mann med kort lunte, og uhøflig framferd

[Bookworm]

Jeg vet ikke hvor syk du er og jeg vet ikke om du gjør for lite.

Jeg har på følelsen av at han ikke oppfatter deg som like syk som du gjør? Kan det stemme?

Det jeg vet er at det er vanlig at en frisk hjemmeværende person gjør alt av husarbeid når den andre er ut i jobb.

''Det jeg vet er at det er vanlig at en frisk hjemmeværende person gjør alt av husarbeid når den andre er ut i jobb.''

Det er vanlig ja, men en person som er ufør er ikke nødvendigvis i stand til å gjøre det, selv om h*n er hjemme hele tiden...

[Gjest Ciccacc]

Jeg vil anta at din mann er overarbeidet og drittlei.

Han arbeider 100%, har foreldre som krever noe av han hele tiden, han har en kone som er ufør og bidrar med svært lite, og han har to barn som krever sitt.

Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.

Skal dette endres, må han avlastes. Sørg for at han kommer seg ut med kamerater på fisking eller fotball minst en gang i uka. La han få minst en uke for seg selv neste gang han har ferie.

PS. Hvem skulle vaske og rydde opp på kjøkkenet etter at du hadde stekt vafler? Hvem er det som kjører barna på trening og øving?DS

Hvem skal vaske og rydde mens mannen er på ferie med kamerater? Hvis kona er ufør så må det være grunn til det.

Jeg er ikke så sikker på at han har kamerater å gjøre slike gutteting med, men kanskje han skulle tatt med sønnen/sønnene sine?

[Gjest VKF]

''Det jeg vet er at det er vanlig at en frisk hjemmeværende person gjør alt av husarbeid når den andre er ut i jobb.''

Det er vanlig ja, men en person som er ufør er ikke nødvendigvis i stand til å gjøre det, selv om h*n er hjemme hele tiden...

Nei, jeg sa ikke det.

[Gjest høstløv]

jeg gjør da ikke mye! hvis jeg i første innlegg hadde skrevet hva jeg gjør, så hadde jeg vel fått høre at jeg framhevet det jeg gjør selv! men jeg forstår nå at en skal være forsiktig med hva jeg skriver. jeg gjør litt husarbeid, men i min manns øyne må han gjøre alt? ok?

Forsøk å få hjelp til å få utført husarbeidet, enten gjennom sosialtjenesten eller på privat basis, da blir det et irritasjonsmoment mindre.

Du blir mer fornøyd, når huset er vasket og og rent, og klærne vasket og tørket, og mannen din føler ikke at han må gjøre alt fordi du er ufør.

[Gjest mora2]

Jeg vil anta at din mann er overarbeidet og drittlei.

Han arbeider 100%, har foreldre som krever noe av han hele tiden, han har en kone som er ufør og bidrar med svært lite, og han har to barn som krever sitt.

Hadde han hatt mer selvtillit og gøts, hadde han sikkert funnet på noe annet. Samvittigheten får han til å bli i dette år etter år.

Skal dette endres, må han avlastes. Sørg for at han kommer seg ut med kamerater på fisking eller fotball minst en gang i uka. La han få minst en uke for seg selv neste gang han har ferie.

PS. Hvem skulle vaske og rydde opp på kjøkkenet etter at du hadde stekt vafler? Hvem er det som kjører barna på trening og øving?DS

Amen.

[Bookworm]

jeg gjør da ikke mye! hvis jeg i første innlegg hadde skrevet hva jeg gjør, så hadde jeg vel fått høre at jeg framhevet det jeg gjør selv! men jeg forstår nå at en skal være forsiktig med hva jeg skriver. jeg gjør litt husarbeid, men i min manns øyne må han gjøre alt? ok?

Nei, nå må du slappe av. Jeg spurte fordi jeg synes du selv stiller høye krav til deg selv også. Jeg er selv ufør og hjemmeværende - og jeg klarer ikke halvparten av det husarbeidet du ramser opp at du gjør.

Ut fra beskrivelsen din etteer gulvvask, kan det dessuten virke som om vi har samme sykdom? Og da vet jeg samtidig hvor vanskelig det kan være hvis man har en partner som ikke klarer å forstå hvor ille denne sykdommen er...

