hvordan snu en kamel?

[Gjest redd pingle]

jeg har vært igjennom mye, og har gått fra å være en selvsikker unge som turte alt blitt en utrygg voksen som er livredd for å prøve nye ting, og ikke tør å bli "normal" selv om jeg ikke lenger er fysisk syk og fysisk hindret fra å drive aktivitet og være med på ting, så er jeg livredd for å prøve, for å feile..

hvorfor blir noen sånn, mens andre kommer styrket ut av langvarig sykdom? hva må til for at en skal tørre å leve igjen?

endringen skyldtes fysisk sykdom som gjorde at jeg stort sett måtte sitte i ro evt bruke rullestol/krykker for å bevege meg fra jeg var 13-24... men nå er det ingenting som skulle hindre meg.. bortsett fra at jeg ikke tør...

[siameser]

Det blir så lett sånn at en sykdom, et handikap eller for eksempel overvekt er et godt, ubevisst "skjold". Veien er på en måte allerede lagt opp, vi har ei veldig god grunn til å ikke bli med på forskjellig. Når så sykdommen eller hinderet forsvinner, står vi plutselig uten "skjold"...og alle de uendelige valgmulighetene som "gjennomsnittlige mennesker" har virker som en stor, skremmende jungel. Vi har ikke noen opplagt, naturlig grunn til å hjelpe oss å ta et valg lenger.

Det er heller ikke lett å plutselig skulle ta valg/ være med på ting for første gang som 30-åring når "alle andre" har erfaring allerede fra tenårene av. Det er på en måte ikke noe rom for prøving og feiling lenger, I mitt tilfelle har noe lignende ført til angst og søvnproblemer, uten at jeg skal gå i detaljer.

Jeg kan fullt ut forstå at din situasjon er skremmende, "pingle". Det har hjulpet meg mye å innse hvorfor det er så skummelt. Jeg håper det jeg har skrevet kan være litt til hjelp, om det ikke har noe som helst å gjøre med din situasjon, bare overse dette.

Lykke til!

[frosken]

Er det fysiske eller psykologiske utfordringer du ikke tør å møte?

[Gjest redd pingle]

Er det fysiske eller psykologiske utfordringer du ikke tør å møte?

fysiske hovedsaklig.. noen få psykiske, men de er ikke noen som plager meg til vanlig... har lyst å drikke meg full bare for å finne ut hvordan det er, men er redd for å bli full siden jeg aldri har drukket selv om jeg nærmer meg 30.... og har lyst å sminke meg, men tør ikke spørre noen om å lære meg, men samtidig så er det ingen som har kommentert at jeg ikke sminker meg heller...

men skulle gjerne ha turt å sykle, stå på ski, hoppe fra 30cm, og sånne ting... men er livredd for å falle, for å ikke klare, og for å finne ut av hvordan det er..

[frosken]

fysiske hovedsaklig.. noen få psykiske, men de er ikke noen som plager meg til vanlig... har lyst å drikke meg full bare for å finne ut hvordan det er, men er redd for å bli full siden jeg aldri har drukket selv om jeg nærmer meg 30.... og har lyst å sminke meg, men tør ikke spørre noen om å lære meg, men samtidig så er det ingen som har kommentert at jeg ikke sminker meg heller...

men skulle gjerne ha turt å sykle, stå på ski, hoppe fra 30cm, og sånne ting... men er livredd for å falle, for å ikke klare, og for å finne ut av hvordan det er..

Når det gjelder fysiske utfordringer, så synes jeg du kan diskutere med legen din om det er en mulighet til å søke om et opphold på f.eks. Beitostølen helsesportssenter for å få veiledning og anledning til å trene på å gjøre fysiske ting du ikke har hatt anledning til å gjøre tidligere.

[Gjest J31!]

