mann med kort lunte, og uhøflig framferd

[Gjest slitensliten]

Er gift på 15. året med en mann som nærmer seg 50 år. Han har alltid hatt "kort lunte", blir fort rasende, og da helst på meg, og våre nærmeste. Jeg synes at han blir sint, og irriterer seg over ting som for meg er bagateller.Han har mange, mange ganger kjeftet på meg, så det har endt med at jeg har ligget i timesvis i senga og grått etterpå fordi jeg ikke kan skjønne at jeg kan være så forferdelig at han virkelig må kjefte så "hardt", han er veldig høyrøstet! jeg er aldri redd for at han skal utøve vold mot meg, bare for å ha sagt det. men han lager en ekkel stemning i heimen som ikke er helt normal, tror jeg. han sa alltid unnskyld til meg før, etter en eller to dager med taushet oss i mellom etter en utkjefting. men det gjør han ikke lenger. for et par år siden toppet det seg, han ble rasende fordi jeg spurte om han kunne lage et eller annet til middag (jeg er ufør, og kan ikke gjøre mye husarbeid, mye faller på ham). det endte med at jeg ringte legen, og fikk time med en gang. jeg var med ham, og vi forklarte så godt vi kunne begge to hvordan vi hadde det. han fikk ny time, og da gikk han alene. han fikk da beskjed om at han var deprimert, og fikk begynne på cipralex. dette brukte han fram til i januar i år. (han ble helt kald, følelsesløs, og enda mer deprimert av å bruke dem). han ville selv slutte med dem. jeg føler nå at han er verre enn før, er deprimert og sur hver dag. har ingenting å glede seg over. han kan være i godt humør, men det skal veldig lite til før han vipper over. f.eks. han ryddet og vasket alt av gryter o.l. som stod på kjøkkenet. det var helt strøkent. så da fikk jeg lyst til å lage vafler. da kjeftet han; det var siste gang han skulle rydde på kjøkkenet, for jeg bare rotet! han var skikkelig sinna.han tror at når han gjør rent, så skal det være slik alltid. ingenting skal brukes etterpå. jeg vil legge til at jeg prøver å rose han mye, når han gjør husarbeid, men han vil ikke høre på ros.han tar det ikke til seg, sier at jeg ikke mener det.... jeg vet at han sliter med veldig dårlig selvtillitt, det gjør jeg også. og det hjelper jo ikke akkurat på min selvtillitt at han skjeller meg ut i ny og ne. føler meg temmelig ubrukelig. han er også veldig uhøflig mot mine foreldre, spesielt når de kommer på besøk, eller vi blir bedt til dem på middag. da kommer han med kommentarer som gjør meg veldig skamfull. f.eks. hvis min mor spør min mann: vil du ha litt brokkoli? så kan han svare:" nei, jeg vil ikke ha den dritten. kan ikke skjønne at noen kan spise det.". istedetfor å si pent nei takk. har mange episoder jeg kunne skrevet om, men da ville innlegget mitt blitt forferdelig langt. vi har barn. og han er ikke spesielt god til å ta dem med seg på noenting. han leker ikke, spiller ikke, eller gjør noe som helst av kvalitet sammen med dem. jeg tror at hvis han skulle vært lykkelig en hel dag, så måtte det være at ungene holdt seg på rommet, og at han fikk sitte med meg i sofaen, og helst hive innpå en øl. jeg har merket at han er mer og mer opptatt, nå som ungene blir større (minste er 13), av at vi ALDRI får være alene, vi to. det virker som at han ikke skjønner at en kan ikke legge ungene slik som når de var små, og ha privatliv etter kl 20 om kvelden. han er forferdelig lat, og klager, spesielt til mine foreldre, at vi har ikke råd til noen ting. selv om vi har normal økonomi.han klager noe aldeles til meg, og mine foreldre spesielt, at det er så forferdelig at han må kjøre ungene til ditt og datt, han er jo rene privatsjåføren! vi har få venner, og hvis en av mine søsken kommer på besøk, så er han gretten, og uhøflig mot dem noen ganger. han babler og syter ennå om den forferdelige tiden da han ble skilt for over 20 år siden. jeg vil legge til at jeg har ingen planer om å gå fra han. jeg elsker han. men det jeg lurer på; hva kan være galt med ham? er det bare personligheten hans som er på denne måten? slik at det nytter ikke å si at han må ta seg sammen? hva kan jeg gjøre for ham, slik at han føler seg lykkelig? slite ut helsa mi mer, ved å gjøre mer husarbeid, slik at han slipper å gjøre det? er han kronisk deprimert? han har foreldre som lever, men han blir mye utnyttet av dem. ringer moren, så er det kun når hun trenger hjelp til noe. han hadde en kjærlighetsløs oppvekst, de var mange barn, der et av barna var yndlingen til mor og far. da denne broren døde for ca tre år siden, ble en annen bror favorisert. dette ble kanskje for mye, men det er ikke lett å skrive kort når det er så komplisert.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er han i arbeid?

