mann med kort lunte, og uhøflig framferd

[Gjest sliten sliten]

Beklager spørsmålet. Jeg ser jo nå at du lager middag.

i hans øyne gjør jeg ikke nok. jeg kjenner på kroppen min at jeg gjør for mye.

[mil1365380270]

Skjønner ikke innlegget ditt, jeg.

Du skriver: "han er forferdelig lat, og klager". For så i neste øyeblikk å innrømme at han er overarbeidet. ???

Han oppfører seg som en dritt mot både deg og familien din. Ikke stiller han særlig opp for ungene heller, foretrekker å ta en øl på sofaen, fremfor å være med dem. Og du elsker han og vil ikke forlate han. ???

Sånn går dagene, du gråter dine bitre tårer når han mister besinnelsen. Og sier til han du kan flytte, fordi du ikke bidrar nok. Hva mener du han skal svare på det da? Flytt - kjerring!?

Du ramser også opp alt du gjør og forsvarer deg med at du blir syk av det. Mener ikke å være slem, men det hjelper ikke at dere gjør det til en konkurranse om hvem som blir mest sliten. Hvis du har stunder du bare må ta det med ro, kan det være en ide om du bruker den tiden til å, som andre foreslår her, finne hjelp fordi du er ufør? Eller dere setter dere ned sammen og blir enige om ting dere kan gjøre enklere, billigere, om dere kan senke kravene litt?

På avstand virker det nesten som du har blitt den sytende kona i offerrollen, og han er redusert til en bitter sliter, som ikke prøver komme med noe konstruktivt fordi han vet det ikke hjelper.

[løvinne71]

jeg ryddet selv. og jeg må bare si at jeg synes det å lage vafler for å prøve å ha en koselig ettermiddag sammen, med kaffe og vafler, kan også være litt viktig i en familie. men takk for svar. jeg tror også at han er dritt lei. vet bare ikke hvordan jeg kan hjelpe han. å gå mer på vakt, passe på hva jeg sier, og ordlegger meg, kanskje? det har jeg gjort i de fleste år vi har levd sammen. men det er vel sånn det skal være.

Hva med barna deres?

Kan de bidra mere på hjemmefronten med husarbeid etc. så det blir mindre belastning på din mann?

Jeg forstår det slik som at de ikke er helt små lenger, så det burde være fullt mulig for dem å bidra mere for fellesskapet?

Selvom du er ufør og har "god grunn" til å bidra lite på hjemmebane, så kan jeg forestille meg hvor frustrerende det må være for din mann å ha en "hjemmeværende" kone, men allikevel måtte gjøre det meste av husarbeid og oppfølging av barn.

Jeg vet jo ikke hvilke plager du har eller hvorfor du er ufør.

Men for en som selv er frisk, og som ikke opplever smertene eller begrensningen selv, så er det ofte svært vanskelig å sette seg inn i hvordan den uføre faktisk har det, og å vise forståelse og medlidenhet over lengre tid.

Dette er selvsagt ekstra vanskelig for dem som får belastningen ved at du er syk. Og etterhvert er det lett å begynne å irritere seg over den som "bare sitter der" uten å bidra.

Hvis dette har pågått over flere år, vil jeg tro at mannen din kjemper hardt for å vise forståelse og velvilje, og stenger mye inne. ( Det er jo forventet, og korrekt riktig oppførsel ovenfor en som er syk.) Men av og til tar frustrasjonen overhånd. Og når han "sprekker" for noe som tilsynelatende er en bagatell, så ligger det nok mye mere bak.

Som sagt synes jeg dere bør prøve å finne avlastnings-løsninger for mannen din.

Enten ved å få barna til å bidra mere, eller ved at dere skaffer en hushjelp som kan ta over litt husarbeid.

Humøret og overskuddet hans vil nok bedres hvis han slipper presset ved å ha ansvar for "alt"

[Gjest VKF]

''Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.''

Er det virkelig et tegn på dårlig selvtillit og mangel på "guts" dersom man ikke forlater en partner som blir ufør og dermed ikke kan bidra så mye med inntekt og arbeidsinnsats i heimen?