Det blir så lett sånn at en sykdom, et handikap eller for eksempel overvekt er et godt, ubevisst "skjold". Veien er på en måte allerede lagt opp, vi har ei veldig god grunn til å ikke bli med på forskjellig. Når så sykdommen eller hinderet forsvinner, står vi plutselig uten "skjold"...og alle de uendelige valgmulighetene som "gjennomsnittlige mennesker" har virker som en stor, skremmende jungel. Vi har ikke noen opplagt, naturlig grunn til å hjelpe oss å ta et valg lenger.

Det er heller ikke lett å plutselig skulle ta valg/ være med på ting for første gang som 30-åring når "alle andre" har erfaring allerede fra tenårene av. Det er på en måte ikke noe rom for prøving og feiling lenger, I mitt tilfelle har noe lignende ført til angst og søvnproblemer, uten at jeg skal gå i detaljer.

Jeg kan fullt ut forstå at din situasjon er skremmende, "pingle". Det har hjulpet meg mye å innse hvorfor det er så skummelt. Jeg håper det jeg har skrevet kan være litt til hjelp, om det ikke har noe som helst å gjøre med din situasjon, bare overse dette.

Lykke til!

''Det er heller ikke lett å plutselig skulle ta valg/ være med på ting for første gang som 30-åring når "alle andre" har erfaring allerede fra tenårene av. Det er på en måte ikke noe rom for prøving og feiling lenger,''

Du satte her ord på noe som jeg ikke har greid å sette ordentlig ord på, men som er et stort hinder for meg i hverdagslivet, som gir meg mye sosial angst.. jeg har så mye å lære, som andre har lært.. og så blir det så jeg later som for å ikke virke dum osv.

Jeg prøvde å sette ord på det da jeg var på dps, men klarte det ikke. Jeg fantt dem ikke. Men nå vet jeg.

Ps. hvis du vil dele mer av dette, og hvordan du takler det nå, blir jeg glad for det. ;o)

Forferdelig trasig!

[Gjest J31!]

fysiske hovedsaklig.. noen få psykiske, men de er ikke noen som plager meg til vanlig... har lyst å drikke meg full bare for å finne ut hvordan det er, men er redd for å bli full siden jeg aldri har drukket selv om jeg nærmer meg 30.... og har lyst å sminke meg, men tør ikke spørre noen om å lære meg, men samtidig så er det ingen som har kommentert at jeg ikke sminker meg heller...

men skulle gjerne ha turt å sykle, stå på ski, hoppe fra 30cm, og sånne ting... men er livredd for å falle, for å ikke klare, og for å finne ut av hvordan det er..

Har du noen råd for det psykiske også..? Eller må en bare hoppe og ikke krype i det?

Det er bare så vanskelig å snu om på en rolle man har spilt i mange år for å ikke virke dum.. er så mange ting som andre kan og ikke jeg..

Jeg er ikke trådstarter, men tar meg med råd herfra jeg og ;o)

[Gjest mora2]

fysiske hovedsaklig.. noen få psykiske, men de er ikke noen som plager meg til vanlig... har lyst å drikke meg full bare for å finne ut hvordan det er, men er redd for å bli full siden jeg aldri har drukket selv om jeg nærmer meg 30.... og har lyst å sminke meg, men tør ikke spørre noen om å lære meg, men samtidig så er det ingen som har kommentert at jeg ikke sminker meg heller...

men skulle gjerne ha turt å sykle, stå på ski, hoppe fra 30cm, og sånne ting... men er livredd for å falle, for å ikke klare, og for å finne ut av hvordan det er..

Vil bare si at det er veldig få som kan sminke seg.

Og det er veldig mange som bestiller time hos hudpleier for å lære det. Så det er ikke flaut.

Ellers kan du søke litt på nettet, der finnes masse sminke tips, og føles kanskje ikke så skummelt :0)

[Colette]

Har du noen råd for det psykiske også..? Eller må en bare hoppe og ikke krype i det?

Det er bare så vanskelig å snu om på en rolle man har spilt i mange år for å ikke virke dum.. er så mange ting som andre kan og ikke jeg..

