NHD

[pus]

Traumatisk behandler

Mange av dere har hørt om denne saken tidligere, men jeg ønsker allikevel å gi en kort historie:

Startet hos psykiater i 2003 , for å få hjelp til å takle reaksjonsmønsteret mitt etter en tvillingfødsel. Jeg var deprimert, manglet morsfølelse, utmattet, og hadde svært lav frutrasjonsterksel. Barnegråt kunn f.eks trigge en reaksjon, og noen ganger måtte jeg gå vekk og ta en time out. Videre kunne jeg bli veldig irritabel og utålmodig i stressede situasjoner, hvis jeg måtte rekke noe, og hvis jeg hadde plunder og heft. Noen ganger kunne jeg nesten begynne å gråte, fordi jeg var så sliten og stresset, og andre ganger kunne jeg bli rasende (inni meg). Så jeg trengte hjelp til å roe ned det hele. Jeg har aldri vært i nærheten av å tillate å få utløp for disse reaksjonene.

Jeg gikk til psykiater, men sa at jeg ønsket å få hjelp til å jobbe med kjernen i problemet, og ikke nødvendigvis medisiner.Da ble jeg møtt med et kritisk og negatv tilbakemelding om at jeg måtte slutte med en slik holdning og følge hans råd.! Det ble skrevet ut resept allerede etter første samtalen, som var stemningsstabiliserende medisiner (Zypressa?). Jeg hadde omtrent ikke fortalt noe som helst, så jeg følte han ikke kunne ha grunnlag for å gi meg riktig medisiner Jeg undersøkte litt selv, og det viste seg at det var helt feil medikamenter som kunne gjort det værre.

Han opptrer overkjørende, han stiller ledende spørsmål som "v er vel enige om at..", han lytter ikke, han trekker forhastede konklusjoner, videre så kommuniserer han ikke til meg på noe som helst tidspunkt hva han tenker, hva som er planen videre el.l. Jeg følte det som at han så på meg som en alvorlig syk pasient, og behandlet med nedlatende og umyndiggjort og ydmykende. Han husket ikke fra gang til gang hva som ble sagt, eller avtalt. Men etter noen konsultasjoner så fikk jeg cipralex, og jeg følte meg trygg på å prøve disse. De fungerte veldig bra. Pga han sin væremåte, så sluttet jeg å gå til han. Jeg avlyste neste time på sms, og hørte aldri noe mer fra han.

Så, jeg har fortsatt på tablettene, med trappet ned til 5 mg. Det har vært mye som har skjedd i livet mitt, blant annet ble jeg alenemor, og hadde en krevende jobb, og disse 2 små . tilværelsen krevde så mye av meg og jeg valgte derfor å fortsette å ta tablettene.

Men, nå i 2008 så har jeg fått ny samboer, barna er større, stresset er mindre, så jeg føler tiden er inne for å kunne slutte med tablettene. Jeg ringer derfor til Psyk. for å rådføre meg mtp nedtrapping. Han sier jeg kan ta det i samråd med fastlegen, men at han skulle titte i journalen min når han kom på kontoret.

Neste gang jeg var hos fastlegen, så hadde hun fått streng beskjed om jeg ikke måtte slutte. Jeg ble oppfordret til å ta kontakt med han. Jeg stillet meg undrende til dette oppstyret, men tok kontakt.

Jeg bestilte time pr sms og fikk beskreftet pr sms en time.

Så, sier han han at han aldri ble ferdig med meg sist. (som om jeg visste at han hadde en utredningsplan) Han sier at jeg ikke har anledning til å slutte denne gangen, og han informerer meg om sin meldeplikt til barnevernet i de tilfeller det er grunn til bekymring- MEN HVILKET DET IKKE ER I DETTE TILFELLET, som han sa!!

Igjen opplever jeg denne svært uhyggelige følelsen av å bli overkjørt, av å bli sykeligjort, av hans nedlatende og overkjørende atferd.

