Om personlighetsforstyrrelser

[Gjest Signaturløs]

"Jeg bare registrerer at det er ulike syn fra ulike personer."

Nei, det er nok ikke det blant fagpersoner. Når tidsperioden er 10 år eller mer, begynner vi å snakke faglig.

Men om vi snakker om fagfolks syn og studenters fortolkninger, kan vi nok konstantere at det er noe ulik oppfatning mellom enkeltpersoner :-)

Jeg må bare si først at jeg ikke har tatt stilling til disse tingene enda, fordi jeg ikke kan nok om det. Så jeg hører hva du sier, og ble litt overrasket over forskningen, men da positivt.

Men jeg tror du misforsto meg da jeg nevnte år her. År var i forhold til forskning som ti år senere viste at disse personenen ikke lenger hadde en pf. Ikke at de hadde hatt det i ti år, men at de ikke lenger fylte kriteriene, dvs at de var "friske" igjen. Det var derfor jeg skrev feks 3 år, i forhold til at de var "psyke" på ett tidspunkt, men "friske" pr def ti år etter.

Uansett er det jo spennende betraktninger! :-)

Ha en fin kveld.

[Glenn09]

"Jeg bare registrerer at det er ulike syn fra ulike personer."

Nei, det er nok ikke det blant fagpersoner. Når tidsperioden er 10 år eller mer, begynner vi å snakke faglig.

Men om vi snakker om fagfolks syn og studenters fortolkninger, kan vi nok konstantere at det er noe ulik oppfatning mellom enkeltpersoner :-)

Ja det er her jeg også er skeptisk til psykiatrien generelt.

Diagnoser innen psykiatrien er ikke noe man kan påvise biologisk.

Og om 10 år er det som psykiatrien sier er en "sannhet" i dag kanskje noe helt annet.

Jeg fikk diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelser, men på testen jeg tok så var det over 500 spørsmål.

Og det var mange av de svar alternativene som ikke passet meg i det hele tatt, men jeg måtte svare på en av de. Det blir helt galt.

Jeg ser jo også at psykiatrien sliter med at masse av det de driver med ikke fungerer. De fleste som er inne til behandling for alvorlige depresjoner blir bra i kortere perioder. Men siden de "fleste" psykologer anbefaler legemidler mot angst, depresjon og andre psykiske lidelser, så vet man ikke om det er behandling med medikamenter som fungerer eller samtaleterapi.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja det er her jeg også er skeptisk til psykiatrien generelt.

Diagnoser innen psykiatrien er ikke noe man kan påvise biologisk.

Og om 10 år er det som psykiatrien sier er en "sannhet" i dag kanskje noe helt annet.

Jeg fikk diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelser, men på testen jeg tok så var det over 500 spørsmål.

Og det var mange av de svar alternativene som ikke passet meg i det hele tatt, men jeg måtte svare på en av de. Det blir helt galt.

Jeg ser jo også at psykiatrien sliter med at masse av det de driver med ikke fungerer. De fleste som er inne til behandling for alvorlige depresjoner blir bra i kortere perioder. Men siden de "fleste" psykologer anbefaler legemidler mot angst, depresjon og andre psykiske lidelser, så vet man ikke om det er behandling med medikamenter som fungerer eller samtaleterapi.

Det er greit.