Bivirkninger ved bruk av trilafon over lang tid.

[Gjest Bekymret sønn.]

Min mor har i løpet av de siste to årene utviklet skjelvinger i først den ene armen, og deretter også den andre. Hun er mellom 65 og 70år, og jeg har først i det siste oppfattet at hun har brukt Trilafon i ca 35år(og bruker det fremdeles, vet ikke hvor stor dose-ifølge henne selv er den liten). Hun har også vært (og er) plaget av dobbeltsyn og dette i kombinasjon med at hun er svært nærsynt gjør det vanskelig for henne å ta seg frem og orientere seg på ukjente steder. Jeg merker også at hun glemmer lettere og har mindre evne til å lære seg nye ting enn det man kunne forvente. Jeg er urolig for at dette skal utvikle seg videre og ødelegge mye av livskvaliteten hennes. Jeg har undersøkt litt om Trilafon på egenhånd og har funnet ut at medisinen kan gi parkinson liknende bivirkninger, og har insistert overfor henne at hun må ta kontakt med fastlegen slik at hun kan få time hos psykiater. Jeg mener at hun bør prøve å bytte medisin eller i hvertfall få noe som kan redusere bivirkningene. Hun er imidlertid ikke villig til dette fordi hun er redd for at hun må legges inn på et psykiatrisk sykehus hvis hun skal bytte medisin, og/eller at avgjørelsen om bytte av medisin blir tatt over hodet på henne. Hun er også redd for at hun skal bli veldig dårlig ved et medisin bytte og at det ikke er verdt å ta sjansen på dette. Min mor var svært intelligent tidligere men jeg er redd for at hun er såppas redusert at hun ikke selv ser hvor dårlig hun er og derfor ikke klarer å ta tak i dette på egenhånd. Hun har tydeligvis heller ikke så veldig gode erfaringer fra hennes siste innleggelse som var for en psykose for ca 35 år siden. Mine spørmål er: Er det sannsynlig at min mors tilstand skyldes bruk av Trilafon? Vil hennes tilstand i så fall bli dårligere og dårligere etter som tiden går? Er bivirkningene reversible eller permanente skader? Er det mulig å anslå hvor vanskelig det vil bli for henne å bytte medisin,(kan det være at hun er blitt avhengig av selve medisinen)? Finnes det medisiner som en har gode erfaringer med i forbindelse med dette? Hva synes du jeg bør gjøre videre dersom jeg ikke klarer å få henne til å gå til legen?

[tunglettlett]

Jeg gikk på trilafon en periode for mange år siden. Da var jeg veldig plaget med skjelvinger spesielt. Det var så ille at jeg til slutt kutta de ut. Da ble sympromene borte nesten over natta.

Vet du hvorfor hun bruker disse medisinene?

Jeg brukte dem mot tankekjør og psykotiske tendenser. Brukte risperdal en periode (ca 10 år) med veldig godt resultat. Problemet med dem av at jeg var konstant sulten, helt ukontrollerbart, og gikk opp 10 kg. Det stabiliserte seg etter noen uker og jeg trivdes bedre som 10 kilo tyngre enn med alle de plagsomme symptomene.

Per i dag står jeg ikke på noe AP og har det bra med det. Men kommer symptomene tilbake, tror jeg ikke jeg vil nøle mye før jeg ber om ny resept.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skjelvingen er en parkinsonistisk bivirkning som skyldes Trilafon. Denne bivirkningen er reversibel. Resten er nok ikke Trilafon sin skyld.

Om hun selv vil, kan hun vurderes poliklinisk av en kompetent psykiater. Kanskje kan hun redusere dosen. Evt kan hun ha nytte av et skifte til et andregenerasjonspreparat.