xanor

[Gjest Nattsvermer]

Hei...

Min samboer fikk for halvannet år siden diagnosen manisk depressiv. Han gikk lenge til psykiater for behandling av dette. Han prøvde alle mulige medisiner, men ingen av dem viste seg å ha effekt; noe som også er bekreftet av psykiater.

Etter jul avsluttet han behandling hos psykiater men fortsatte på medisiner. Han startet på attføring; noe han straks måtte avslutte av medisinske grunner. Samtidig så han alt som håpløst og sluttet dermed på medisiner i tillegg.

Vi oppsøkte igjen psykiater. Men der var han forsåvidt ikke velkommen uten at han ikke ville legge seg inn eller prøve elektrosjokkbehandling. Dette er noe min samboer ikke vil gå med på siden han i tillegg er plaget av mye angst som i det siste har blitt voldsomt forverret.

Så nå tror jeg han føler seg ganske alene. Han tør ingenting. Ut går han forsåvidt aldri. Han tør ikke ta buss el. Telefonen rører han aldri og sengen er hans beste venn. Dvs nat jeg har begynnt å savne hans gamle jeg. Jeg ser han aldri lenger, fordi han lukker seg inne i seg selv og tør ikke få hull på skallet han har tullet seg inn i.

Jeg tror en evt innleggelse ville forverret hans situasjon. Hvordan kan jeg som samboer og mor til hans barn påvirke denne situasjonen??

Jeg er redd han ikke vil bli skikkelig kjent med sin datter dersom dette vil fortsette. Skal han ligge i sengen sin resten av livet fordi systemet rett og slett har gitt ham opp???

Jeg sa han var manisk depressiv, men i det siste har jeg bare sett den depressive av ham...aldri noe manisk; noe som jeg faktisk skulle ønske ville skje. Heller det enn kun depresjon.

Dersom han ikke blir kvitt angsten og depresjonen er jeg redd dette vil gå stikk motsatt vei av det det burde gå. Han har mistet livsgnisten og glimtet i øyet. I tilleg har alle medisinene gjort at vektet han økt med rundt 40 kilo på få mnd. Dette i tillegg gjør det vanskelig for ham å møte dagen ettersom han før var en aktiv sportsmann.

Jeg har hørt om en medisin kalt xanor. Er dette noe som kan passe ham ut i fra det jeg nå har fortalt??

Siden han bare er 25 år gammel vil jeg ikke at det hele skal ende i en uføretrygding; noe som hans primærlege nå har begynnt å snakke om.

Selv om denne xanor skal være vanedannende mener jeg at dette ikke kan vere så farlig siden alternativet blir å leve et liv som ikke er verdt å leve.

Kan noen være så snill å hjeøpe meg med dette??

Jeg vil høre det fra en upartisk person før jeg spør hans nåverende primærlege eller psykiateren han hadde før..

Det er viktig at det snart vil skje en forandring i livet hans. Og xanor høres ut som et brukende alternativ...

Dette vart visst et langt kapittel om vårt liv, men jeg håper noen vil ta seg tid å lese det...

*takk*

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Din samboer er tydeligvis inne i en depressiv fase i sin bipolare lidelse.

For å komme ut av dette tregs kraftig lut.

Xanor vil ikke hjelpe mot depresjonen, men den kan kanskje dempe angsten hans så mye at han tør å begynne i behandling igjen.

Bipolar (manisk depressiv) lidelse er i hovedsak en biologisk/biokjemisk lidelse der medisiner evt. ECT er helt nødvendig.

Det er å tro på julenissen dersom en tror at denne lidelsen kan behandles uten det ovennevnte.

Bipolar lidelse kan være vanskelig å behandle, og ofte må en prøve seg frem med flere medisiner. Dersom ingen av disse alene eller i kombinasjoner ikke virker, kommer en ikke utenom ECT.

ECT gjøres i narkose, det er helt uten ubehag og bivirkninger og det gir bedring allerede i andre uke.

Jeg synes du skal gjøre alt du kan for å motivere mannen din for en innleggelse evt. med ECT.

Lykke til :-)

[Gjest Nattsvermer]

Din samboer er tydeligvis inne i en depressiv fase i sin bipolare lidelse.

For å komme ut av dette tregs kraftig lut.

Xanor vil ikke hjelpe mot depresjonen, men den kan kanskje dempe angsten hans så mye at han tør å begynne i behandling igjen.

Bipolar (manisk depressiv) lidelse er i hovedsak en biologisk/biokjemisk lidelse der medisiner evt. ECT er helt nødvendig.

Det er å tro på julenissen dersom en tror at denne lidelsen kan behandles uten det ovennevnte.

