NHD: å sette diagnose

[Imelis]

Jeg har gått i behandling på dps i snart ett år. Og nå sist, spurte jeg min behandler om jeg har fått en diagnose.

Han fortalte at hoveddiagnosen er moderat depresjon, som følge av traumer i oppveksten. Men jeg grenset også til ptsd og tilnærmingsforstyrrelse, men at de ikke ble satt som diagnose fordi det var usikkert om jeg oppfylte alle krav. Men han mente at det var uviktig egentlig, fordi depresjonen var utgangspunktet for behandlingen.

Jeg har angst, og etter min vurdering, sosial angst (behandleren har også benevnt min angst som sosial), men angst står ikke oppført som en diagnose, og har vel heller ikke vært et konkret tema i behandlingen ennå.

Nå er jeg kanskje vel opptatt av diagnoser, men jeg føler at å sette "bare" depresjon som diagnose er litt for lettvint, når jeg i tillegg sliter med mye mer enn en depresjon. Syns svaret jeg fikk fra behandleren min var litt vagt og fikk følelsen av at det ikke var noe vits i å utrede noe mer enn til depresjon.

Slik jeg forstod min behandler, skulle traumene bearbeides og depresjonen behandles. Er det da vanlig at "alt det andre" som angst, ptsd-symptomene osv forsvinner automatisk? Dvs at "alt det andre" automatisk blir behandlet underveis?

Håper du skjønner hva jeg mener her, og vil gi meg en tilbakemelding på dette. Det var litt vanskelig å forklare syns jeg.

[Gjest tra-um]

Nå er jeg ikke NHD, men om du har opplevd traumer så er det mulig å få hjelp via modum bad eller Viken senter. Der har dem spesialisert seg på dette med traumer og ande ting.

Hør med din psykolog hva han/hun mener ang disse behandlings stedene, og om det kunne vært noe for deg? Da søker din psykolog/psykiater deg dit.

Selv står jeg på vente liste på et slik sted da jeg har store traumer jeg sliter med.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden PTSD-symptomene er en følge av traumene, forutsetter en vel at disse forsvinner når traumene bearbeides.

Etter min mening er det en tendens til å strø om seg med PTSD-diagnoser. Disse skal reserveres for traumer som voldtekt, drapsforsøk, ran ol. I tillegg skal personen ha vært fri for psykiske lidelser før traumet.

Hvis den sosiale fobien er et tema for behandling, bør denne settes opp som diagnose.

[Sjøbris]

Du burde være glad for at det står "bare" moderat depresjon, fordi det du sliter med vil kunne påvirke livsforsikring og evt. jobber du vil kunne søke på i fremtiden.

Det virker som om du har en dyktig behandler, og at han/hun jobber med det som trengs, selv om du kanskje ikke føler det sånn.

Hva det kalles, spiller ingen rolle, og depresjon på papiret, ja det ser bedre ut i senere tilfeller enn feks tilknytningsforstyrrelse. :-)

Dersom det behøves videre endring for å få mer adekvat behandling, vil det sikkert kunne gjøres da. Men enn så lenge, ville jeg være glad for at det er "bare" depresjon som står oppført i papirene.

[Gjest harikkelystnå]

Siden PTSD-symptomene er en følge av traumene, forutsetter en vel at disse forsvinner når traumene bearbeides.

Etter min mening er det en tendens til å strø om seg med PTSD-diagnoser. Disse skal reserveres for traumer som voldtekt, drapsforsøk, ran ol. I tillegg skal personen ha vært fri for psykiske lidelser før traumet.

Hvis den sosiale fobien er et tema for behandling, bør denne settes opp som diagnose.

''Etter min mening er det en tendens til å strø om seg med PTSD-diagnoser. Disse skal reserveres for traumer som voldtekt, drapsforsøk, ran ol. I tillegg skal personen ha vært fri for psykiske lidelser før traumet.''

Sorry at jeg spør..sikkert dumt, men..

Helt fint at diagnosen bør være for den type traumer. MEN fri for psykiske lidelser før traumet????

Mener du at psykisk syke ikke kan få diagnosen når de har opplevd f.eks. voldtekt? "kvalifiserer" de ikke til den de da? Er de for psyke slik at kanskje en situasjon blir oppfatta mer alvorlig enn den faktisk er?

[Imelis]

Du burde være glad for at det står "bare" moderat depresjon, fordi det du sliter med vil kunne påvirke livsforsikring og evt. jobber du vil kunne søke på i fremtiden.

Det virker som om du har en dyktig behandler, og at han/hun jobber med det som trengs, selv om du kanskje ikke føler det sånn.

Hva det kalles, spiller ingen rolle, og depresjon på papiret, ja det ser bedre ut i senere tilfeller enn feks tilknytningsforstyrrelse. :-)

Dersom det behøves videre endring for å få mer adekvat behandling, vil det sikkert kunne gjøres da. Men enn så lenge, ville jeg være glad for at det er "bare" depresjon som står oppført i papirene.

Er i utgangspunktet selvfølgelig glad for at diagnosen er "bare" depresjon. Men skjønner poenget ditt.

Takk for svar.

[Imelis]

Siden PTSD-symptomene er en følge av traumene, forutsetter en vel at disse forsvinner når traumene bearbeides.

Etter min mening er det en tendens til å strø om seg med PTSD-diagnoser. Disse skal reserveres for traumer som voldtekt, drapsforsøk, ran ol. I tillegg skal personen ha vært fri for psykiske lidelser før traumet.

Hvis den sosiale fobien er et tema for behandling, bør denne settes opp som diagnose.

Ok, takk for svar. Det var oppklarende i forhold til de tankene jeg har gjort meg.