Jeg avlyser derfor neste time pr sms. Han svarer på sms, at han er bekymret for barna, så han opffordrer meg til å stille. Jeg svarer at dette må være basert på en missforståelse, men jeg hører ikke noe mer. Jeg prøver å ringe han, men han tar ikke telefonen, og ringer heller ikke tilbake.

Så, jeg sender han et brev, hvor jeg skriver at jeg setter pris på "oppfølgingen", men at jeg ønsket videre oppfølging via fastlegen. Jeg forteller at ans bekymring må være basert på en missforståelse ettersom han er i tvil om barna sin omsorgssituasjon. (meldeplikten gjelder der det er mistanke om grov omsorggssvikt som vold, misshandling , overgrep osv). Jeg oppforderer han til å ringe meg, eller svare på brev, men jeg hører ikke noe fra han..

Jeg tar kontakt med fastlegen og ber henne om å overta meg og henvise meg til en annen, og det skulle hun ordne. Men, han hadde visst ikke godtatt dette, og sagt at han melder meg til barnevernet dersom jeg ikke fortsetter.

Jeg fikk så en innkallelse pr post, hvor det står at han er i tvil i hvorvidt han må bruke sin meldeplikt, og jeg invitereres derfor til felles samtale med fastlegen for å DRØFTE" dette. Jeg ble glad for denne muligheten, hvor vi endelig kunne oppklare saken en gang for alle.(Det er fastlegen sitt initativ at hun skulle være tilstede)

Det som skjer er følgende:

Han starter møtet med å ville sette opp tidspunkt for neste time, hvorpå jeg stiller meg undrende og sier at jeg ikke ønsker noen neste time. Da reiser han seg opp, for å gå, og sier jeg kan spare de 400 kronene, så skulle han melde meg til barnevernet.!!

Jeg fikk greie på at dersom saken gikk til barnevernet så kom de til å kreve full utredning, så jeg kunne jo like gjerne akseptere å fullføre en utredning via denne psyk. og fastlegen.

Vi treffes en gang i uken, alle 3. Og møtene består i at han sitter å tørrprater om generelle ting, og blar i en bok om diagnoser osv. Jeg ber gjenntatte ganger om en gjennomgang av journalen, men han avviser, og sier jeg bare må stole på han.

Jeg fikk alle henvisningene selv og bestilte timer til EEG, CT, nevropsykolog, blodprøver og urinprøver) Å sitte på do å tisse imens noen står å ser på og er mistenkt for å være rusmisbruker var det verste med alt sammen!!!

Vi ble tidlig i desember enige om at han skulle kalle meg inn i januar og/eller når prøvesvarene var kommet. Fastlegen skulle bort i hele desember.

Så hører jeg ikke noe mer, fra noen. Jeg tenkte kanskje alt var i orden og case closed, eller at han var borte, eller mye å gjøre. Han er ikke akkurat mannen man purrer for å få lov til å møte.

Så i forrige uke var jeg hos fatlegen min, i et annen ærend, og hun sier hun hadde møtt psyk tilfeldigvis i gangen ,uka før. Hvorpå han hadde spurt om hun hadde hørt noe fra meg. NEI, svarer hun da. Videre spør han om jeg har tatt urinprøver, hvor hun svarer NEI. Eh.. hvorfor svarer du nei på urinprøvene spør jeg? Så ser hun litt nærmere på datan, og sier, åjo, stemmer du har jo tatt urineprøver. Men så babler hun noe om at jeg kanskje skulle tatt fler, og det har ikke jeg hørt noe som helst om. Hun bekrefter også avtalen med psyk. at han skulle kalle inn meg i januar.