Jeg har vel egentlig trodd at det var tegn på noe positivt - at man tar ansvar og holder hva man har lovet, selv om det ikke er bare lystbetont.

Men jeg har muligens både lav selvtillit og et avdanket verdisyn.

Det som kan oppleves som litt provoserende i innlegget til trådstarter, er at hun sier mannen hennes er lat. Det høres veldig feil ut.

[Gjest høstløv]

''Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.''

Er det virkelig et tegn på dårlig selvtillit og mangel på "guts" dersom man ikke forlater en partner som blir ufør og dermed ikke kan bidra så mye med inntekt og arbeidsinnsats i heimen?

Jeg har vel egentlig trodd at det var tegn på noe positivt - at man tar ansvar og holder hva man har lovet, selv om det ikke er bare lystbetont.

Men jeg har muligens både lav selvtillit og et avdanket verdisyn.

Sitat: "Jeg har vel egentlig trodd at det var tegn på noe positivt - at man tar ansvar og holder hva man har lovet, selv om det ikke er bare lystbetont."

Helt enig.

[Gjest VKF]

i hans øyne gjør jeg ikke nok. jeg kjenner på kroppen min at jeg gjør for mye.

Jeg vet ikke hvor syk du er og jeg vet ikke om du gjør for lite.

Jeg har på følelsen av at han ikke oppfatter deg som like syk som du gjør? Kan det stemme?

Det jeg vet er at det er vanlig at en frisk hjemmeværende person gjør alt av husarbeid når den andre er ut i jobb.

[Gjest ViViola]

''Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.''

Er det virkelig et tegn på dårlig selvtillit og mangel på "guts" dersom man ikke forlater en partner som blir ufør og dermed ikke kan bidra så mye med inntekt og arbeidsinnsats i heimen?

Jeg har vel egentlig trodd at det var tegn på noe positivt - at man tar ansvar og holder hva man har lovet, selv om det ikke er bare lystbetont.

Men jeg har muligens både lav selvtillit og et avdanket verdisyn.

''Jeg har vel egentlig trodd at det var tegn på noe positivt - at man tar ansvar og holder hva man har lovet, selv om det ikke er bare lystbetont.''

Jeg er på sett og vis helt enig med deg, men i dette tilfellet er det vel tydelig at mannen ikke er noe annet enn tiltaksløs - han gjør neppe innsatsen fordi han har lyst.

[laban]

Det som kan oppleves som litt provoserende i innlegget til trådstarter, er at hun sier mannen hennes er lat. Det høres veldig feil ut.

Jada, det er flere ting ved trådstarters innlegg som er preget av at hun er irritert.

Jeg synes likevel det er litt sært å koble det at man ikke går ut av et forhold der man er den som må jobbe mest, til lav selvtillit.

Men jeg kunne sikkert tolket dette litt "penere" hvis jeg hadde villet...

[mil1365380270]

''Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.''

Er det virkelig et tegn på dårlig selvtillit og mangel på "guts" dersom man ikke forlater en partner som blir ufør og dermed ikke kan bidra så mye med inntekt og arbeidsinnsats i heimen?

Jeg har vel egentlig trodd at det var tegn på noe positivt - at man tar ansvar og holder hva man har lovet, selv om det ikke er bare lystbetont.

Men jeg har muligens både lav selvtillit og et avdanket verdisyn.

"Lystbetont" var da et veldig mildt uttrykk? Dette forholdet blir beskrevet som noe nedbrytende for alle (inkl. barna om de får med seg hendelser og kommentarer).

[laban]

"Lystbetont" var da et veldig mildt uttrykk? Dette forholdet blir beskrevet som noe nedbrytende for alle (inkl. barna om de får med seg hendelser og kommentarer).

Jada, det er flere ting ved trådstarters innlegg som er preget av at hun er irritert.

Jeg synes likevel det er litt sært å koble det at man ikke går ut av et forhold der man er den som må jobbe mest, til lav selvtillit.

Men jeg kunne sikkert tolket dette litt "penere" hvis jeg hadde villet...

[mil1365380270]

Jada, det er flere ting ved trådstarters innlegg som er preget av at hun er irritert.

