til nhd;omsorgsevne

[Gjest J31!]

Her ønsker jeg kun svar fra deg, fordi jeg er forvirret av ulike tilbakemeldinger senere tiden, selv om det er langt og kan oppleves kaotisk. Men det betyr IKKE at jeg forventer det, eller krever det. Jeg vet også at jeg kommer til å provosere andre nå, men jeg tar sjansen på det fordi det er verdt det for meg. Det er ikke meningen å såre andre eller noe sånt, hvis noen tror det.

Først: jeg vet at jeg ikke følger råd om max 2x20 min daglig på dol i dag. Det kommer av at jeg har blitt svært engstelig, fordi flere nå stiller seg tvilende til min omsorgsevne for barna (som følge av det jeg skriver her inne).

Ellers vil jeg bare påpeke at det er et godt råd, og som jeg har fulgt opp - ikke bare etter andre men også første gang jeg fikk det.

Jeg vet også at jeg har vært impulsiv i dag, jmfr svar til "synonym" og innlegg på webmaster + Og, at jeg ikke har vært særlig konstruktiv siste tida her inne.

Vel. Jeg har selv koblet inn både bup og barnevern til å hjelpe meg med barna. Jeg har en datter som var svært utagerende som følge av det mishandlingsforholdet vi levde i, men som nå har blitt en svært rolig og trygg jente. "Ingen" kjenner henne igjen.

Jeg har derimot en sønn som sliter som følge av den turbulensen vi opplevde i sommer, og som satte sine spor i han. Han er både lei seg og bekymret. Han har også syntes en stund, at han måtte være "far i huset" og ta mer ansvar enn han bør, men etter at jeg ble gjort oppmerksom på det, har jeg jobbet mye med akkurat den saken. Han skal i dag til lege for henvisning til bup.

Du har "fulgt" meg i over to år. Jeg har også vært til utredning/behandling hos dere, og som jeg er fornøyd med. Pga avstand kunne jeg desverre ikke fortsette der. At jeg faktisk har kjørt så langt som jeg gjorde, synes jeg sier litt om motivasjon for bedring. Og det er for meg ingen tvil om at jeg har kommet svært langt i prosessen.

Jeg har hele tiden hatt et mål å jobbe mot; at barna skal ha det best mulig. Jeg gir dem kjærlighet hver eneste dag,forteller flere ganger daglig at jeg er glad i dem, gir dem oppmerksomhet, hører på dem, prøver å bygge opp deres selvtillit,gir dem mat, legger dem osv osv.

Senest torsdag fortalte bup meg at det går fremover, og at det jeg gjør er tilfredsstillende. Jeg har ikke lagt skjul på noe ovenfor hverken dem eller barnevernet.

Likevel gnager samvittigheten meg. Fordi jeg ikke greier å følge op slik andre foreldre gjør, og som jeg virkelig ønsker. Både bup og barnevern sier at det er bra nok det jeg gjør. Barna har heller ikke klaget, bortsett fra at de skulle ønske jeg var med på mer, og holdt alle løfter (som jeg desverre ikke altid greier). De også synes det går fremover, at vi får det bedre.

I helgen har vi virkelig kost oss masse, dvs vi har vært i aktivitet i hele helga. Jeg har hatt 'storopprydning' hjemme, og jeg har viet mine barn min fulle oppmerksomhet. T.o.m barna ga tydelig utrykk for og sa at de syntes det var godt at vi har hatt det slik vi hadde det før jeg ble syk og møtte veggen. Spesielt sønnen min husket dette.

Vel. Jeg har problemer med å stole på andre, derfor slipper jeg ikke andre inn på meg (bortsett fra helsevesenet ol). Dvs jeg hverken uttagerer eller viser andre at jeg har det vondt. Jeg har kun, av mine foreldre, fått kommentar på at jeg virker sliten. Jeg har oppført meg normalt, som om ingenting var galt.

Jeg vet at jeg har stagnert, at jeg har fått mange råd som jeg ikke følger. Men tro meg, jeg har ikke glemt dem. Jeg føler bare at det er så mye som skal tas tak i hva mine egne problemer gjelder, at jeg ikke får til noe lenger, alene. Derfor ser jeg frem til å få en fast behandler i rl som kan hjelpe meg med nettopp dette.

Jeg hadde aldri tenkt å bosette meg her. Desverre ble det ikke slik jeg hadde tenkt. Men det hjalp å være her i begrenset grad, noe som også har fått meg til å tro at jeg vil greie å løsrive meg herfra når jeg har kommet i gang med behandling i rl. Dette ser jeg også frem til.

Det er dessuten ikke så konstruktivt for meg å være her lenger, pga all kritikken jeg får. Det gjør meg usikker på om jeg maser (noe jeg egentlig hater) og det bryter meg litt ned. Jeg blir også forvirret og vet ikke hva eller hvem jeg skal høre på. Dessuten frykter jeg at både du og webmaster kommer til å advare meg snart.

Det jeg i bunn og grunn lurer på, er om du deler enkelte brukeres syn på min omsorgsevne er bekymringsverdig. Er det noe jeg bør ta med meg videre her og som gir grunnlag for bekymring? Er det noe jeg kan gjøre annerledes?

Jeg vil gjerne snakke med bup om dette også. Jeg ønsker ikke å legge skjul på noe. Jeg mener heller ikke at jeg har gjort det overfor dem. Men jeg har også erfart her inne at ikke alt er meg bevisst.

Jeg ønsker å gjøre det beste for mine barn. Men tilbakemeldinger jeg har fått her inne den senere tiden forvirrer meg, det gjør meg opprørt, og det gjør meg bekymret.