Jeg ringer psykiateren fra legekontoret, og han ber meg om å ringe ved 3 tiden:

- Hei, det er XXXX som ringer - Ja, hei - Hva er det egentlig som foregår nå? - Det må du spørre barnevernet om, jeg har ikke hørt fra deg på 3 mnd! - Avtalen var jo at du skulle kalle inn meg - nå må jeg konsentrere meg om trafikken, lykke til - men dette er jo ikke i henhold til avtalen! - jeg hører du sier det, og dette blir bare å gjenta, vi har ikke noe mer å snakke om, du har slutta hos meg, lykke til - dette finner jeg meg ikke i, jeg kontakter advokat og fylkeslegen - ja, det ser jeg frem til - men hva med gjennomgang av utredningen? - nei, det får vi vel ta via advokaten, lykke til, hadet bra

så la han på røret...

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg kontakter en advokat, lokalt. Som kjenner til denne mannen, og som har hørt ganske mye.

Jeg skal til han neste uke.

Dette har vært svært belastende. Dersom hans intensjoner er til det beste for barna, så bør han jo hjelpe mor!! Ikke utsette noen for dette. Uansett om jeg hadde vært alvorlig syk, eller om faktisk hadde vært omsorgssvikt i hjemmet , så unnskylder ikke det måten han har behandlet meg på. Alle i familien og venner er totalt sjokkerte. De kjenner til hvordan barna har det og hvordan

Han er plutselig så bekymret for barna i det øyeblikket jeg "slutter" hos han. Men straks jeg "samarbeider" og gjør som han sier, så er han plutselig ikke bekymret lenger.

– pus

[Gjest here we go again...]

En sak har alltid to sider.... Og hvorfor i all verden skriver du dette innlegget en gang til? Tror du ikke NHD kan lese??

[pus]

En sak har alltid to sider.... Og hvorfor i all verden skriver du dette innlegget en gang til? Tror du ikke NHD kan lese??

Hva er problemet ditt egentlig?

Jeg adresserte denne meldingen til NHD, for å få svar fra han..

Slik han selv har uttalt, så skal man bruke NHD i overskriften for å sikre seg at han leser og svarer på innlegget.

Kan ikke du lese? Ettersom du går inn å leser innlegg adressert direkte til han.

Du virker så blid og hyggelig, og en fin støtte her inne på DOL.

Tusen takk....

[Gjest sjokkert]

Hva er problemet ditt egentlig?

Jeg adresserte denne meldingen til NHD, for å få svar fra han..

Slik han selv har uttalt, så skal man bruke NHD i overskriften for å sikre seg at han leser og svarer på innlegget.

Kan ikke du lese? Ettersom du går inn å leser innlegg adressert direkte til han.

Du virker så blid og hyggelig, og en fin støtte her inne på DOL.

Tusen takk....

Tydelig at du har store problemer!

Tror du virkelig at innlegg her inne merket NHD ikke kan leses og kommenteres av andre brukere også...??

Etter å ha lest hva du skriver her inne begynner jeg bare mer og mer å få forståelse og sympati for psykiateren din!!

[Gjest terapeuter leser også dol]

Kjære deg!

Det var noen som sa at du har en forhistorie på dol, så jeg tok et kjapt søk. Du har vært ganske åpen om ditt liv her inne på, både på godt og vondt. Derfor vet vi at du hadde fødselsdepresjon, og har hatt problem med agressivitet flere ganger siden da, og har blitt medisinert mot det. Barnas far ble det slutt med da de var små. Du har de siste årene vært sammen med en mann som ikke er særlig interessert i deg seksuelt, og du er ikke sikker på om du vil fortsette forholdet til, og har gjort det slutt flere ganger. Du var ikke i jobb i fjor, og da tenkte du på å ta ungene med deg ut av landet i en periode.

Hvis jeg hadde vært din behandler, og vært dol-leser, så hadde jeg både kjent igjen storyen din, og blitt veldig skeptisk til hvorvidt saken burde bringes videre i systemet. Særlig hvis det er sprik mellom hva du forteller han/fastlegen og hva du legger ut her. Tenk deg om - er det til barnas beste å kutte medisinen? Og er det rart om behandler oppfører seg som han gjør om han kjenner storyen din herfra?

Lykke til uansett.

[pus]

Kjære deg!

