene hvor jeg hadde det bra så så jeg ikke det selv heller. Det har også gjort at jeg kan føle jeg er frisk mange ganger og tenker at trenger jeg behandling. Men så får jeg nye nedturer.

Så derfor skal jeg fortsette i terapien som jeg er blitt anbefalt.

Jeg orker ikke å skrive mer nå.. jeg skal svare mer i morgen.

[Gjest BorderlineInrecovery]

Jeg orker ikke å skrive mer nå.. jeg skal svare mer i morgen.

Oki. Håper du får en fin kveld og ikke blir trist av innleggene her.

Jeg ser masse ressurser i deg. Du trenger bare å lære deg og stole på deg selv. Og første greia kan være å jobbe med dette behovet du har for bekreftelser og veiledning fra NHD og 11 instanser. Egentlig så tror jeg at du kan fikse veldig mye selv.

Håper at du kan slappe av med et fint tv-program og rett og slett ikke gruble og analysere å tenke så mye i kveld.

Jeg er forresten glad i den tusenbein lignelsen. Om hvordan den når den begynner å tenke over hvordan en skal klare å gå og hvilket bein som skal først etc etc blir helt forvirret og handlingslammet til slutt.

[Gjest VKF]

''Du har skrevet mange motstridende ting her inne. Ting som ikke stemmer med andre ting du tidligere har sagt.''

Hva da? Jeg vet at jeg har gjort det i det siste, surra mye. Kaos.

Vet du.. jeg har faktisk tenkt på om mitt og min eks sitt forhold faktisk var min feil.. og at om jeg får hjelp til å komme meg videre, så kan det hende vi kunne fått det bra igjen. Det er ikke en _følelse_ men noe jeg har begynt å tro litt på.. og det er ikke noe offermentalitet overfor det.. men slik jeg tror.. kansje det sitter en mann og lider for noe som var min feil, eller iallefall like mye min feil..

Men prøvd å tro og forstå meg, dette har ikke noe med nhd å gjøre. Det _vet_ jeg. Jeg blir så sliten og lei av å måtte forholde meg til det her inne.. samtidig tenker jeg at andre bare får tro hva de vil. Det er ikke relevant for meg i hele tatt.

Ellers er jeg enig med deg i mye av det du skriver; jeg er dritt lei av alle disse instansene. Det hadde vært godt å ha bare _en_ å forholde seg til, og ikke 11. Du aner ikke hvor sliten og lei jeg er av alt dette. Jeg føler faktisk at jeg blir umyndigjort på en måte, og det ble ikke bedre etter det innlegget men verre for da følte jeg at jeg fikk "dommen" og begynte å tenke i de baner at ting er mye mer ille og at jeg er mye mer "gal" og unormal enn jeg har vært i stand til å se før fordi jeg har hatt en positiv innstilling, og det var derfor jeg skrev dette innlegget også (men vet ikke om jeg greide å formidle det slik jeg ville, noen ganger er det vanskelig).

Her er det ihverfall enda tydeligere at det er kaos i hodet ditt.

Hvis det ikke er slik lenger at du bodde med en "psykopat" som banket opp deg og ungene og som ødela selvtilliten deres og gjode at jenta de ble uroli og fikk store problemer ,så føler jeg faktisk at jeg har vært med på å ødelegge ekteskapet ditt og det er ingen god følelse.

Du har takket meg for at jeg "hjalp" deg til å innse at du måtte komme deg vekk.

Det du nå skriver strider mot alt du har sagt før.

Jeg tror du skal slutte å spørre om råd jeg. Jeg tør ihverfall ikke forsøke å bidra med noe mer. Man kan risikere å ødelegge når man egentlig ønsker å hjelpe.

[Gjest J31!]

Her er det ihverfall enda tydeligere at det er kaos i hodet ditt.