[Gjest sliten sliten]

Er han i arbeid?

ja, han har jobbet 100% siden han var 16 år

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

ja, han har jobbet 100% siden han var 16 år

Jeg vil anta at din mann er overarbeidet og drittlei.

Han arbeider 100%, har foreldre som krever noe av han hele tiden, han har en kone som er ufør og bidrar med svært lite, og han har to barn som krever sitt.

Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.

Skal dette endres, må han avlastes. Sørg for at han kommer seg ut med kamerater på fisking eller fotball minst en gang i uka. La han få minst en uke for seg selv neste gang han har ferie.

PS. Hvem skulle vaske og rydde opp på kjøkkenet etter at du hadde stekt vafler? Hvem er det som kjører barna på trening og øving?DS

[Gjest sliten sliten]

Jeg vil anta at din mann er overarbeidet og drittlei.

Han arbeider 100%, har foreldre som krever noe av han hele tiden, han har en kone som er ufør og bidrar med svært lite, og han har to barn som krever sitt.

Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.

Skal dette endres, må han avlastes. Sørg for at han kommer seg ut med kamerater på fisking eller fotball minst en gang i uka. La han få minst en uke for seg selv neste gang han har ferie.

PS. Hvem skulle vaske og rydde opp på kjøkkenet etter at du hadde stekt vafler? Hvem er det som kjører barna på trening og øving?DS

jeg ryddet selv. og jeg må bare si at jeg synes det å lage vafler for å prøve å ha en koselig ettermiddag sammen, med kaffe og vafler, kan også være litt viktig i en familie. men takk for svar. jeg tror også at han er dritt lei. vet bare ikke hvordan jeg kan hjelpe han. å gå mer på vakt, passe på hva jeg sier, og ordlegger meg, kanskje? det har jeg gjort i de fleste år vi har levd sammen. men det er vel sånn det skal være.

[Gjest VKF]

Jeg vil anta at din mann er overarbeidet og drittlei.

Han arbeider 100%, har foreldre som krever noe av han hele tiden, han har en kone som er ufør og bidrar med svært lite, og han har to barn som krever sitt.

Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.

Skal dette endres, må han avlastes. Sørg for at han kommer seg ut med kamerater på fisking eller fotball minst en gang i uka. La han få minst en uke for seg selv neste gang han har ferie.

PS. Hvem skulle vaske og rydde opp på kjøkkenet etter at du hadde stekt vafler? Hvem er det som kjører barna på trening og øving?DS

Mange av oss kvinner har full jobb og gjør det meste av husarbeidet i tillegg og kan selvfølgelig bli slitne innimellom, men man sier da ikke: - Jeg vil ikke ha den dritten!, når vi er på middag hos svigerforeldre.

Du har sikker rett i at slitensliten kan bidra mer hjemme, men det unnskylder ikke mannens umodne oppførsel.

[Gjest høstløv]

Er du ufør, kan du søk hjelp av hjemmehjelp, for å avlaste mannen din.

Mannen din kan også få omsorgslønn for å ta over de oppgaver i heimen som du ikke kan ta deg av pga uførheten.

Du kan også få hjelpestønad på Trygdekontoret til å betale for hjelp i huset, slik at mannen din får avlastning.

Jeg har selv vært ufør i mange år, og hatt hjelp i huset i alle år.

Søk på de mulighetene du har, slik at mannen din kan bli avlastet en del praktiske oppgaver i hjemmet.

[Katt-ja]

Mange av oss kvinner har full jobb og gjør det meste av husarbeidet i tillegg og kan selvfølgelig bli slitne innimellom, men man sier da ikke: - Jeg vil ikke ha den dritten!, når vi er på middag hos svigerforeldre.

Du har sikker rett i at slitensliten kan bidra mer hjemme, men det unnskylder ikke mannens umodne oppførsel.

Akkurat det samme jeg hadde tenkt å svare!

[Gjest VKF]

Akkurat det samme jeg hadde tenkt å svare!

;-)

[Atene]

Akkurat det samme jeg hadde tenkt å svare!

Jeg også.

Det er til og med en del av oss som ikke har noen partner å dele ansvaret med overhodet. Vi får prøve å oppføre oss slik at det går an å være i hus med oss likevel.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mange av oss kvinner har full jobb og gjør det meste av husarbeidet i tillegg og kan selvfølgelig bli slitne innimellom, men man sier da ikke: - Jeg vil ikke ha den dritten!, når vi er på middag hos svigerforeldre.

