Problemer..?

[Gjest Hilsen en redd og skremt 19 åring]

Hei, jeg er ei jente på 19 år, som har noen spørsmål.. For 2-3 år siden, fikk jeg en forferdelig nyhet, faren min måtte fjerne begge bena. Han føler seg mye bedre nå, men jeg har på en måte ikke kommet over det. Klarer ikke å glemme dagen jeg fikk beskjed om det, ikke de gangene jeg besøkte han på sykehuset, kan ikke glemme hvordan alt var. Han kjente meg ikke igjen, spurte om hvem jeg var og hvorfor jeg var på rommet hans. Det var som et slag i magen .. Nå etter så lang tid, er det som om de minnene er brent inn i hodet mitt. Jeg er utrolig redd for at noe lignende skal skje igjen.. Har pratet med venner om dette, og de syntes jeg burde gå til psykolog og snakke ut om dette, men jeg syntes det blir for vanskelig. Får en stor klump i både mage og hals når jeg tenker på å dele mine problemer med andre. Hva kommer dette av? Hva kan jeg gjøre for at det blir bedre? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt den ekle følelsen?

[Gjest xbellax]

Bearbeide det som dengang hendte. Du må gjennom situasjonen dengang, sammen med noen du har tillit til, og plassere den i tid, plassere følelsene og redselen der. At du var vettskremt skjønner jeg aldeles utmerket - og at dette er vondt nå forstår jeg også godt, redselen den har på mange måter satt seg fast. Forsøk å åpne deg mer om akkurat dette for dine nære. Forsøk også å snakke med din far, jeg tror det ville gjøre deg godt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke du har annet valg enn å snakke gjennom dette med noen. Dette trenger ikke væe en psykolog. Det kan være en nær venn som ønsker og har tid til å høre på deg.

[Gjest minnah]

Har du snakket med faren din om dette? Om dere har god kontakt har jeg en følelse av at det ville vært det riktige å åpne seg for ham?