Jeg synes likevel det er litt sært å koble det at man ikke går ut av et forhold der man er den som må jobbe mest, til lav selvtillit.

Men jeg kunne sikkert tolket dette litt "penere" hvis jeg hadde villet...

Nå vet jo ikke jeg hva nhd egentlig mener, men han skrev altså:

"Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år."

Han sier ikke mannen skulle gå, sånn jeg tolker det. Jeg oppfatter det som at han mener personen ikke har guts og selvtillitt nok til å sette ned foten, kreve forandring, skape forandring o.s.v.

[Gjest VKF]

Jada, det er flere ting ved trådstarters innlegg som er preget av at hun er irritert.

Jeg synes likevel det er litt sært å koble det at man ikke går ut av et forhold der man er den som må jobbe mest, til lav selvtillit.

Men jeg kunne sikkert tolket dette litt "penere" hvis jeg hadde villet...

Mange damer her inne klager over at mennene ikke bidrar hjemme og da er det jo mange som svarer at de aldri hadde funnet seg i det og det er forståelig at en mann tenker det samme.

Nå er jo hun ufør og får ikke gjort så mye, men Nhd (det får han svare på selv) ble kanskje provosert over hennes utakknemlighet og det at hun beskriver mannen som lat. Han har tross alt en ufør kone, full jobb, barn og tar seg av det meste av husarbeidet. Da er han ikke lat og hun bør heller ikke beskylde han for det, men tvert i mot være takknemlig for det han gjør.

[laban]

Mange damer her inne klager over at mennene ikke bidrar hjemme og da er det jo mange som svarer at de aldri hadde funnet seg i det og det er forståelig at en mann tenker det samme.

Nå er jo hun ufør og får ikke gjort så mye, men Nhd (det får han svare på selv) ble kanskje provosert over hennes utakknemlighet og det at hun beskriver mannen som lat. Han har tross alt en ufør kone, full jobb, barn og tar seg av det meste av husarbeidet. Da er han ikke lat og hun bør heller ikke beskylde han for det, men tvert i mot være takknemlig for det han gjør.

Jeg er helt enig i at han ikke virker lat, jeg syntes bare det virket litt drøyt at han nok ville funnet på noe annet dersom det hadde vært litt tak i ham.

[laban]

Nå vet jo ikke jeg hva nhd egentlig mener, men han skrev altså:

"Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år."

Han sier ikke mannen skulle gå, sånn jeg tolker det. Jeg oppfatter det som at han mener personen ikke har guts og selvtillitt nok til å sette ned foten, kreve forandring, skape forandring o.s.v.

Jada, jeg vet jeg kunne tolket det snillere. Jeg vet også at NHD setter ting på spissen iblant og at han har et poeng med det.

Poenget mitt var mer at det går an å akseptere en del ting ut fra en totalvurdering, uten å mangle selvtillit eller tiltaksevne.

[Gjest sliten sliten]

jeg beklager at jeg skrev at han var lat. med det mente jeg: han kan faktisk sitte i sofaen en hel dag, og se på tv, og hvis jeg spør han om han vil gjøre en ting, f.eks. henge opp klesvasken, så er det så vidt han orker. og det er med mye klaging og syting! noen skriver at jeg gjør meg selv til et stakkars offer. det er ikke meningen. det jeg egentlig lurer på er: kan han få hjelp til å styre temperemantet? eller er det umulig? kan han få hjelp til å klare å "oppføre" seg blant folk? jeg skrev en del og forklarte hvordan vi har det, og det er jo også for å forklare at jeg kan jo skjønne at han ikke har det lett. men at det ikke forsvarer hvordan han snakker til meg på. jeg skrev litt lenger nede hvor mye jeg gjør av husarbeid, men kan gjerne gjenta det: i tillegg til å betale regninger, og holde orden på økonomien, så: lager jeg middag de dagene han er på jobb, vasker som regel golvene, vasker alltid badene, hjelper alltid barna med leksene, tørker alltid støv, sorterer alltid klær og setter på vaskemaskin, setter inn i oppvaskmaskin, vanner alltid blomstene, vi handler inn matvarer sammen. jeg skriver liste, og finner varene, han bærer! men de tingene som han gjør, de gjør han ikke velvillig. han er sur, og gretten. og har sagt mange ganger; hva er vits, jeg får jo ingenting igjen for strevet...som om han var en sur tenåring som må hjelpe til hjemme. vil nevne at vi har en sønn som har ansvar for å holde kjelleretasjen i orden, han støvsuger der, og rydder. så min mann er ikke alene om å gjøre husarbeid. når jeg skrev at jeg gjør lite husarbeid, så mener jeg i min manns øyne. selv kjenner jeg på kroppen at jeg gjør for mye. og det viser seg om kveldene, da må jeg ligge på sofaen pga smerter både her og der. og da blir min mann irritert fordi jeg alltid ligger. så vi er nok inne i en ond sirkel.... men det ordner seg nok. takk for alle svar.