Jeg er ikke trådstarter, men tar meg med råd herfra jeg og ;o)

Jeg har en bønn til deg, J31. Kan du ikke innimellom pelle deg bort fra Psykiatri, og bare delta i en eller annen "tulletråd" på Åpent. f.eks.? Du må kunne slappe av litt innimellom, og ikke bare tenke seriøst og analyserende. Du kommer til å bli fullstendig utslitt etter hvert. Dette er ikke bra for deg i lengden :-(

[Gjest redd pingle]

Har du noen råd for det psykiske også..? Eller må en bare hoppe og ikke krype i det?

Det er bare så vanskelig å snu om på en rolle man har spilt i mange år for å ikke virke dum.. er så mange ting som andre kan og ikke jeg..

Jeg er ikke trådstarter, men tar meg med råd herfra jeg og ;o)

j31: høres ut som om vi har en del like problemer... jeg har noen himla gode unnskyldninger for å ikke gjøre ting... som at jeg ikke kan drikke pga medisiner, osv... løsningen aner jeg ikke, men jeg skulle gjerne hatt et fasitsvar

[Gjest redd pingle]

Når det gjelder fysiske utfordringer, så synes jeg du kan diskutere med legen din om det er en mulighet til å søke om et opphold på f.eks. Beitostølen helsesportssenter for å få veiledning og anledning til å trene på å gjøre fysiske ting du ikke har hatt anledning til å gjøre tidligere.

hva slags sted er det, og hvem drar dit?

[Gjest J31!]

Jeg har en bønn til deg, J31. Kan du ikke innimellom pelle deg bort fra Psykiatri, og bare delta i en eller annen "tulletråd" på Åpent. f.eks.? Du må kunne slappe av litt innimellom, og ikke bare tenke seriøst og analyserende. Du kommer til å bli fullstendig utslitt etter hvert. Dette er ikke bra for deg i lengden :-(

Takk for omtanken, colette. Det setter jeg pris på ;o) Det er ikke bra å være for optatt av det, det har jeg fått erfart. Derfor prøver jeg å lage meg et liv i RL. Men deltar litt på åpent også, kansje ikke i nok tulletråder da... ;o)

[Gjest J31!]

j31: høres ut som om vi har en del like problemer... jeg har noen himla gode unnskyldninger for å ikke gjøre ting... som at jeg ikke kan drikke pga medisiner, osv... løsningen aner jeg ikke, men jeg skulle gjerne hatt et fasitsvar

Kansje det er det det hele bunner i... usikkerhet? Dårlig selvtilit?

[Colette]

Takk for omtanken, colette. Det setter jeg pris på ;o) Det er ikke bra å være for optatt av det, det har jeg fått erfart. Derfor prøver jeg å lage meg et liv i RL. Men deltar litt på åpent også, kansje ikke i nok tulletråder da... ;o)

Jeg synes at du trenger å slappe av/kople ut litt innimellom. Og ikke slite med problemene dine hele tiden. Du er på dol fra morgenen med problemene dine- og du er her nå. Jeg unner deg å slappe av litt innimellom også:-)

[Gjest J31!]

Jeg synes at du trenger å slappe av/kople ut litt innimellom. Og ikke slite med problemene dine hele tiden. Du er på dol fra morgenen med problemene dine- og du er her nå. Jeg unner deg å slappe av litt innimellom også:-)

Du har helt rett i det. Derfor godt å ha et liv i mellom, og mindre tid til dol ;o)

[Gjest J31!]

''hva må til for at en skal tørre å leve igjen?''

Det er et godt spørsmål. Forøvrig synes jeg hele tråden er det. Håper at du får noen tips/råd!

[frosken]

hva slags sted er det, og hvem drar dit?