[Gjest sliten sliten]

''og har sagt mange ganger; hva er vits, jeg får jo ingenting igjen for strevet''

Kan det være at han føler at du annerkjenner for lite det han gjør for dere?

det er det jeg synes er rart. at du kan skrive om han får for lite anerkjennelse. jeg skrev i mitt første innlegg at jeg roser han når han gjør husarbeid. men at han på en måte ikke tar det til seg.

og en ting til er rart: du skriver: det han gjør for oss. men, han er da en del av huset/ familien. om han gjør husarbeid, så er det en del av det å ha familie. husarbeid skal vel ikke automatisk falle på kvinnen? og når han gjør noe, så gjør han det FOR meg. det er da ingen som roser meg når jeg gjør husarbeid? og jeg forventer det heller ikke.

[Gjest Ciccacc]

Innlegget ditt er vanskelig å lese siden du ikke bruker noen skillelinjer. Det blir rotete og uoversiktlig. Jeg synes det er vanskelig å forstå hva som er hovedproblemet her. Du nevner f.eks. ingenting om grunnen til din uføretrygd.

[Gjest VKF]

det er det jeg synes er rart. at du kan skrive om han får for lite anerkjennelse. jeg skrev i mitt første innlegg at jeg roser han når han gjør husarbeid. men at han på en måte ikke tar det til seg.

og en ting til er rart: du skriver: det han gjør for oss. men, han er da en del av huset/ familien. om han gjør husarbeid, så er det en del av det å ha familie. husarbeid skal vel ikke automatisk falle på kvinnen? og når han gjør noe, så gjør han det FOR meg. det er da ingen som roser meg når jeg gjør husarbeid? og jeg forventer det heller ikke.

Jeg beklager at jeg ikke fikk med meg det om ros i det første innlegget.

Når han gjør noe, så gjør han det jo for alle i familien.

Når jeg gjør husarbeid hjemme så håper jeg jo at jeg gjør det for felles trivsel og ikke bare for meg selv.

[Gjest Shira :o)]

Forsøk å få hjelp til å få utført husarbeidet, enten gjennom sosialtjenesten eller på privat basis, da blir det et irritasjonsmoment mindre.

Du blir mer fornøyd, når huset er vasket og og rent, og klærne vasket og tørket, og mannen din føler ikke at han må gjøre alt fordi du er ufør.

''Forsøk å få hjelp til å få utført husarbeidet, enten gjennom sosialtjenesten''

Er det vanskelig å få til? Jeg ser jeg makter mindre og mindre, men fikk bare vage svar da jeg spurte om muligheter for hjelp. Så jeg er litt interessert i hvordan man skal gå frem, hva man har rett på, og om det er vanskelig og få til. Jeg har jo bare teite diagnoser som knapt nok noen på NAV har hørt om, det er kanskje en utfordring?

[Bookworm]

[quote name=Shira )' timestamp='1237208293' post='4112960]

''Forsøk å få hjelp til å få utført husarbeidet, enten gjennom sosialtjenesten''

Er det vanskelig å få til? Jeg ser jeg makter mindre og mindre, men fikk bare vage svar da jeg spurte om muligheter for hjelp. Så jeg er litt interessert i hvordan man skal gå frem, hva man har rett på, og om det er vanskelig og få til. Jeg har jo bare teite diagnoser som knapt nok noen på NAV har hørt om, det er kanskje en utfordring?

Akkurat dette sitter jeg å lurer på om dagen også. Jeg tror nemlig jeg må krype til korset og undersøke mulighet for hjemmetjeneste.

Mannen har tre prolapser i ryggen, og kan ikke ta for mye av husarbeidet han heller...Lurer på om jeg har rett til noen hjelp?

[Gjest sliten sliten]

Nei, nå må du slappe av. Jeg spurte fordi jeg synes du selv stiller høye krav til deg selv også. Jeg er selv ufør og hjemmeværende - og jeg klarer ikke halvparten av det husarbeidet du ramser opp at du gjør.

Ut fra beskrivelsen din etteer gulvvask, kan det dessuten virke som om vi har samme sykdom? Og da vet jeg samtidig hvor vanskelig det kan være hvis man har en partner som ikke klarer å forstå hvor ille denne sykdommen er...

der traff du spikeren på hodet! jeg har fibromyalgi, og kronisk betennelser i begge skuldre. er operert fire ganger uten hell. ved å gjøre litt husarbeid, så hovner underarmene mine opp til det tredoble.

[Bookworm]

der traff du spikeren på hodet! jeg har fibromyalgi, og kronisk betennelser i begge skuldre. er operert fire ganger uten hell. ved å gjøre litt husarbeid, så hovner underarmene mine opp til det tredoble.