[Gjest ViViola]

jeg beklager at jeg skrev at han var lat. med det mente jeg: han kan faktisk sitte i sofaen en hel dag, og se på tv, og hvis jeg spør han om han vil gjøre en ting, f.eks. henge opp klesvasken, så er det så vidt han orker. og det er med mye klaging og syting! noen skriver at jeg gjør meg selv til et stakkars offer. det er ikke meningen. det jeg egentlig lurer på er: kan han få hjelp til å styre temperemantet? eller er det umulig? kan han få hjelp til å klare å "oppføre" seg blant folk? jeg skrev en del og forklarte hvordan vi har det, og det er jo også for å forklare at jeg kan jo skjønne at han ikke har det lett. men at det ikke forsvarer hvordan han snakker til meg på. jeg skrev litt lenger nede hvor mye jeg gjør av husarbeid, men kan gjerne gjenta det: i tillegg til å betale regninger, og holde orden på økonomien, så: lager jeg middag de dagene han er på jobb, vasker som regel golvene, vasker alltid badene, hjelper alltid barna med leksene, tørker alltid støv, sorterer alltid klær og setter på vaskemaskin, setter inn i oppvaskmaskin, vanner alltid blomstene, vi handler inn matvarer sammen. jeg skriver liste, og finner varene, han bærer! men de tingene som han gjør, de gjør han ikke velvillig. han er sur, og gretten. og har sagt mange ganger; hva er vits, jeg får jo ingenting igjen for strevet...som om han var en sur tenåring som må hjelpe til hjemme. vil nevne at vi har en sønn som har ansvar for å holde kjelleretasjen i orden, han støvsuger der, og rydder. så min mann er ikke alene om å gjøre husarbeid. når jeg skrev at jeg gjør lite husarbeid, så mener jeg i min manns øyne. selv kjenner jeg på kroppen at jeg gjør for mye. og det viser seg om kveldene, da må jeg ligge på sofaen pga smerter både her og der. og da blir min mann irritert fordi jeg alltid ligger. så vi er nok inne i en ond sirkel.... men det ordner seg nok. takk for alle svar.

Hva er det ved denne mannen som gjør at du elsker han?

[Gjest sliten sliten]

Hva er det ved denne mannen som gjør at du elsker han?

ja, den kjærligheten! i gode og onde dager, står det. fordi om vi har det vanskelig, så elsker jeg ham. når han er i sitt gode humør, som er litt sjelden nå for tiden, så føler jeg at han forguder meg. og da forguder jeg også ham.

[Bookworm]