Det var noen som sa at du har en forhistorie på dol, så jeg tok et kjapt søk. Du har vært ganske åpen om ditt liv her inne på, både på godt og vondt. Derfor vet vi at du hadde fødselsdepresjon, og har hatt problem med agressivitet flere ganger siden da, og har blitt medisinert mot det. Barnas far ble det slutt med da de var små. Du har de siste årene vært sammen med en mann som ikke er særlig interessert i deg seksuelt, og du er ikke sikker på om du vil fortsette forholdet til, og har gjort det slutt flere ganger. Du var ikke i jobb i fjor, og da tenkte du på å ta ungene med deg ut av landet i en periode.

Hvis jeg hadde vært din behandler, og vært dol-leser, så hadde jeg både kjent igjen storyen din, og blitt veldig skeptisk til hvorvidt saken burde bringes videre i systemet. Særlig hvis det er sprik mellom hva du forteller han/fastlegen og hva du legger ut her. Tenk deg om - er det til barnas beste å kutte medisinen? Og er det rart om behandler oppfører seg som han gjør om han kjenner storyen din herfra?

Lykke til uansett.

Hei

Jeg var i jobb i fjor, men var en periode uten jobb.

Hva har det med min omsorgsevne for barna å gjøre?

At jeg har vært til tider usikker på forholdet til en mann- hva har det med min omsorgsevne å gjøre?

At jeg hadde problemer med reaksjonsmønsteret mitt, men tok ansvar og søkte hjelp, ble hjulpet og ble frisk-

hva er da problemet nå?

Og uansett, så forsvarer ikke hans fremgangsmåter noe som helst.

Han spykiateren det er snakk om, kjenner ikke til noe som helst av det jeg har fortalt her inne.

Som jeg har nevnt tidligere- jeg har da ingen glede av å få støtte her inne, på et falskt grunnalg. Jeg har vært utsatt for overgrep og maktmisbruk av en psykiater- og uansett hva folk her vil ha det til, med forhistorie osv. så rettferdiggjør ikke det hans atferd.

[pus]

Tydelig at du har store problemer!

Tror du virkelig at innlegg her inne merket NHD ikke kan leses og kommenteres av andre brukere også...??

Etter å ha lest hva du skriver her inne begynner jeg bare mer og mer å få forståelse og sympati for psykiateren din!!

God bedring :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ser ikke noe spørsmål i ditt innlegg. Jeg mener dog å ha kommentert dette forrige gang det var oppe.

Barnevernet har mye mindre ressurser enn det de behøver. Det betyr at kun de aller alvorligste tilfellene får et tilbud. Du kan være sikker på at du ikke har noe å frykte dersom din versjon er korrekt. Nå har du jo også en advokat. Du kan da trygt lene deg tilbake og la tiden gå.

[Gjest VKF]

Et lite spørsmål. Du var singel i august i fjor og har samboer nå. Hvor lenge var dere sammen før dere flyttet sammen?

[pus]

Et lite spørsmål. Du var singel i august i fjor og har samboer nå. Hvor lenge var dere sammen før dere flyttet sammen?

Jeg var ikke singel i august, men jeg har nå blitt samboer med han jeg har vært usikker på fra tid til annen. Vi har vært kjærester i 4 år.

Det er fler årsaker til hvorfor det har vært usikkert mellom oss. Men vi har tatt et valg, og et er å satse på hverandre.

Han er en trygg og stabil person, og vi er veldig glad i hverandre.

Han er veldig glad i barna og omvendt, og vi gleder oss til fremtiden som samboere :-)

[pus]

Jeg ser ikke noe spørsmål i ditt innlegg. Jeg mener dog å ha kommentert dette forrige gang det var oppe.

Barnevernet har mye mindre ressurser enn det de behøver. Det betyr at kun de aller alvorligste tilfellene får et tilbud. Du kan være sikker på at du ikke har noe å frykte dersom din versjon er korrekt. Nå har du jo også en advokat. Du kan da trygt lene deg tilbake og la tiden gå.