Hvis det ikke er slik lenger at du bodde med en "psykopat" som banket opp deg og ungene og som ødela selvtilliten deres og gjode at jenta de ble uroli og fikk store problemer ,så føler jeg faktisk at jeg har vært med på å ødelegge ekteskapet ditt og det er ingen god følelse.

Du har takket meg for at jeg "hjalp" deg til å innse at du måtte komme deg vekk.

Det du nå skriver strider mot alt du har sagt før.

Jeg tror du skal slutte å spørre om råd jeg. Jeg tør ihverfall ikke forsøke å bidra med noe mer. Man kan risikere å ødelegge når man egentlig ønsker å hjelpe.

Nei, nå misforstår du meg..

Huff. Jeg får ikke til å si hva jeg mener lenger. Det blir bare surr og rot og misforståelser. Nå fikk jeg vondt av deg ;o(

Unnskyld.. det var iallefall ikke i disse baner jeg tenkte.

[mariaflyfly]

''Du har skrevet mange motstridende ting her inne. Ting som ikke stemmer med andre ting du tidligere har sagt.''

Hva da? Jeg vet at jeg har gjort det i det siste, surra mye. Kaos.

Vet du.. jeg har faktisk tenkt på om mitt og min eks sitt forhold faktisk var min feil.. og at om jeg får hjelp til å komme meg videre, så kan det hende vi kunne fått det bra igjen. Det er ikke en _følelse_ men noe jeg har begynt å tro litt på.. og det er ikke noe offermentalitet overfor det.. men slik jeg tror.. kansje det sitter en mann og lider for noe som var min feil, eller iallefall like mye min feil..

Men prøvd å tro og forstå meg, dette har ikke noe med nhd å gjøre. Det _vet_ jeg. Jeg blir så sliten og lei av å måtte forholde meg til det her inne.. samtidig tenker jeg at andre bare får tro hva de vil. Det er ikke relevant for meg i hele tatt.

Ellers er jeg enig med deg i mye av det du skriver; jeg er dritt lei av alle disse instansene. Det hadde vært godt å ha bare _en_ å forholde seg til, og ikke 11. Du aner ikke hvor sliten og lei jeg er av alt dette. Jeg føler faktisk at jeg blir umyndigjort på en måte, og det ble ikke bedre etter det innlegget men verre for da følte jeg at jeg fikk "dommen" og begynte å tenke i de baner at ting er mye mer ille og at jeg er mye mer "gal" og unormal enn jeg har vært i stand til å se før fordi jeg har hatt en positiv innstilling, og det var derfor jeg skrev dette innlegget også (men vet ikke om jeg greide å formidle det slik jeg ville, noen ganger er det vanskelig).

''Vet du.. jeg har faktisk tenkt på om mitt og min eks sitt forhold faktisk var min feil.. og at om jeg får hjelp til å komme meg videre, så kan det hende vi kunne fått det bra igjen. Det er ikke en _følelse_ men noe jeg har begynt å tro litt på.. og det er ikke noe offermentalitet overfor det.. men slik jeg tror.. kansje det sitter en mann og lider for noe som var min feil, eller iallefall like mye min feil..

''

Nå surrer du, det er jeg helling overbevist om. Vil du virkelig tilbake i det forholdet? Tror du det er konstruktivt for deg og barna?

[Gjest J31!]

''Vet du.. jeg har faktisk tenkt på om mitt og min eks sitt forhold faktisk var min feil.. og at om jeg får hjelp til å komme meg videre, så kan det hende vi kunne fått det bra igjen. Det er ikke en _følelse_ men noe jeg har begynt å tro litt på.. og det er ikke noe offermentalitet overfor det.. men slik jeg tror.. kansje det sitter en mann og lider for noe som var min feil, eller iallefall like mye min feil..

''

Nå surrer du, det er jeg helling overbevist om. Vil du virkelig tilbake i det forholdet? Tror du det er konstruktivt for deg og barna?

Det er sikkert bare en "ønskedrøm" - at jeg skulle ønske ting var annerledes.