jeg beklager at jeg skrev at han var lat. med det mente jeg: han kan faktisk sitte i sofaen en hel dag, og se på tv, og hvis jeg spør han om han vil gjøre en ting, f.eks. henge opp klesvasken, så er det så vidt han orker. og det er med mye klaging og syting! noen skriver at jeg gjør meg selv til et stakkars offer. det er ikke meningen. det jeg egentlig lurer på er: kan han få hjelp til å styre temperemantet? eller er det umulig? kan han få hjelp til å klare å "oppføre" seg blant folk? jeg skrev en del og forklarte hvordan vi har det, og det er jo også for å forklare at jeg kan jo skjønne at han ikke har det lett. men at det ikke forsvarer hvordan han snakker til meg på. jeg skrev litt lenger nede hvor mye jeg gjør av husarbeid, men kan gjerne gjenta det: i tillegg til å betale regninger, og holde orden på økonomien, så: lager jeg middag de dagene han er på jobb, vasker som regel golvene, vasker alltid badene, hjelper alltid barna med leksene, tørker alltid støv, sorterer alltid klær og setter på vaskemaskin, setter inn i oppvaskmaskin, vanner alltid blomstene, vi handler inn matvarer sammen. jeg skriver liste, og finner varene, han bærer! men de tingene som han gjør, de gjør han ikke velvillig. han er sur, og gretten. og har sagt mange ganger; hva er vits, jeg får jo ingenting igjen for strevet...som om han var en sur tenåring som må hjelpe til hjemme. vil nevne at vi har en sønn som har ansvar for å holde kjelleretasjen i orden, han støvsuger der, og rydder. så min mann er ikke alene om å gjøre husarbeid. når jeg skrev at jeg gjør lite husarbeid, så mener jeg i min manns øyne. selv kjenner jeg på kroppen at jeg gjør for mye. og det viser seg om kveldene, da må jeg ligge på sofaen pga smerter både her og der. og da blir min mann irritert fordi jeg alltid ligger. så vi er nok inne i en ond sirkel.... men det ordner seg nok. takk for alle svar.

I første innlegg klarte du nesten ikke å gjøre husarbeid i det hele tatt, og nå gjør du altså nesten alt?

[Gjest VKF]

jeg beklager at jeg skrev at han var lat. med det mente jeg: han kan faktisk sitte i sofaen en hel dag, og se på tv, og hvis jeg spør han om han vil gjøre en ting, f.eks. henge opp klesvasken, så er det så vidt han orker. og det er med mye klaging og syting! noen skriver at jeg gjør meg selv til et stakkars offer. det er ikke meningen. det jeg egentlig lurer på er: kan han få hjelp til å styre temperemantet? eller er det umulig? kan han få hjelp til å klare å "oppføre" seg blant folk? jeg skrev en del og forklarte hvordan vi har det, og det er jo også for å forklare at jeg kan jo skjønne at han ikke har det lett. men at det ikke forsvarer hvordan han snakker til meg på. jeg skrev litt lenger nede hvor mye jeg gjør av husarbeid, men kan gjerne gjenta det: i tillegg til å betale regninger, og holde orden på økonomien, så: lager jeg middag de dagene han er på jobb, vasker som regel golvene, vasker alltid badene, hjelper alltid barna med leksene, tørker alltid støv, sorterer alltid klær og setter på vaskemaskin, setter inn i oppvaskmaskin, vanner alltid blomstene, vi handler inn matvarer sammen. jeg skriver liste, og finner varene, han bærer! men de tingene som han gjør, de gjør han ikke velvillig. han er sur, og gretten. og har sagt mange ganger; hva er vits, jeg får jo ingenting igjen for strevet...som om han var en sur tenåring som må hjelpe til hjemme. vil nevne at vi har en sønn som har ansvar for å holde kjelleretasjen i orden, han støvsuger der, og rydder. så min mann er ikke alene om å gjøre husarbeid. når jeg skrev at jeg gjør lite husarbeid, så mener jeg i min manns øyne. selv kjenner jeg på kroppen at jeg gjør for mye. og det viser seg om kveldene, da må jeg ligge på sofaen pga smerter både her og der. og da blir min mann irritert fordi jeg alltid ligger. så vi er nok inne i en ond sirkel.... men det ordner seg nok. takk for alle svar.

''og har sagt mange ganger; hva er vits, jeg får jo ingenting igjen for strevet''

Kan det være at han føler at du annerkjenner for lite det han gjør for dere?

[Gjest sliten sliten]

I første innlegg klarte du nesten ikke å gjøre husarbeid i det hele tatt, og nå gjør du altså nesten alt?

jeg gjør da ikke mye! hvis jeg i første innlegg hadde skrevet hva jeg gjør, så hadde jeg vel fått høre at jeg framhevet det jeg gjør selv! men jeg forstår nå at en skal være forsiktig med hva jeg skriver. jeg gjør litt husarbeid, men i min manns øyne må han gjøre alt? ok?