Depresjon vs. det å ha det vondt

[Gjest]

Jeg er litt interessert i sammenhengen med det å være deprimert og det å ha det vondt, psykisk.

Selv opplever jeg at jeg har det ganske vondt psykisk, i alle fall til tider. Stikkord for følelser som aktiverer dette er ensomhet, følelsen av å bli mislikt/bli avvist, manglende tro på meg selv, fremtidspessimisme og frykten for å dø innen kort tid.

Sånn jeg har tenkt hittil har jeg tenkt at pga dette må jeg jo være deprimert.

En annen ting som skulle tilsi at jeg var deprimert er aktivitetsnivået mitt, og måten jeg håndtrerer stress på (dårlig).

Men jeg vet ikke helt om jeg er deprimert jeg. Kan man ha disse følelsene som fører til at man har det vondt psykisk, uten å være deprimert?

De som er deprimerte, har de det som regel vondt psykisk? Eller kan det også mer på inaktivitet og _mangelen_ på følelser? Hva er mest vanlig?

[Orio]

Jeg kan bare svare for meg selv. Ved moderat depresjon har jeg det vondt psykisk. Når depresjonen blir alvorlig går det vonde over og erstattes av følelsesløshet.

Men det er jo fullt mulig å ha det vondt psykisk uten å være deprimert.

[Orio]

Ja.

Så spørsmålet om jeg er deprimert kan kanskje rett og slett reduseres til hva jeg skårer på en depresjonstest?

Det er sikkert forskjellige depresjonstester, men den vanligste (MADRS) skal etter hva jeg vet ikke brukes før diagnosen depresjon er stilt, den skal bare brukes for å gradere hvor alvorlig depresjonen er.

[Orio]

Ja.

Så spørsmålet om jeg er deprimert kan kanskje rett og slett reduseres til hva jeg skårer på en depresjonstest?

ps. Du har ikke greie på data? (La inn et spørsmål på åpent som jeg trenger svar på.)

[Gjest BorderlineInrecovery]

Jeg har hatt forskjellige typer depresjoner. Jeg har hatt disse som er preget av mangel på tiltakslyst, følelser,en slags hjernetåke. Altså preget av mer passivitet og handlingelammelse.

Etter at jeg begynte på medisiner begynte jeg faktisk etterhvert og også få flere følelser på godt og vondt. Jeg kom mer i kontakt med følelsene mine og begynte mer og bry meg om ulike ting og kjente på savn etc. Begge tilstandene er vanskelige og vet ikke hvilken av disse "depresjonene" jeg synes er verst eller best. På en måte er det ok og komme i kontakt med følelsene mine igjen. Synes jeg kan lære av smerten min og følelsene mine. De gjør at jeg blir mer kjent med meg selv. At jeg begynner å finne frem til min personlighet. Jeg tror jeg heller vil være til stede i mitt eget liv fremfor denne likegyldigheten.

[Gjest mien]

Nei, var noen med 2 på og. Men det med energi satte jeg 4 på.

Det er vondt å være deprimert.

Men den verste psykiske smerten jeg har opplevd ble senere forklart med som en grensepsykose.

Ekstrem psykisk smerte, angst, grusom indre stressfølelse og følelsen av å være totalt hudløs...En følelse av å gå i oppløsning.

Jeg har hatt moderate og alvorlige depresjoner, men dette var mye verre.

[Gjest mien]

Fordi grensepsykose forverres veldig om søvnen blir dårligere!!!

Ja, den gjør det.

Men du har kontaktet din psykiater?

Håper du får snarlig hjelp! Jeg vet hvordan det føles, og det er grusomt..

[Gjest mien]

Sendte jo det brevet. Får sikkert snart svar.

Men det haster jo igrunn ikke så veldig lengre, fordi det går mye bedre bare jeg tar medisinen alt sammen på kvelden sånn som jeg har gjort tidligere. Av og til er ikke det nok, jeg kan altså få slike episoder uten å tukle med medisineringen, men her jeg sitter nå har jeg det vel greit..... jeg gruer meg jo til neste gang, for jeg vet det vil komme, men det kan jo være lenge til

Ok.

Dette skjedde med meg da jeg minket på den daglige dosen av Zeldox. Jeg har aldri hatt slike symptomer før, men sto i en ekstrem situasjon med flere selvmord tett på.

Hadde jeg vist at seponering hadde en sammenheng, hadde jeg aldri gjort det.

Etter noen mnd ble jeg veldig deprimert og lagt inn på psyk.

Nå bruker jeg Seroquel og det hjelper veldig.

Den psykiske smerten, angsten og stresset er borte.

Jeg har bipolar lidelse så livet er mer en spennende nok

[Gjest mien]

Tror jeg nok =)

Hvorfor fortsatte du ikke på Zeldox?

Jeg jobber som trener på treningssenter, har masse saltimer på formiddagen.

For å komme opp i riktig døgndose måtte jeg også ta på formiddagen. 20 mg gikk bra, men med 40 holdt jeg på å sovne stående.

Seroquel skal tas i en dose på kvelden, har visstnok lenger halveringstid.

Og den virker som den skal, jeg er fornøyd og kundene mine får en opplagt trener

[Gjest mien]

Nøyaktig samme problem som jeg har...

Har du prøvd med Seroquel?

[Gjest mien]

Ja, brukte 300 eller 400 mg en stund for søvn... fikk veldig hjertebank av den...

Ok.

Jeg bruker kun 100 mg, har ingen bivirkninger på det.

Så bruker jeg Vallergan og Zopliclone for søvnen.

[Gjest mien]

Men må egentlig legge til at jeg aldri har vært så frisk som nå da, nå som jeg bruker Zeldox... har prøvd endel AP opp gjennom, men Zeldox virker best... er bare så forbasket at det er så kort halveringstid.

Ja, det er kjempedumt...

Men bare et sånn skudd i blinde....jeg med bipolar bruker jo to forskjellige typer stemningsstabiliserende. Litt lavere doser av begge enn vanlig, men de skal utfylle hverandre. Dermed er også tjangsen for bivirkninger lavere for hvert enkelt preparat.

Går det an med AP, mon tro?

[Gjest mien]

Vet det går an i alle fall =) Har spurt NHD om han har noen råd. Hadde dette i tankene. Kanskje jeg kunne bruke en liten dose Abilify også Zeldox på kvelden for å få sove...

Verdt et forsøk!

Masse lykke til Stor klem til deg

[Gjest imzedimze]

Depresjon er grusomt vondt, smertehelvete! Eneste som kan ta bort smerten er selvmord, føles det ut som. Man føler man ikke klarer ett minutt til at den smerten når det står på.