Bipolar lidelse kan være vanskelig å behandle, og ofte må en prøve seg frem med flere medisiner. Dersom ingen av disse alene eller i kombinasjoner ikke virker, kommer en ikke utenom ECT.

ECT gjøres i narkose, det er helt uten ubehag og bivirkninger og det gir bedring allerede i andre uke.

Jeg synes du skal gjøre alt du kan for å motivere mannen din for en innleggelse evt. med ECT.

Lykke til :-)

men dersom han fortsatt ikke vil????

hva kommer til å skje??

i tillegg har han en enormt sterk vilje dersom det er noe han har bestemt seg for å gjøre eller ikke gjøre...

[Gjest Nattsvermer]

Din samboer er tydeligvis inne i en depressiv fase i sin bipolare lidelse.

For å komme ut av dette tregs kraftig lut.

Xanor vil ikke hjelpe mot depresjonen, men den kan kanskje dempe angsten hans så mye at han tør å begynne i behandling igjen.

Bipolar (manisk depressiv) lidelse er i hovedsak en biologisk/biokjemisk lidelse der medisiner evt. ECT er helt nødvendig.

Det er å tro på julenissen dersom en tror at denne lidelsen kan behandles uten det ovennevnte.

Bipolar lidelse kan være vanskelig å behandle, og ofte må en prøve seg frem med flere medisiner. Dersom ingen av disse alene eller i kombinasjoner ikke virker, kommer en ikke utenom ECT.

ECT gjøres i narkose, det er helt uten ubehag og bivirkninger og det gir bedring allerede i andre uke.

Jeg synes du skal gjøre alt du kan for å motivere mannen din for en innleggelse evt. med ECT.

Lykke til :-)

men dersom han fortsatt ikke vil????

hva kommer til å skje??

i tillegg har han en enormt sterk vilje dersom det er noe han har bestemt seg for å gjøre eller ikke gjøre...

[frosken]

Hvorfor tror du en innleggelse vil forverre situasjonen for ham? Det høres ut som om han trenger hjelp til både å finne medisiner som fungerer - og til å bryte et mønster med isolasjon og passivitet. Siden han ikke er i gang med et behandlingsopplegg som ser ut til å føre fremover, så ville jeg tro at en innleggelse kunne være hensiktsmessig.

Jeg har to nære venner som er biplare - og det tok svært lang tid for dem begge før de fikk behandling som fungerte. Begge bruker i dag litium - samt andre medikamenter i tillegg - og begge har det OK og fungerer greit:-) De sier at medikamentene er helt essensielle for at de holder seg rimelig stabile - og at medisiner, terapi og opplæring i hvordan leve med sykdommen var det som gjorde at "ting løsnet" - og at livet igjen ble rimelig godt å leve.

Jeg synes godt du kan si til mannen din at han av hensyn til deg og barnet er nødt til å sørge for å få adekvat behandling. At det å ikke ta i mot behandling er såpass destruktivt at det går ut over flere enn ham selv...

Jeg så forresten at du et annet sted har skrevet om vektøkningen og de problemer det medfører. En slik vektøkning er svært ubehagelig - men jeg tror ikke det finnes noen raske eller "lettvinte" løsninger på dette heller. Standardrådet er vel å passe på at man ikke drikker sukker-holdig væske (det er jo vanlig at en del av medikamentene medfører tørste slik at man drikker mye) - og forøvrig må han orke å ta tiden til hjelp mht. vektnedgang også - dessverre.

Ikke la ham gi opp - for etter all sannsynlighet vil behandling kunne hjelpe ham betraktelig!

[Fine1365379966]

Hei,

forstår godt at dere er oppgitte.

Hvilke medisiner har han brukt?

Kan han skifte psykiater?

Jeg har selv gått en tornefull vei i Helsevesenet.

men jeg har lært at man må aldri gi opp!

Jeg har Bipolar lidelse og går på Litium. Får se hvordan det går i lengden, men foreløbig tar det bunnen av depresjonen.

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

men dersom han fortsatt ikke vil????

hva kommer til å skje??

i tillegg har han en enormt sterk vilje dersom det er noe han har bestemt seg for å gjøre eller ikke gjøre...

Dette kan vel ta to veier:

Han kan instistere på å bli liggende i sengen og ikke motta behandling, og du kan godta det. Da ender det sikkert opp med uføretrygd.

Han kan velge å motta behandling både av hensyn til seg selv og/eller av hensyn til dere, eller du kan velge å få han tvangsinnlagt. Da vil han kunne få behandling og begynne å fungere igjen slik både frosken og Fine beskriver i sine innlegg.

Dersom du ønsker å få han vurdert mht tvangsinnleggelse, kan du kontakte fastlegen hans eller kommunelege I i bostedskommunen deres.