Nei, jeg vet ikke lenger hva som er hva. Du har nok rett. Føler jeg er i ferd med å miste "kontrollen", fordi jeg ikke forstår.

[Gjest VKF]

Nei, nå misforstår du meg..

Huff. Jeg får ikke til å si hva jeg mener lenger. Det blir bare surr og rot og misforståelser. Nå fikk jeg vondt av deg ;o(

Unnskyld.. det var iallefall ikke i disse baner jeg tenkte.

Du skal ikke ha vondt av meg. Absolutt ikke. Jeg får vondt av deg fordi du skaper så mye surr i livet ditt.

Det viktigste for deg er å være ærlig med deg selv. Først da kan du formidle ting til oss andre på en riktig måte. Slik det er nå blir det bare surr og vi andre synsere skaper bare mer surr.

Jeg har litt lett for å falle i den fella selv jeg altså, så jeg tror jeg vet hva jeg snakker om;-)

Det kan være litt skummelt å være for impulsiv.

[Gjest J31!]

Du skal ikke ha vondt av meg. Absolutt ikke. Jeg får vondt av deg fordi du skaper så mye surr i livet ditt.

Det viktigste for deg er å være ærlig med deg selv. Først da kan du formidle ting til oss andre på en riktig måte. Slik det er nå blir det bare surr og vi andre synsere skaper bare mer surr.

Jeg har litt lett for å falle i den fella selv jeg altså, så jeg tror jeg vet hva jeg snakker om;-)

Det kan være litt skummelt å være for impulsiv.

Egentlig orket jeg ikke å skrive mer i kveld, men da jeg leste svaret ditt, så fikk jeg så vondt at jeg følte behov for å svare deg. Ja, jeg var nok impulsiv da jeg skrev dette med eksen.Fornuften min sier nemlig hele tiden at jeg tok et riktig valg, og det kjenner jeg faktisk på kroppen også,og ikke minst merker jeg det på ungene. Men det er nok mer en drøm.. Det gjør bare så vondt noen ganger..og så er jeg ikke flink til å formidle akkurat det.

Men jeg kan iallefall fortelle deg en gledelig ting: og det er at idag fikk jeg solgt huset ;O) Så en byrde mindre når jeg har blitt helt kvitt det.

[skal]

Skal gi deg noen nedslående nyheter. Du kommer til å måtte leve med den usikkerheten lenge. Det finnes ingen facit. Du er ikke frisk som en fisk. Du er heller ikke håpløst syk.

Akkurat hvor derimellom du befinner deg er det umulig å si. Og det finnes ingen facit for å komme seg. Det finnes metoder som er utprøvd på mennesker som har liknende problemer som deg, men ikke på deg.

Du må dessverre, sammen med støttespillere, finne di egen vei i dette kaoset. Gå feil kommer du til å gjøre, men det betyr ikke at du ikke finner frem. Det er beintøft, forvirrende og fortvilende, men det er så mye godt i vente at det er verd alt!

Basismøte høres lurt ut - men - DU må ta ansvar for å få frem ditt syn, dine meninger, hva du tenker om forslagene. Ellers tar de sine beslutninger på feilt grunnlag.

Det du sier om må trives i jobben, at den gir deg selvtillit, og fortvilelsen ved tanken på å måtte bytte er det viktig at du får frem, for det er informasjon de trenger for å gjøre sine vurderinger.

Masse lykke til!

[Gjest J31!]

Går jeg gjennom det jeg gjør, fordi det er noe alvorlig galt med meg?

Eller fordi jeg nå tar konsekvensene av min fortid?

Eller begge deler, slik at summen av det blir det jeg føler det som; at jeg er "galere" enn jeg trodde?

