Dissosierte "deler"

[Melba1365380968]

Dere andre som også lever med dissosiasjon (men ikke DID): når dere skal beskrive de ulike "delene" av dere, hva kaller dere dem? Er de ulike "viljer", "deler", "stemmer"..? Jeg synes ikke det blir rett å kalle dem ulike "personligheter", for så uavhengige er de ikke. Det blir ikke rett å kalle dem ulike "stemmer" heller, fordi da høres jeg schizofren ut (for meg selv, iallefall).

I terapi så vil psykologen min at vi skal prøve å ha en samtale med alle "delene"/"viljene"/..., sånn at alle motstridende meninger og viljer skal bli luftet og hørt. På denne måten skal jeg bli mer integrert, og slippe å ha sånt kaos innvendig av motstridende interesser. Dette kaoset fører bare til at jeg blir handlingslammet, og det er jo ingen konstruktiv tilstand.

Teorien er vel at alle "delene" har bidratt med noe som gjorde at jeg holdt ut og overlevde traumene mine, men at de ikke er så funksjonelle lenger idag. Det er jeg enig i.

Håper noen der ute skjønner hva jeg mener...

[Gjest svarte natta]

jeg bruker ofte tenke på det som ulike "roller",ulike måter å takle ting på.selv har jeg fått hjelp via f.eks psyko-drama;"spille ut" rollene,også har jeg hatt "vanlig" psykoterapi.

å kalle det som stemmer gjør ikke jeg heller,nettopp fordi det blir for mye lik en slags psykose.de ulike "delene",er jo deler av meg.men jeg har en del kontraster i meg,som det er vanskelig å balansere til tider...

hva var grunnen til at du begynte dissosiere?hos meg skyldtes det åresvis med overgrep og vold.men er på bedringens vei.

beklager hvis jeg misforstod problemstillingen...er litt treig i hodet i dag

[Orio]

Hva er DID?

[Melba1365380968]

jeg bruker ofte tenke på det som ulike "roller",ulike måter å takle ting på.selv har jeg fått hjelp via f.eks psyko-drama;"spille ut" rollene,også har jeg hatt "vanlig" psykoterapi.

å kalle det som stemmer gjør ikke jeg heller,nettopp fordi det blir for mye lik en slags psykose.de ulike "delene",er jo deler av meg.men jeg har en del kontraster i meg,som det er vanskelig å balansere til tider...

hva var grunnen til at du begynte dissosiere?hos meg skyldtes det åresvis med overgrep og vold.men er på bedringens vei.

beklager hvis jeg misforstod problemstillingen...er litt treig i hodet i dag

Takk for svar! Du har ikke misforstått hva jeg spurte om :-)

Roller var egentlig et veldig godt ord som jeg ikke har tenkt på. Det beskriver jo godt de ulike "tilstandene". Skal smake litt mer på det ordet, kanskje jeg begynner å bruke det framover.

Jeg har aldri fått tilbud om psykodrama, og egentlig tror jeg at jeg er altfor sjenert til å kunne være med på det. Men jeg har en traumespesialist som skjønner hva jeg mener når jeg forteller at det ikke er "jeg" som mener det jeg nettopp sa, men "ingen" og lignende.. Høres veldig psykt ut, men psykologen min kaller det bare en naturlig reaksjonsmåte på et langvarig, ekstremt traume.

Skjønner hva du mener når du skriver at du har en del kontraster i deg. Disse rollene samarbeider jo ikke akkurat, og de motsier hverandre nesten til enhver tid. Fryktelig tappende for energi...

Jeg ble holdt fanget og opplevde overhengende livsfare ved mange, mange anledninger over lang tid. Det var ingen annen utvei enn å distansere seg fra det hele i hodet og kropp. Har slitt med dette i noen år nå, etter at jeg ble berget. Har lært meg bedre å leve med det, så det går litt bedre enn i starten. Men herregud, for et opplegg.....

Bra å høre at du er på bedringens vei. Får du mye hjelp til dette? Jeg er hele tiden litt redd for å få beskjeden om at "fra nå av må du klare deg selv". Går til psykolog og psyk.mot.fysioterapeut en gang i uka.

Lykke til videre, iallefall!