Angst?

[Gjest Shanks]

Jeg er en mann i slutten av 30 årene. Er lykkelig gift og har to barn under 10 år. Jeg har en stabil jobb og vi har en ordnet økonomi. Det siste året har jeg utviklet "nerveproblemer". Ut ifra det jeg har lest meg til lider jeg nok av Generell angst (tror jeg). Har ikke vært hos lege! Jeg bekymrer meg over ting, opplever engstelse over f.eks økonomi og arbeidsoppgaver. Jeg går rundt med en "klump" i magen i dagesvis. I kortere perioder er jeg bra. Jeg opplever hjertebank, blir fort sliten og synes det er vanskelig å konsentrere meg. Jeg bekymrer meg over framtiden, og har "angst for angsten". Dvs hvordan vil framtiden bli? Hvordan skal jeg ta vare på mine barn? Havner jeg på institusjon? osv. Det positive er at jeg stort sett sover greit om natta. Jeg går på jobb (har ikke vært borte fra jobb pga mine plager). Jeg elsker min kone og mine barn, og jeg har ikke selvmordstanker! Jeg morsjonerer ganske mye (3-4 g pr uke). Jeg spiser for så vidt mye frukt og grønt, men har et voldsomt søtbehov. Jeg spiser alt for mye godteri! Jeg drikker meg sjeldent beruset, da jeg er redd for dagen derpå! Men jeg tar meg gjerne 1-2 pils både fredag og lørdag, det er avslappende! Jeg har nok også etterhvert utviklet en viss form for depresjon. Jeg kan nok se litt mørkt på framtiden, og jeg merker at jeg sjelden ler.. Likevel er dette noe som ikke preger dagen min direkte. Når jeg tenker meg om har jeg nok hatt tendenser til angst tidligere, men ikke på denne måten. Foe ca ett år siden hadde jeg en voldsom påkjenning på det private plan, men det er over nå og ordnet opp i. Men jeg tror nok kanskje at dette kan ha utløyst angsten! Akkurat nå føler jeg at jeg trenger noen råd og tips. Jeg føler meg veldig sliten i perioder. og det kan nesten ikke fortsette slik! Jeg har fortalt min kone om dette, men hun er ingen psykolog, og jeg ønsker ikke å "belemre" henne med mine problemer for ofte! Ut over dette vet ingen om mine problemer! Jeg bør kanskje også nevne at det har vært en del "nerveproblemer" i min familie opp gjennom tidene! Leste om en naturmedisin som selges på helsekostforretninger som kunne være bra for folk med mine "lidelser". Husker ikke helt hva den heter. Jeg ønsker egentlig bare noen råd og tips.. Finnes det en "oppskrift" for å komme seg ut av de vanskene jeg har? Råd mottas med takk!

[FGT]

Det høres ikke ut som om du akkurat lider av depresjon, men angst, ja. Men om den er et resultat av at du er nedkjørt, noe utbrent, eller bekymringer som du opplever, eller har opplevd i den senere tid, det må du selv tenke igjennom. Snakk med legen, kanskje du bør sykemelde deg for en stund, for å se om det hjelper deg ?

[Onsdag1365380628]

Jeg tror du har angst, men kanskje ikke i så sterk grad. Angst har en tendens til å begynne i det små og gradvis bli sterkere, alt etter hvordan man håndterer den. Er man sliten oppleves angsten verre, og angst i seg selv er jo også slitsomt.

Jeg har selv angst, generell angst som du er inne på her og for meg hjelper noen enkle råd som jeg har lært meg underveis. Angst handler jo mest om hvordan vi tenker, og det er oftest ting tatt ut av lufta man blir gående å tenke og gruble på. Man ser for seg det verste, og her stopper tankene opp og man kommer ikke videre. Hvis man tillater seg å tenke tanken ut,og ikke minst spørre seg selv noen spørsmål rundt det man er redd for, vil man oppleve at det faktisk ikke blir så farlig.

Angst består ofte av halvtenkte tanker....

Tenk litt på dette du, og selv om det virker litt tullete så prøv. Når du bekymrer deg for noe, tenk videre og helt ut, og få med deg det verste som kan skje, spør deg selv om det er sannsynlig og tenk en gang til. Dette har hjulpet meg mye.

Legen kan sikkert hjelpe deg med gode råd, men personlig ville jeg ikke gå for sykemelding i første omgang. Det er snart å bli sittende hjemme og det forverrer angsten. Aktivitet er viktig.

[Gjest Shanks]

Jeg tror du har angst, men kanskje ikke i så sterk grad. Angst har en tendens til å begynne i det små og gradvis bli sterkere, alt etter hvordan man håndterer den. Er man sliten oppleves angsten verre, og angst i seg selv er jo også slitsomt.

Jeg har selv angst, generell angst som du er inne på her og for meg hjelper noen enkle råd som jeg har lært meg underveis. Angst handler jo mest om hvordan vi tenker, og det er oftest ting tatt ut av lufta man blir gående å tenke og gruble på. Man ser for seg det verste, og her stopper tankene opp og man kommer ikke videre. Hvis man tillater seg å tenke tanken ut,og ikke minst spørre seg selv noen spørsmål rundt det man er redd for, vil man oppleve at det faktisk ikke blir så farlig.

Angst består ofte av halvtenkte tanker....

Tenk litt på dette du, og selv om det virker litt tullete så prøv. Når du bekymrer deg for noe, tenk videre og helt ut, og få med deg det verste som kan skje, spør deg selv om det er sannsynlig og tenk en gang til. Dette har hjulpet meg mye.

Legen kan sikkert hjelpe deg med gode råd, men personlig ville jeg ikke gå for sykemelding i første omgang. Det er snart å bli sittende hjemme og det forverrer angsten. Aktivitet er viktig.

Dette med "halvtenkte tanker" hørtes interessant ut. Det er ofte slik at jeg ikke blir "ferdig" med bekymringer, jeg grubler og grubler... Noen ganger er jobber hodet på "høygir". Skal absolutt prøve å teste ut dine råd. Det å gå sykemeldt er foreløpig ingen løsning for meg. Hadde over 2 uker juleferie, ble ikke noe bedre!

Kan vel også nevne at på de dårligste dagene verker hele kroppen, og jeg puster tyngre enn normalt. Dette er vel også helt "normalt" for en som har angst?

[Gjest normalt ja]

Dette med "halvtenkte tanker" hørtes interessant ut. Det er ofte slik at jeg ikke blir "ferdig" med bekymringer, jeg grubler og grubler... Noen ganger er jobber hodet på "høygir". Skal absolutt prøve å teste ut dine råd. Det å gå sykemeldt er foreløpig ingen løsning for meg. Hadde over 2 uker juleferie, ble ikke noe bedre!

Kan vel også nevne at på de dårligste dagene verker hele kroppen, og jeg puster tyngre enn normalt. Dette er vel også helt "normalt" for en som har angst?

Det er helt normalt for en som har angst ja.