Takk for ditt svar.

Nei, det var ingen direkte spørsmål i innlegget mitt.

Men, har du noen kommentar til hans fremgangsmåter?

[Gjest terapeuter leser også dol]

Jeg var ikke singel i august, men jeg har nå blitt samboer med han jeg har vært usikker på fra tid til annen. Vi har vært kjærester i 4 år.

Det er fler årsaker til hvorfor det har vært usikkert mellom oss. Men vi har tatt et valg, og et er å satse på hverandre.

Han er en trygg og stabil person, og vi er veldig glad i hverandre.

Han er veldig glad i barna og omvendt, og vi gleder oss til fremtiden som samboere :-)

Innleggget under ble skrevet for ei drøy uke siden:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4106905

Hvordan kan du påstå at du har valgt å satse på han og har det trygt og stabilt når du går med slike tanker?

Men som NHD sier: Du har ingenting å frykte om du har det så stabilt som du sier at du har det.

[Gjest VKF]

Takk for ditt svar.

Nei, det var ingen direkte spørsmål i innlegget mitt.

Men, har du noen kommentar til hans fremgangsmåter?

Slik jeg tolker svaret hans er at fremgangsmåten er kritikkverdig om din fremstilling er riktig.

Jeg har på følelsen av du er på krigsstien nå og at du samler på uttalelser til en senere anlendning.

Jeg tror det er lite lurt med tanke på hva bekymringen går ut på.

[Gjest terapeuter leser også dol]

Hei

Jeg var i jobb i fjor, men var en periode uten jobb.

Hva har det med min omsorgsevne for barna å gjøre?

At jeg har vært til tider usikker på forholdet til en mann- hva har det med min omsorgsevne å gjøre?

At jeg hadde problemer med reaksjonsmønsteret mitt, men tok ansvar og søkte hjelp, ble hjulpet og ble frisk-

hva er da problemet nå?

Og uansett, så forsvarer ikke hans fremgangsmåter noe som helst.

Han spykiateren det er snakk om, kjenner ikke til noe som helst av det jeg har fortalt her inne.

Som jeg har nevnt tidligere- jeg har da ingen glede av å få støtte her inne, på et falskt grunnalg. Jeg har vært utsatt for overgrep og maktmisbruk av en psykiater- og uansett hva folk her vil ha det til, med forhistorie osv. så rettferdiggjør ikke det hans atferd.

Hallo!

Du har til og med lagt ut navnet hans her - hva vet du om noen kan ha tipset han? Om han ikke er fast leser selv, så kan jeg garantere at folk som kjenner han gjør det. Det er overhode ikke vanskelig å identifisere en pasient som har oppgitt så mye info som du - både navn på terapeut, alder, info om barna osv, så er det ikke vanskelig å finne ut hvem du er for en behandler.

Du har vist i flere innlegg at du er opptatt av å gå ned i vekt, og ønsker å kutte/bytte medisin av den grunn. Sett nå at din behandler _er_ kjent med info herfra, kombinert med det du sier om at "han kjenner ikke til noe av det du har skrevet her inne", og du framstiller saken på en annen måte til han. Hvordan ville du ha sett på det?

Jeg tror helt oppriktig at behandleren har barnas beste i tankene, men at han ser at han ikke klarer å nå inn til deg, og derfor må andre system inn og vurdere om situasjonen er ok. Og hvis den faktisk er et, så har du jo ingenting å frykte!

[pus]

Innleggget under ble skrevet for ei drøy uke siden:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4106905

Hvordan kan du påstå at du har valgt å satse på han og har det trygt og stabilt når du går med slike tanker?

Men som NHD sier: Du har ingenting å frykte om du har det så stabilt som du sier at du har det.

Hei

Ja, jeg har vært i tenkeboksen (igjen) og ville lufte litt tanker.

I innlegget fokuserer jeg på alt som har vært vanskelig i forholdet, og ønsket innspill.