Du har sikker rett i at slitensliten kan bidra mer hjemme, men det unnskylder ikke mannens umodne oppførsel.

Jeg unnskylder ikke språkbruken. Jeg prøver å forklare hvorfor han er som han er, og hva som skal til for å endre han.

Jeg ville opplevd det langt mindre problematisk å være alenefar enn å ha en partner som ikke bidrar.

[Gjest qigong]

Jeg vil anta at din mann er overarbeidet og drittlei.

Han arbeider 100%, har foreldre som krever noe av han hele tiden, han har en kone som er ufør og bidrar med svært lite, og han har to barn som krever sitt.

Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.

Skal dette endres, må han avlastes. Sørg for at han kommer seg ut med kamerater på fisking eller fotball minst en gang i uka. La han få minst en uke for seg selv neste gang han har ferie.

PS. Hvem skulle vaske og rydde opp på kjøkkenet etter at du hadde stekt vafler? Hvem er det som kjører barna på trening og øving?DS

Er det lov å oppføre seg som en drittsekk når man er sliten? Godt å høre :-). Starter herved med å rope, være uhøflig, og ber ikke om unnskyldning etterpå.

[Gjest høstløv]

Jeg unnskylder ikke språkbruken. Jeg prøver å forklare hvorfor han er som han er, og hva som skal til for å endre han.

Jeg ville opplevd det langt mindre problematisk å være alenefar enn å ha en partner som ikke bidrar.

Trådstarter er ufør, hvorfor gir du ikke råd om å søke hjelp hos de instanser som gir hjelp til uføre, slik at mannen kan bli avlastet i forhold til å måtte ivareta alle oppgavene i hjemmet?

[Gjest sliten sliten]

Mange av oss kvinner har full jobb og gjør det meste av husarbeidet i tillegg og kan selvfølgelig bli slitne innimellom, men man sier da ikke: - Jeg vil ikke ha den dritten!, når vi er på middag hos svigerforeldre.

Du har sikker rett i at slitensliten kan bidra mer hjemme, men det unnskylder ikke mannens umodne oppførsel.

takk, vkf, du forstår meg. jeg vil bare legge til, at jeg gjør jo det jeg klarer hjemme av husarbeid. f.eks. så er det alltid jeg som vasker våre to bad. mannen min har aldri gjort d. jeg vasker de fleste gangene golvene, og jeg lager middag når han er på jobb. jeg tørker alltid støv, jeg setter alltid inn ting i oppvaskmaskinen. jeg sorterer klær og setter på vaskemaskin.jeg hjelper ungene alltid med leksene. så jeg gjør en liten del av husarbeidet, men jeg kjenner jo det jo på helsa. etter å ha vasket golv, f.eks. så er jeg nærmest sengeliggende i to dager etterpå. jeg tenker også slik at en alenemor må gjøre alt i et hus, og i tillegg som regel jobbe 100 %. jeg har sagt til min mann at jeg kanskje bare skulle "flytte", for jeg er jo ikke til noe nytte, i hans øyne, allikevel. men, nei, han elsker meg jo! kan ikke leve uten meg. og jeg har jo ingen planer om å flytte heller. skulle bare ønske at han kunne fått litt hjelp med sitt temperement, og lære seg å oppføre seg blant folk. har vi hatt besøk, eller vært hos noen, så må jeg alltid spør han: hvorfor sa du det? hvorfor er du så uhøflig? jeg har nesten alltid en klump i magen når vi skal være sosiale, for å si det sånn. vet aldri hva han kan komme på å si. han er veldig til å banne også. det kan også være flaut for meg. men tydeligvis ikke for han selv....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Trådstarter er ufør, hvorfor gir du ikke råd om å søke hjelp hos de instanser som gir hjelp til uføre, slik at mannen kan bli avlastet i forhold til å måtte ivareta alle oppgavene i hjemmet?

Det antar jeg at de er i stand til å finne på selv.

[Gjest jeg tenkte ikke på det]

Det antar jeg at de er i stand til å finne på selv.

Seriøst? Antar du at folk er i stand til å finne ut det selv? Eller er det en dårlig unnskyldning for at ikke heller du tenkte på at det var en mulighet?

[Gjest VKF]

Jeg unnskylder ikke språkbruken. Jeg prøver å forklare hvorfor han er som han er, og hva som skal til for å endre han.

Jeg ville opplevd det langt mindre problematisk å være alenefar enn å ha en partner som ikke bidrar.