Hadde jeg fått svar på det, så hadde jeg fått svar på noe jeg har gått og lurt på lenge. Jeg har bare ikke greid å formidle det så tydelig før. Jeg skulle ønske noen kunne fortelle meg det ;o(

Trenger ikke svar eller bekreftelse på meg som person, det er ikke det det handler om.. Jeg tar meget vel et 'generelt' svar godt i mot.

[Gjest J31!]

Oki. Håper du får en fin kveld og ikke blir trist av innleggene her.

Jeg ser masse ressurser i deg. Du trenger bare å lære deg og stole på deg selv. Og første greia kan være å jobbe med dette behovet du har for bekreftelser og veiledning fra NHD og 11 instanser. Egentlig så tror jeg at du kan fikse veldig mye selv.

Håper at du kan slappe av med et fint tv-program og rett og slett ikke gruble og analysere å tenke så mye i kveld.

Jeg er forresten glad i den tusenbein lignelsen. Om hvordan den når den begynner å tenke over hvordan en skal klare å gå og hvilket bein som skal først etc etc blir helt forvirret og handlingslammet til slutt.

Blir litt stressa her merker jeg, føler jeg må svare alle når jeg først har svart en.. Men jeg vil gjerne se nærmere på det du har skrevet i morgen. Akkurat nå er jeg bare sliten og da blir det bare tullballeri fra a til å. ;o)

[Gjest hvem skal si i fra?]

Går jeg gjennom det jeg gjør, fordi det er noe alvorlig galt med meg?

Eller fordi jeg nå tar konsekvensene av min fortid?

Eller begge deler, slik at summen av det blir det jeg føler det som; at jeg er "galere" enn jeg trodde?

Hadde jeg fått svar på det, så hadde jeg fått svar på noe jeg har gått og lurt på lenge. Jeg har bare ikke greid å formidle det så tydelig før. Jeg skulle ønske noen kunne fortelle meg det ;o(

Trenger ikke svar eller bekreftelse på meg som person, det er ikke det det handler om.. Jeg tar meget vel et 'generelt' svar godt i mot.

Herregud! Skjønner du ikke at det ikke er godt for deg å være her inne og gruble og fundere i det vide og breie over dette??

Har du ikke en familie å ta deg av??? Skaff deg en hobby!!

[Gjest VKF]

Egentlig orket jeg ikke å skrive mer i kveld, men da jeg leste svaret ditt, så fikk jeg så vondt at jeg følte behov for å svare deg. Ja, jeg var nok impulsiv da jeg skrev dette med eksen.Fornuften min sier nemlig hele tiden at jeg tok et riktig valg, og det kjenner jeg faktisk på kroppen også,og ikke minst merker jeg det på ungene. Men det er nok mer en drøm.. Det gjør bare så vondt noen ganger..og så er jeg ikke flink til å formidle akkurat det.

Men jeg kan iallefall fortelle deg en gledelig ting: og det er at idag fikk jeg solgt huset ;O) Så en byrde mindre når jeg har blitt helt kvitt det.

Gratulerer:-) Fokuserer på det som går bra i livet ditt.

Det må jeg selv minne meg på av og til, når jeg faller ned i selvmedlidenhet og begynner å fokusere på negative ting som irriterer meg. Jeg har litt lett for å gjøre det helt til å jeg liksom "våkner" og sier til meg selv at Herregud hva driver jeg med nå? Surrer meg inn i negative tankemønstre og forkuserer på bagateller og uvensetlige ting. Jeg tror det er lett å ødelegge for seg selv hvis man ikke løfter hodet og tar seg sammen.

Det gjelder å forsøke se helheten isteden. Livet bli så mye lettere da:-)

Nei, nå høres jeg helt nyfrelst ut;o) Nå skal jeg slutte.

[Gjest J31!]

Herregud! Skjønner du ikke at det ikke er godt for deg å være her inne og gruble og fundere i det vide og breie over dette??

Har du ikke en familie å ta deg av??? Skaff deg en hobby!!

Jeg følte meg bare lettet fordi jeg endelig greide å sette ord på dette. Thats it.