Jeg har gått inn i meg selv, og vurdert hva som er viktig her i livet, og hvilken rolle en livsledager skal ha.

Jeg har nok stilt høye krav ( hvilket ikke er uvanlig for meg , som den litt perfeksjonisten jeg er).

Jeg har kommet frem til en beslutning om å se bak de forskjellene som er. Og bruke forskjellene til noe positivt, at vi utfyller hverandre.

Videre har jeg kommet frem til at det er jo opp til meg om hvorvidt hans tankefulle og litt dystre væremåte skal påvirke meg eller ei.

Jeg ønsker å se han, den gutten som er på innsiden, med alle de gode kvalitetene og verdiene som bor i han.

Og heller jobbe med de tingene som kan være utfordrene pga ulikhetene vi har.

Vi har vært kjærester i 4 år, og nå har vi tatt en lang god samtale, og kommet frem til at vi vil "slutte med dette tullet", og satse på hverandre.

Jeg har ikke villet bli samboer med han før, så klart, pga å beskytte barna mot så mye frem og tilbake.

[Gjest terapeuter leser også dol]

Hei

Ja, jeg har vært i tenkeboksen (igjen) og ville lufte litt tanker.

I innlegget fokuserer jeg på alt som har vært vanskelig i forholdet, og ønsket innspill.

Jeg har gått inn i meg selv, og vurdert hva som er viktig her i livet, og hvilken rolle en livsledager skal ha.

Jeg har nok stilt høye krav ( hvilket ikke er uvanlig for meg , som den litt perfeksjonisten jeg er).

Jeg har kommet frem til en beslutning om å se bak de forskjellene som er. Og bruke forskjellene til noe positivt, at vi utfyller hverandre.

Videre har jeg kommet frem til at det er jo opp til meg om hvorvidt hans tankefulle og litt dystre væremåte skal påvirke meg eller ei.

Jeg ønsker å se han, den gutten som er på innsiden, med alle de gode kvalitetene og verdiene som bor i han.

Og heller jobbe med de tingene som kan være utfordrene pga ulikhetene vi har.

Vi har vært kjærester i 4 år, og nå har vi tatt en lang god samtale, og kommet frem til at vi vil "slutte med dette tullet", og satse på hverandre.

Jeg har ikke villet bli samboer med han før, så klart, pga å beskytte barna mot så mye frem og tilbake.

Kombinert med ditt sykelige kontrollbehov og din frustrasjon over at han ikke er sjalu, og hvordan han løser sine seksuelle behov, som du også har beskrevet her inne, så håper jeg at den yngre samboeren din også tenker på hva som er til det beste for _ham_. Ikke bare hva som er til det beste for deg og ungene.

Jeg håper virkelig du finner ut av denne saken - for ungenes skyld. Årsaken til at jeg har brukt tid på å skrive disse svarene til deg er at jeg vil gjøre oppmerksom på at du allerede har tegnet et ganske spesielt og sært bilde av deg selv her inne. Og nå går du ut med brask og henger ut en terapeut med fullt navn fordi han tillater seg å stille spørsmål ved dine barns ve og vel.

Hvis du virkelig fornekter så mye av deg selv, når du til og med har offentliggjort det her på dol, så vil jeg påstå at du i beste fall har en utfordring. Og det tror jeg du må innrømme for deg selv: At du kanskje ikke har en så utrolig dårlig behandler som du forsøker å framstille det som. Og at du kanskje har en del seriøse utfordringer å arbeide med selv. Om nå barnevernet kommer inn i bildet, så er ikke målet deres å ta fra deg ungene. Det er primært å hjelpe deg hvis de kan.

Jeg tenker også på at det er en biologisk far inne i bildet. Om mine barn skulle ha levd med en så ustabil mor, som er både aggressiv og i et av/på-forhold (som nå har vært stabilt i hele 8 dager!) så hadde jeg vært fortvilet. Særlig etter alt styret dere har vært igjennom for å få disse barna.