Ikke sant? Jeg kjenner igjen en beskrivelse av dette når jeg ser den;-)

Jeg skjønner du sliter, jeg skjønner også at mannen din sliter - men samtidig så må man nesten kunne forvente en voksen og respektfull tone og oppførsel.

[Gjest Shira :o)]

jeg beklager at jeg skrev at han var lat. med det mente jeg: han kan faktisk sitte i sofaen en hel dag, og se på tv, og hvis jeg spør han om han vil gjøre en ting, f.eks. henge opp klesvasken, så er det så vidt han orker. og det er med mye klaging og syting! noen skriver at jeg gjør meg selv til et stakkars offer. det er ikke meningen. det jeg egentlig lurer på er: kan han få hjelp til å styre temperemantet? eller er det umulig? kan han få hjelp til å klare å "oppføre" seg blant folk? jeg skrev en del og forklarte hvordan vi har det, og det er jo også for å forklare at jeg kan jo skjønne at han ikke har det lett. men at det ikke forsvarer hvordan han snakker til meg på. jeg skrev litt lenger nede hvor mye jeg gjør av husarbeid, men kan gjerne gjenta det: i tillegg til å betale regninger, og holde orden på økonomien, så: lager jeg middag de dagene han er på jobb, vasker som regel golvene, vasker alltid badene, hjelper alltid barna med leksene, tørker alltid støv, sorterer alltid klær og setter på vaskemaskin, setter inn i oppvaskmaskin, vanner alltid blomstene, vi handler inn matvarer sammen. jeg skriver liste, og finner varene, han bærer! men de tingene som han gjør, de gjør han ikke velvillig. han er sur, og gretten. og har sagt mange ganger; hva er vits, jeg får jo ingenting igjen for strevet...som om han var en sur tenåring som må hjelpe til hjemme. vil nevne at vi har en sønn som har ansvar for å holde kjelleretasjen i orden, han støvsuger der, og rydder. så min mann er ikke alene om å gjøre husarbeid. når jeg skrev at jeg gjør lite husarbeid, så mener jeg i min manns øyne. selv kjenner jeg på kroppen at jeg gjør for mye. og det viser seg om kveldene, da må jeg ligge på sofaen pga smerter både her og der. og da blir min mann irritert fordi jeg alltid ligger. så vi er nok inne i en ond sirkel.... men det ordner seg nok. takk for alle svar.

''så vi er nok inne i en ond sirkel.... ''

Har dere mistet evnen til å komunisere rundt dette? Det er svært vanskelig når den ene parten er syk, og dermed ikke mestrer alt i hjemmet. Allikevel blir det gjerne til at den som er syk, gjør mer enn hva den egentlig makter, som resulterer i utmattelse og smerter. Jeg har gjort og gjør ofte det samme selv.

Vi måtte lære oss og komunisere igjen. Han må få innblikk i hva jeg føler, makter, orker osv. Jeg må være flink til å fortelle dette på en OK måte. Han må lov å komme med sine tanker oppi det hele. Så må vi samarbeide for å finne beste mulige løsninger.

Når vi ikke snakker sammen går vi med irritasjon begge to, og situasjonen blir fastlåst. Jeg kan bli irritert over reaksjonsmønsteret hans, men så kommer kanskje reaksjonsmønster nettopp ut av det at han ikke har det noe godt, og ikke jeg heller. Da må vi snakke sammen.

Nå kan det hende at dere har god komuniksjon, da kan du bare se bort i fra dette )

Jeg vet bare det at det er en stor utfordring at ene parten av forholdet er syk.

Vi har forøvrig stor nytte av å ha noen aktiviteter hver for oss. Humøret til begge blir så mye bedre.

Det med å være uhøflig er kinkig. Har du forklart på en OK og rolig måte at du ikke liker det? At du har annet syn på hvordan vi oppfører oss blandt folk? Kanskje dere hadde hatt nytte av å snakke med en nøytral person? Få luftet tankene deres begge to?

[Gjest høstløv]

[quote name=Shira )' timestamp='1237208293' post='4112960]

''Forsøk å få hjelp til å få utført husarbeidet, enten gjennom sosialtjenesten''

Er det vanskelig å få til? Jeg ser jeg makter mindre og mindre, men fikk bare vage svar da jeg spurte om muligheter for hjelp. Så jeg er litt interessert i hvordan man skal gå frem, hva man har rett på, og om det er vanskelig og få til. Jeg har jo bare teite diagnoser som knapt nok noen på NAV har hørt om, det er kanskje en utfordring?

