mann med kort lunte, og uhøflig framferd

[Gjest lakselusa]

Det finnes mange grader av uførhet. Sannsynligvis vil mange kunne tåle å strekke seg lenger enn de gjør. De færreste blir bedre av å hvile i årevis.

Jeg har også fibromyalgi. å strekke seg lenger, er vel en av grunnene til at vi kan få syndromet. når jeg går en tur på en halv time til en time, så verker kroppen etter på slik at jeg må ta sterke smertestillende, eller legge meg, for å slippe det verste. det er ikke noe en velger selv. hvis jeg gjør husarbeid, må jeg ofre samvær med barna etterpå, fordi jeg blir liggende. det er enten eller. jeg blir mange ganger spurt om jeg kan passe barn av venninner, når de skal på jobb. og må da svare: nei, vet du, at hvis jeg kunne klart å passe dine barn, så kunne jeg vært i jobb også, som jeg egentlig vil. det som er synd, er at syndromet/sykdommen er usynlig for folk. en kan jo ikke sitte å si: au au, jeg har så vondt hele tiden. en blir vant med smertene, en er nødt til det.en har ikke noe valg.

[Katt-ja]

Jeg har også fibromyalgi. å strekke seg lenger, er vel en av grunnene til at vi kan få syndromet. når jeg går en tur på en halv time til en time, så verker kroppen etter på slik at jeg må ta sterke smertestillende, eller legge meg, for å slippe det verste. det er ikke noe en velger selv. hvis jeg gjør husarbeid, må jeg ofre samvær med barna etterpå, fordi jeg blir liggende. det er enten eller. jeg blir mange ganger spurt om jeg kan passe barn av venninner, når de skal på jobb. og må da svare: nei, vet du, at hvis jeg kunne klart å passe dine barn, så kunne jeg vært i jobb også, som jeg egentlig vil. det som er synd, er at syndromet/sykdommen er usynlig for folk. en kan jo ikke sitte å si: au au, jeg har så vondt hele tiden. en blir vant med smertene, en er nødt til det.en har ikke noe valg.

''jeg blir mange ganger spurt om jeg kan passe barn av venninner, når de skal på jobb. og må da svare: nei, vet du, at hvis jeg kunne klart å passe dine barn, så kunne jeg vært i jobb også, som jeg egentlig vil.''

Er du uføretrygdet,- og det vet dine venninner og likevel spør de om du kan passe ungene deres? Du verden.

[Bookworm]

Det finnes mange grader av uførhet. Sannsynligvis vil mange kunne tåle å strekke seg lenger enn de gjør. De færreste blir bedre av å hvile i årevis.

Det er jeg fullstendig klar over.

[Bookworm]

''jeg blir mange ganger spurt om jeg kan passe barn av venninner, når de skal på jobb. og må da svare: nei, vet du, at hvis jeg kunne klart å passe dine barn, så kunne jeg vært i jobb også, som jeg egentlig vil.''

Er du uføretrygdet,- og det vet dine venninner og likevel spør de om du kan passe ungene deres? Du verden.

Helt vanlig - vi er da bare hjemme uansett, så vi kan da like gjerne ha en skokk med unger der...(!)

[Bookworm]

Et bra tiltak er å ikke bli for selvopptatt. Det kan også være lurt å ikke gi seg selv lov til å bli passiv. Muskel- og skjelettplager blir ikke bedre av passitivtet.

jeg regner med du selv lider av dette, siden du vet hvordan ting skal gjøres?

[Katt-ja]

Helt vanlig - vi er da bare hjemme uansett, så vi kan da like gjerne ha en skokk med unger der...(!)

*sjokkert*

[Bookworm]

*sjokkert*

Ja, ikke sant?

Og da er kunsten å lære seg å si "nei" - og det er jammen vanskeligere enn man skulle tro.

[Gjest Shira :o)]

''jeg blir mange ganger spurt om jeg kan passe barn av venninner, når de skal på jobb. og må da svare: nei, vet du, at hvis jeg kunne klart å passe dine barn, så kunne jeg vært i jobb også, som jeg egentlig vil.''

Er du uføretrygdet,- og det vet dine venninner og likevel spør de om du kan passe ungene deres? Du verden.

''Er du uføretrygdet,- og det vet dine venninner og likevel spør de om du kan passe ungene deres? Du verden.''

Dessverre er det ganske vanlig. Jeg er jo her, så jeg kan jo passe dem vel?! Nå har jeg vel sett meg så i resepekt at det er slutt på, og vi er kommet til vanlige vennetjenester med pass av barn, sånn en sjelden gang i nødstilfeller (planleggingsdager o.l)

Oppfatningen i åresvis var at jeg var hjemme = jeg kan passe mange barn.

[Katt-ja]

[quote name=Shira )' timestamp='1237453958' post='4115004]

''Er du uføretrygdet,- og det vet dine venninner og likevel spør de om du kan passe ungene deres? Du verden.''

Dessverre er det ganske vanlig. Jeg er jo her, så jeg kan jo passe dem vel?! Nå har jeg vel sett meg så i resepekt at det er slutt på, og vi er kommet til vanlige vennetjenester med pass av barn, sånn en sjelden gang i nødstilfeller (planleggingsdager o.l)

Oppfatningen i åresvis var at jeg var hjemme = jeg kan passe mange barn.

Huff. For at jeg skulle bedt om noe sånt måtte det være i en situasjon hvor jeg visste at barnepasser ville trives med besøket, at barnet var så stort at det ikke trengte direkte pass, men selskap,- og jeg ville ha innprentet ungen at det ikke skulle mases underveis.

[Gjest Shira :o)]

Huff. For at jeg skulle bedt om noe sånt måtte det være i en situasjon hvor jeg visste at barnepasser ville trives med besøket, at barnet var så stort at det ikke trengte direkte pass, men selskap,- og jeg ville ha innprentet ungen at det ikke skulle mases underveis.

Vi er glade for å få besøk vi, men da med at vi alle har glede av det, eller at det er en tjeneste der og da pga ett eller annet.

Jeg sender ikke guttungen avgårde til noen jeg med den forutsetningen at andre har mer tid enn meg, og dermed kan bruke tiden på å passe han.

Jeg ble til og med spurt om å være dagmamma. Da kunne jeg jo like gjerne ha jobbet da?! Og det er jo drømmen det å mestre en jobb en dag, jeg må bare bruke tiden til hjelp med å kanskje få realisere drømmen )

Jeg tror ikke det er uvitenhet som ligger til grunn jeg, at folk gjerne tok det som en selvfølge. Jeg ser jo ganske så frisk ut når jeg viser meg ute )