Bør vi søke hjelp?

[Gjest barnåla]

Min datter på 18 år har hatt det litt tøfft over flere år. Tøffe opplevelser og sykdom. Nå har det nylig skjedd noe som gjør ting enda verre..

Hun har søvnproblemer og mareritt som følge av dette. Har vel stått på ca 1 måned nå. Vil dette gå over av seg selv? Vi prater mye og forsøker jo å hjelpe henne på beste måte, men hvor går grensen for å søke hjelp?

[Gjest xbellax]

Det er vanskelig å forsøke å hjelpe når man ikke aner hva det handler om. Men du spør om hvor går grensen - siden du skriver inn her og åpenbart er bekymret, så ville jeg søkt hjelp nå hadde jeg vært deg. Du kjenner ditt barn best, at dere forsøker å snakke med henne er kjempe flott men det er desverre ikke alltid man når inn som pårørende. Søk hjelp.

[Gjest VKF]

Du må jo i første omgang ta henne med til fastlegen for å få en videre henvisning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når det har vart i en måned (uten fremgang?), begynner det å bli tid for å søke hjelp. All hjelpsøking begynner hos fastlegen.

[Gjest barnåla]

Når det har vart i en måned (uten fremgang?), begynner det å bli tid for å søke hjelp. All hjelpsøking begynner hos fastlegen.

Nei, ingen framgang,tror en del ting står for henne som et mareritt fortsatt. Hun drømmer om dette hele tiden og har fortsatt problemer med å få sove.

Dette har forøvrig skjedd i perioder før også, men hun har vært bedre innimellom. Tenkte også at hun nå kan inn i voksenpsykiatrien istedet for bup om fastlegen skulle finne dette nødvendig.

Takk for svar :-)