Det er nok ikke så lett å få til. Men hvis du sender inn en søknad om å få hjelp, så er sosialhelsetjenesten forpliktet til å vurdere om du trenger hjelp i henhold til lov om sosiale tjenester.

Jeg har backup fra legen min og fra spesialist i ortopedi, det var faktisk spesialisten, som sa at jeg måtte få avlastning gjennom det som den gang var husmorvikartjenesten, det er over 25 år siden.

Senere var det sosiologen på sykehuset, som nektet å sende meg hjem, hvis ikke kommunen stilte opp med hjelp i hjemmet.

Siden jeg har vært i systemet deres i 25 år, avbrutt med en 6-7 års periode, hvor jeg selv betalte for hjelp i hjemmet, så har det ikke vært noe problem for meg å få hjelp.

Jeg er sengeliggende i flere dager hver uke, tidvis i flere uker av gangen og rullestolbruker.

Lykke til!

[Gjest Shira :o)]

Akkurat dette sitter jeg å lurer på om dagen også. Jeg tror nemlig jeg må krype til korset og undersøke mulighet for hjemmetjeneste.

Mannen har tre prolapser i ryggen, og kan ikke ta for mye av husarbeidet han heller...Lurer på om jeg har rett til noen hjelp?

Jeg kan så lite om dette, og ble bare matt når jeg fikk høre at jeg hadde jo Mann, så da fikk vi klare oss.

Vi får snuse litt rundt og prøve og finne noen svar )

[Gjest Shira :o)]

Det er nok ikke så lett å få til. Men hvis du sender inn en søknad om å få hjelp, så er sosialhelsetjenesten forpliktet til å vurdere om du trenger hjelp i henhold til lov om sosiale tjenester.

Jeg har backup fra legen min og fra spesialist i ortopedi, det var faktisk spesialisten, som sa at jeg måtte få avlastning gjennom det som den gang var husmorvikartjenesten, det er over 25 år siden.

Senere var det sosiologen på sykehuset, som nektet å sende meg hjem, hvis ikke kommunen stilte opp med hjelp i hjemmet.

Siden jeg har vært i systemet deres i 25 år, avbrutt med en 6-7 års periode, hvor jeg selv betalte for hjelp i hjemmet, så har det ikke vært noe problem for meg å få hjelp.

Jeg er sengeliggende i flere dager hver uke, tidvis i flere uker av gangen og rullestolbruker.

Lykke til!

Takk for info. Jeg kan ta det opp ved neste innleggelse.

[Gjest høstløv]

Det er nok ikke så lett å få til. Men hvis du sender inn en søknad om å få hjelp, så er sosialhelsetjenesten forpliktet til å vurdere om du trenger hjelp i henhold til lov om sosiale tjenester.

Jeg har backup fra legen min og fra spesialist i ortopedi, det var faktisk spesialisten, som sa at jeg måtte få avlastning gjennom det som den gang var husmorvikartjenesten, det er over 25 år siden.

Senere var det sosiologen på sykehuset, som nektet å sende meg hjem, hvis ikke kommunen stilte opp med hjelp i hjemmet.

Siden jeg har vært i systemet deres i 25 år, avbrutt med en 6-7 års periode, hvor jeg selv betalte for hjelp i hjemmet, så har det ikke vært noe problem for meg å få hjelp.

Jeg er sengeliggende i flere dager hver uke, tidvis i flere uker av gangen og rullestolbruker.

Lykke til!

Feilretting:

sosiologen = sosionomen

[Gjest Shira :o)]

Feilretting:

sosiologen = sosionomen

)

[Gjest ikke så lett]

[quote name=Shira )' timestamp='1237208293' post='4112960]

''Forsøk å få hjelp til å få utført husarbeidet, enten gjennom sosialtjenesten''

Er det vanskelig å få til? Jeg ser jeg makter mindre og mindre, men fikk bare vage svar da jeg spurte om muligheter for hjelp. Så jeg er litt interessert i hvordan man skal gå frem, hva man har rett på, og om det er vanskelig og få til. Jeg har jo bare teite diagnoser som knapt nok noen på NAV har hørt om, det er kanskje en utfordring?

Det vil ofte være vanskelig å få noe særlig hjelp. Tenk bare på hvor vanskelig det er for svekkede eldre å få hjemmehjelp et par timer hver tredje uke.