Tenk på ungene først og framst. Er det verd å bruke energien på å få tatt denne behandleren, eller finnes det mer konstruktive måter du kan bruke energien på overfor ungene?

[pus]

Kombinert med ditt sykelige kontrollbehov og din frustrasjon over at han ikke er sjalu, og hvordan han løser sine seksuelle behov, som du også har beskrevet her inne, så håper jeg at den yngre samboeren din også tenker på hva som er til det beste for _ham_. Ikke bare hva som er til det beste for deg og ungene.

Jeg håper virkelig du finner ut av denne saken - for ungenes skyld. Årsaken til at jeg har brukt tid på å skrive disse svarene til deg er at jeg vil gjøre oppmerksom på at du allerede har tegnet et ganske spesielt og sært bilde av deg selv her inne. Og nå går du ut med brask og henger ut en terapeut med fullt navn fordi han tillater seg å stille spørsmål ved dine barns ve og vel.

Hvis du virkelig fornekter så mye av deg selv, når du til og med har offentliggjort det her på dol, så vil jeg påstå at du i beste fall har en utfordring. Og det tror jeg du må innrømme for deg selv: At du kanskje ikke har en så utrolig dårlig behandler som du forsøker å framstille det som. Og at du kanskje har en del seriøse utfordringer å arbeide med selv. Om nå barnevernet kommer inn i bildet, så er ikke målet deres å ta fra deg ungene. Det er primært å hjelpe deg hvis de kan.

Jeg tenker også på at det er en biologisk far inne i bildet. Om mine barn skulle ha levd med en så ustabil mor, som er både aggressiv og i et av/på-forhold (som nå har vært stabilt i hele 8 dager!) så hadde jeg vært fortvilet. Særlig etter alt styret dere har vært igjennom for å få disse barna.

Tenk på ungene først og framst. Er det verd å bruke energien på å få tatt denne behandleren, eller finnes det mer konstruktive måter du kan bruke energien på overfor ungene?

Hei igjen

Og takk for ditt engasjement.

Jeg forstår at det er slik du oppsummerer og tolker utifra innleggene mine her.

men hva som faktisk foregår i hverdagen og hvordan jeg oppfører meg i familien er nok en helt annet historie.

Ingen av mine venner eller familie hadde kjent igjen meg i dette :-)

[Gjest terapeuter leser også dol]

Hei igjen

Og takk for ditt engasjement.

Jeg forstår at det er slik du oppsummerer og tolker utifra innleggene mine her.

men hva som faktisk foregår i hverdagen og hvordan jeg oppfører meg i familien er nok en helt annet historie.

Ingen av mine venner eller familie hadde kjent igjen meg i dette :-)

Kanskje ikke familien. Men hva med din behandler, da?

[pus]

Kanskje ikke familien. Men hva med din behandler, da?

Vel, som tidligere nevnt, så vet han svært lite ...

Vi har så og si ikke samtalet om noe som helst.

Og dette med mitt forhold til min kjæreste har vel strengt tatt ikke noe med min omsorgsevne å gjøre.

Barnefar er strålende fornøyd med meg som mor og at jeg har den kjæresten jeg har Vi har alle 3 et superbra samarbeid og forhold til hverandre.

Innleggene her inne er jo mye lite håndfaste tanker, og langt i fra handling, eller ting som gjør seg gjeldende i praksis.

Men jeg forstår, for all del at jeg kan ha gitt et "usikkert" intrykk her inne.

Jeg er reflektert, analyserende og gjennomtenkt i alt jeg foretar meg.Og det er alltid med tanke på barna sitt beste som gjenspeiler mine valg( selvfølgelig)!

Jeg merker at jeg "brenner" for og kjenner behov for at folk her inne, og behandleren min skulle fått blitt kjent med meg og barna mine. Samt muligheten til å få rettet opp i det intrykket som jeg tydelgivs har gitt.

Jeg tror jeg avslutter denne debatten her på DOL nå, men takker for dine innspill.

Ha en strålende dag videre :-)