Håper at du vil gi meg ditt ærlige synspunkt sett utenfra her inne, og om du vil fortelle meg om det er noe jeg må tenke grundig igjennom. Ikke for å berolige meg, men fordi jeg prøver så godt jeg kan, selv om det ikke ser sånn ut.

Hilsen surrehodet.

[Glimtipper]

Jeg vet du sier du kun vil ha svar fra NHD, men jeg tenkte på noe.

Både BUP og barnevernet sier du gjør en god nok jobb med barna og blir bedre hele tiden.

Hvorfor må du da ha NHDs synspunkt på det?

[Gjest BorderlineInrecovery]

Hvordan skal NHD eller vi andre kunne svare på dette?. Han ser jo bare det du skriver her på forumet. Ved at du har kontakt med de rette instansene og de mener at du fungerer tilfredstillende i forhold til barna dine så har du vel fått bekreftelsen din der.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, og har derfor ingen tanker om dem.

Jeg fester meg ved dette:

"Både bup og barnevern sier at det er bra nok det jeg gjør. Barna har heller ikke klaget, bortsett fra at de skulle ønske jeg var med på mer, og holdt alle løfter (som jeg desverre ikke altid greier). De også synes det går fremover, at vi får det bedre."

Det samme synes jeg du skal gjøre.

[Gjest VKF]

''I helgen har vi virkelig kost oss masse, dvs vi har vært i aktivitet i hele helga. Jeg har hatt 'storopprydning' hjemme, og jeg har viet mine barn min fulle oppmerksomhet. T.o.m barna ga tydelig utrykk for og sa at de syntes det var godt at vi har hatt det slik vi hadde det før jeg ble syk og møtte veggen. Spesielt sønnen min husket dette''

Så flott!

Tilbakemeldinger du ikke momentant opplever som konstruktive, kan være det likevel.

[Gjest Passer ikke dette, så slett det!]

''barna ga tydelig utrykk for og sa at de syntes det var godt at vi har hatt det slik''

Så flott :-) Dette må da gi mer energi på sikt, for deg?

Balansegang ja, men av og til er det litt smerter som kan utholdes, for å få det bedre (du gjør jo noe annet enn det deler av deg ønsker). En balansegang er fint, lytte til kroppen, men av og til ignorere noe.

Så fint at dere koste dere i helgen!

[Gjest pjuskane]

Det er jo fint at ungene var godt fornøyde med helga! Kjekt at du fikk tatt ei ordentlig storrengjøring også. Virker som om du tar det tyngre at enkelte her har tatt opp barna dines situasjon enn når du selv har gjort det?

Du har flere ganger selv uttrykt at du er veldig bekymret for dem, at dere ikke kan ha det slik dere har det nå osv. Greit nok så skrev du kanskje det du gjorde i dager der du var skikkelig rammet av tungsinn? Det er ikke så lenge siden du skrev at du vurderte å la andre overta ansvaret fordi du følte du ikke klarte stille opp i den grad de trenger, at du ikke klarte glede deg over noe - selv ikke barna, at du glefser og har kort lunte osv, osv.

Så om du ser det utifra det, så skjønner du kanskje mer hvorfor noen har spurt om hvordan det er med ungene opp i det hele? Det at det går sånn opp og ned i livet ditt på kort tid med dagers mellomrom fra lys til mørke. Når du var nede så skrev du at datter og sønn reagerte på atferden din ved at du kunne være som pappa. Det skjønner jeg såra deg dypt og ga deg masse bekymringer. Ï innlegget her er du mer rosemalende, der du skriver at "de aldri har sagt noe som helst" galt om omsorgen.

Det å rosemale gir ikke totalbildet, situasjonen slik den er, rettferdighet. Men det gjør heller ikke svartmalinga di!!!! Det siste der syns jeg og du skal tenke på, og ta med som et veldig viktig punkt i beregninga di.

[Gjest Passer ikke dette, så slett det!]

''barna ga tydelig utrykk for og sa at de syntes det var godt at vi har hatt det slik''

Så flott :-) Dette må da gi mer energi på sikt, for deg?

Balansegang ja, men av og til er det litt smerter som kan utholdes, for å få det bedre (du gjør jo noe annet enn det deler av deg ønsker). En balansegang er fint, lytte til kroppen, men av og til ignorere noe.

Så fint at dere koste dere i helgen!

Teit nick, og jeg ser det kan misforstås og virke ironisk...mente bare at jeg var den som svarte på J31 for en stund siden...Ja...

[Gjest J31!]

''barna ga tydelig utrykk for og sa at de syntes det var godt at vi har hatt det slik''

Så flott :-) Dette må da gi mer energi på sikt, for deg?

Balansegang ja, men av og til er det litt smerter som kan utholdes, for å få det bedre (du gjør jo noe annet enn det deler av deg ønsker). En balansegang er fint, lytte til kroppen, men av og til ignorere noe.

Så fint at dere koste dere i helgen!

''En balansegang er fint, lytte til kroppen, men av og til ignorere noe.''

Takk for dette, tar det med meg videre ;o)

[Gjest J31!]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, og har derfor ingen tanker om dem.

Jeg fester meg ved dette:

"Både bup og barnevern sier at det er bra nok det jeg gjør. Barna har heller ikke klaget, bortsett fra at de skulle ønske jeg var med på mer, og holdt alle løfter (som jeg desverre ikke altid greier). De også synes det går fremover, at vi får det bedre."

Det samme synes jeg du skal gjøre.

Takk for svar. Skal prøve å feste det i minnet. ;o)

[Gjest J31!]

Teit nick, og jeg ser det kan misforstås og virke ironisk...mente bare at jeg var den som svarte på J31 for en stund siden...Ja...

Ja.. Husker det.. og det var et sterkt, modig og konstruktivt skrevet innlegg som rørte noe ved meg.. det skal du ha ;o)