Det er jeg faktisk enig med deg i. Jeg ville nok ha irritert meg kraftig i dette tilfellet, men man må jo i det minste kunne greie å oppføre seg som folk når man er på besøk hos noen.

[Gjest VKF]

takk, vkf, du forstår meg. jeg vil bare legge til, at jeg gjør jo det jeg klarer hjemme av husarbeid. f.eks. så er det alltid jeg som vasker våre to bad. mannen min har aldri gjort d. jeg vasker de fleste gangene golvene, og jeg lager middag når han er på jobb. jeg tørker alltid støv, jeg setter alltid inn ting i oppvaskmaskinen. jeg sorterer klær og setter på vaskemaskin.jeg hjelper ungene alltid med leksene. så jeg gjør en liten del av husarbeidet, men jeg kjenner jo det jo på helsa. etter å ha vasket golv, f.eks. så er jeg nærmest sengeliggende i to dager etterpå. jeg tenker også slik at en alenemor må gjøre alt i et hus, og i tillegg som regel jobbe 100 %. jeg har sagt til min mann at jeg kanskje bare skulle "flytte", for jeg er jo ikke til noe nytte, i hans øyne, allikevel. men, nei, han elsker meg jo! kan ikke leve uten meg. og jeg har jo ingen planer om å flytte heller. skulle bare ønske at han kunne fått litt hjelp med sitt temperement, og lære seg å oppføre seg blant folk. har vi hatt besøk, eller vært hos noen, så må jeg alltid spør han: hvorfor sa du det? hvorfor er du så uhøflig? jeg har nesten alltid en klump i magen når vi skal være sosiale, for å si det sånn. vet aldri hva han kan komme på å si. han er veldig til å banne også. det kan også være flaut for meg. men tydeligvis ikke for han selv....

Jeg vet ikke hvor mye du bidrar. Fikk først inntrykk av at det var svært lite og jeg tenkte at hvis du klarer å lage vafler, så klarer du vel også å lage middag?

[Gjest VKF]

takk, vkf, du forstår meg. jeg vil bare legge til, at jeg gjør jo det jeg klarer hjemme av husarbeid. f.eks. så er det alltid jeg som vasker våre to bad. mannen min har aldri gjort d. jeg vasker de fleste gangene golvene, og jeg lager middag når han er på jobb. jeg tørker alltid støv, jeg setter alltid inn ting i oppvaskmaskinen. jeg sorterer klær og setter på vaskemaskin.jeg hjelper ungene alltid med leksene. så jeg gjør en liten del av husarbeidet, men jeg kjenner jo det jo på helsa. etter å ha vasket golv, f.eks. så er jeg nærmest sengeliggende i to dager etterpå. jeg tenker også slik at en alenemor må gjøre alt i et hus, og i tillegg som regel jobbe 100 %. jeg har sagt til min mann at jeg kanskje bare skulle "flytte", for jeg er jo ikke til noe nytte, i hans øyne, allikevel. men, nei, han elsker meg jo! kan ikke leve uten meg. og jeg har jo ingen planer om å flytte heller. skulle bare ønske at han kunne fått litt hjelp med sitt temperement, og lære seg å oppføre seg blant folk. har vi hatt besøk, eller vært hos noen, så må jeg alltid spør han: hvorfor sa du det? hvorfor er du så uhøflig? jeg har nesten alltid en klump i magen når vi skal være sosiale, for å si det sånn. vet aldri hva han kan komme på å si. han er veldig til å banne også. det kan også være flaut for meg. men tydeligvis ikke for han selv....

Beklager spørsmålet. Jeg ser jo nå at du lager middag.

[laban]

Jeg vil anta at din mann er overarbeidet og drittlei.

Han arbeider 100%, har foreldre som krever noe av han hele tiden, han har en kone som er ufør og bidrar med svært lite, og han har to barn som krever sitt.

Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.

Skal dette endres, må han avlastes. Sørg for at han kommer seg ut med kamerater på fisking eller fotball minst en gang i uka. La han få minst en uke for seg selv neste gang han har ferie.

PS. Hvem skulle vaske og rydde opp på kjøkkenet etter at du hadde stekt vafler? Hvem er det som kjører barna på trening og øving?DS

''Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.''

Er det virkelig et tegn på dårlig selvtillit og mangel på "guts" dersom man ikke forlater en partner som blir ufør og dermed ikke kan bidra så mye med inntekt og arbeidsinnsats i heimen?

Jeg har vel egentlig trodd at det var tegn på noe positivt - at man tar ansvar og holder hva man har lovet, selv om det ikke er bare lystbetont.

Men jeg har muligens både lav selvtillit og et avdanket verdisyn.