Se www.bhss.no

[siameser]

''Det er heller ikke lett å plutselig skulle ta valg/ være med på ting for første gang som 30-åring når "alle andre" har erfaring allerede fra tenårene av. Det er på en måte ikke noe rom for prøving og feiling lenger,''

Du satte her ord på noe som jeg ikke har greid å sette ordentlig ord på, men som er et stort hinder for meg i hverdagslivet, som gir meg mye sosial angst.. jeg har så mye å lære, som andre har lært.. og så blir det så jeg later som for å ikke virke dum osv.

Jeg prøvde å sette ord på det da jeg var på dps, men klarte det ikke. Jeg fantt dem ikke. Men nå vet jeg.

Ps. hvis du vil dele mer av dette, og hvordan du takler det nå, blir jeg glad for det. ;o)

Forferdelig trasig!

Dette er noe jeg fortsatt sliter med, J31. Jeg kjenner meg igjen i det "redd pingle" sier om for eksempel å sminke seg og drikke seg full. Det er nesten alltid en følelse der i bunnen av å være...for uerfaren, for uskyldig, og om dette vises kommer en til å bli til latter.

Heldigvis, ler ikke folk flest av slikt. Det har blitt klart etter lang tid at de fleste faktisk ikke ser så nøye på andre folk hele tiden. (selv om jeg alltid prøver litt å studere, å lære...) Jeg har et par gode venner som godtar folk akkurat som de er. Noen har den evnen at de kan få samvittigheten til å slippe taket et øyeblikk, og dra meg med seg å gjøre noe nytt, noe som ikke er fornuftig i det hele tatt, ting en aldri tør eller får impulser til alene.

Det tok flere år å finne ut at folk er venner på nesten den samme måten i vår alder som i ungdommen. Ting er bare litt mer stabile. Kjenner en en person godt, godtar en denne personen akkurat som den er.

Pingle, det finnes situasjoner der en bare *må* ta utfordringen og gjøre ting en ikke har lært før...for eksempel, da jobben skulle ha julebord måtte jeg pynte meg. Det fins sykkelferie-arrangører som lærer voksne folk å sykle. Terskelen er så mye høyere nå, men den er enda ikke uoverstigelig.

Det har hjulpet utrolig mye å innse akkurat *hvorfor* alt dette er så skummelt, enten det kommer av sykdom eller andre hinder. (jeg hadde veldig dårlig syn da jeg var ung og en mindre alvorlig misdannelse i ansiktet som ble fikset på i 19årsalderen)

[Gjest J31!]

Jeg synes at du trenger å slappe av/kople ut litt innimellom. Og ikke slite med problemene dine hele tiden. Du er på dol fra morgenen med problemene dine- og du er her nå. Jeg unner deg å slappe av litt innimellom også:-)

Tror du har veldig rett i det du skriver. Jeg er nødt til å gjøre noe, jeg blir bare mer og mer sliten og har sovet dårlig om natta den siste uka, greier ikke å sove lenger enn til kl 4. Orker snart ikke mer lenger, føler jeg kjemper hver dag for å holde hodet over vannet, og så lurer jeg bare meg selv ved å være positiv.

[Colette]

Tror du har veldig rett i det du skriver. Jeg er nødt til å gjøre noe, jeg blir bare mer og mer sliten og har sovet dårlig om natta den siste uka, greier ikke å sove lenger enn til kl 4. Orker snart ikke mer lenger, føler jeg kjemper hver dag for å holde hodet over vannet, og så lurer jeg bare meg selv ved å være positiv.

Jeg har oppriktig vondt av deg....Og jeg skjønner at du sliter og strever. Det er tydelig at du gjør. Men jeg tror ikke du blir noe bedre av å frekventere dette forumet fra morgen til kveld. Det er et forum som automatisk koples opp mot psykisk sykdom, og faren er vel da at du opprettholder det du oppfatter som sykdom i deg selv. Det forsterkes på en måte. Tror jeg da...

Jeg er ingen tilhenger av at det skal stilles diagnoser for alt som føles feil. Og jeg synes du er i overkant opptatt av diagnoser:-( Som jeg har sagt til deg før: Prøv å gi litt mer blaffen!