bruk av medikamenter ved bearbeiding av overgrep

[Gjest mot alle ods]

jeg sliter med mange vonde minner etter en tapt barndom og ungdomstid. Jeg ble utsatt for grove seksuelle overgrep som varte over mange år, av ste faren min. Jeg har slitt med dette nå i mange år. Har vert rettsak og jeg har vært innlagt på psykiatrisk avdeling for dette. Har slitt veldig med minner og angst hele tiden, men har stort sett ikke tatt noen særlig medisiner. Men etter at jeg fikk barn for fire år siden har jeg ikke tatt en eneste tab. i det hele tatt.... Jeg er redd for å ikke være meg selv om jeg tar noe, pluss at jeg vil være normal og oppegående nå som jeg er mor. Vil ikke være sløvet på noen måte. Jeg er alene om alt ansvar for barnet mitt. Men nå er jeg blitt skikkelig innhentet av fortiden på nytt. Jeg kjenner at jeg er nødt til å bearbeide alt og kjenne på alle følelser rundt dette. Har aldri klart å kjenne på følelsene som jeg gjør nå. Jeg klarer å skubbe alt det vonde vekk når jeg er sammen med barnet mitt. Men jeg blir veldig, veldig sliten av det. Kjenner at blandt annet husarbeidet er umulig for meg nå. Er student og skal også prøve å lese, noe jeg ikke har klart på lenge nå. Jeg bruker dagene til å jobbe med meg selv, men må innrømme at etter at barnet er i seng kommer alt til meg i igjen. Føler jeg har en utrolig stor jobb foran meg. Det jeg lurer på er om jeg skulle vurdere mer å begynne på noe medikamenter? Det jeg også er redd for er at jeg ikke skal klare å kjenne på følelsene sånn som jeg gjør nå - som jeg føler er nødvendig for komme videre.Men jeg ser jo at jeg kunne trenge litt hjelp slik at jeg klarer noen av dagliglivets krav. Har foresten veldig god støtte rundt meg nå. Strøttesenter, psykiatrisk sykepleier og psykolog. Men det er ingen som kan si hva som er lurt av disse. fastlegen min spurte meg nå om jeg ikke ville ha noen tabeletter å støtte meg på i denne perioden. Men som du skjønner er jeg er veldig redd for medikamenter.

[Gjest gjøre et forsøk?]

Det er jo lov å prøve ut ulike medisiner og se om du finner noe som kan hjelpe deg? Lov å slutte også på medisiner om de ikke virker slik de skal, det bestemmer du selv.

Jeg bruker medisiner og tror min familie har det mye bedre med meg nå enn før jeg startet med disse. Konsentrasjonen er bedre, jeg glemmer ikke så mye, fortiden tar ikke så stor plass og jeg er ikke så mistenksom.

Ikke vær så redd for å prøve, ta medisin og la den få litt tid til å virke. Så vurderer du hva som er best. Får du mye bivirkninger så be om en annen type, det finnes utrolig mye idag som kan hjelpe.

[Gjest mot alle ods]

Det er jo lov å prøve ut ulike medisiner og se om du finner noe som kan hjelpe deg? Lov å slutte også på medisiner om de ikke virker slik de skal, det bestemmer du selv.

Jeg bruker medisiner og tror min familie har det mye bedre med meg nå enn før jeg startet med disse. Konsentrasjonen er bedre, jeg glemmer ikke så mye, fortiden tar ikke så stor plass og jeg er ikke så mistenksom.

Ikke vær så redd for å prøve, ta medisin og la den få litt tid til å virke. Så vurderer du hva som er best. Får du mye bivirkninger så be om en annen type, det finnes utrolig mye idag som kan hjelpe.

Tusen takk for svar!

Men det jeg er redd for er at det påvirker evnen min til å være i det nå om du forstår?

Har aldri før klart å ta tak i tingene sånn som n og føler jeg er på god vei til å bearbeide det nå. Føler på et vis at jeg ikke har noen tid å miste. Har jobbet med dette i så mange år nå uten å få taket i det...

Er jo litt dumt å beynne å ekprimenterer med slikt da vel???? Er også redd det tar fokuset vekk i fra bearbeidelsen om du sjønner? Jeg gikk på anti dep for menge år siden og det var en forferdelig opplevelse med mye kvalme, svimmelhet osv. Syns dette er veldig vanskelig å ta stilling til jeg...

[Gjest xbellax]

Tusen takk for svar!

Men det jeg er redd for er at det påvirker evnen min til å være i det nå om du forstår?

Har aldri før klart å ta tak i tingene sånn som n og føler jeg er på god vei til å bearbeide det nå. Føler på et vis at jeg ikke har noen tid å miste. Har jobbet med dette i så mange år nå uten å få taket i det...

Er jo litt dumt å beynne å ekprimenterer med slikt da vel???? Er også redd det tar fokuset vekk i fra bearbeidelsen om du sjønner? Jeg gikk på anti dep for menge år siden og det var en forferdelig opplevelse med mye kvalme, svimmelhet osv. Syns dette er veldig vanskelig å ta stilling til jeg...

Når du ikke makter hverdagen med alt det innebærer, husarbeid, studier osv så har du vel strengt tatt ikke noe valg, spes når der er barn inne i bildet. Sløvet/drogget blir du ikke av anstidep men jeg vet ikke om det er det du bør forsøke dette får din lege ta ansvar for, uansett bør du ihvertfall gjøre noe med dette. Medisiner kan gi deg litt avstant til det vonde slik at du er mer istand til å bearbeide din fortid. Ja, der er selvsagt bivirkinger som svimmelhet og kvalme, men hva er egentlig det satt opp mot det helvete du allerede er i?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Meg bekjent er det ingen medikamenter som virker kurativt i forhold til skader som du er påført. SSRI har vist klart bedre effekt enn placebo på PTSD, men virkningen er ikke til å rope hurra for.

Jeg opplever at dine ønsker er litt motstridende. På den ene side ønsker du å bevare dine følelser upåvirket. På den annen side er det disse følelser som hemmer deg i din daglige funksjon, og det er denne du ønsker å øke.

Du må nok gjøre et valg her. Det finnes symptomatisk behandling (i motsetning til kurativ) som tar bort de negative symptomene og derigjennom øker din funksjonsevne og din livskvalitet nå.

Hvilken medisin dette er, kan variere. Noen har nytte av antidepressiva, andre av stemningsstabiliserende og noen av små doser antipsykotika (brukes av mange andre enn de som har psykose). Dette må du finne ut av i samarbeid med din lege/psykiater. Vær forberedt på at litt prøving og feiling kan bli nødvendig.

Lykke til :-)