Angst & depresjon

[Gjest]

Av og til (kanskje én gang i uka eller annenhver uke) opplever jeg noe jeg tror er angst. Tankene går lynraskt, og det gjør så vondt i kroppen at jeg ikke klarer å sitte eller ligge stille. Blir så rastløs. Kan tenke at jeg kommer til å dø innen kort tid, er nemlig redd for å få hjertestans, og så lytter jeg på hvor raskt hjertet slår. Andre ting jeg kan tenke er at jeg gruer meg til viktige ting jeg må gjøre (som å møte opp for å avlegge eksamen). Da endrer tankesettet seg totalt, jeg tenker at jeg må gi opp studiene fordi jeg ikke vil utsette meg for disse tingene. Når det jeg tror er angst har gått over, får jeg motet til å fortsette med studiene tilbake.

Ellers er jeg nok en relativt engstelig og unnvikende person. Tør jo ikke gå ut å spise alene, må ha noen med meg. Mange butikker unngår jeg, særlig hvis det er mye ungdom der. Har angst for barn/ungdom. De er jo veldig utenksomme, og syns sikkert jeg er en stor taper.

Skal sies at jeg gjennom hele semesteret gruer meg til å møte opp for å avlegge eksamen. Det er ikke slike ”anfall” hele tiden, men en konstant bekymring som tærer på meg.

Bør jeg begynne på antidepressiva mot angst for dette? Hadde jeg hatt nytte av det?

En annen ting er at jeg også føler meg lettere deprimert, og har veldig lite energi til de dagligdagse gjøremålene. Så en slik medisin ville kanskje slått to flyer i en smekk?

Jeg skal snart til psykiater for å ta opp blant annet dette, men jeg lurte på hva dere mener, for jeg er så spent. Hvis medisiner kan hjelpe meg og det ikke er alvorlige bivirkninger på dem, så er jo det en lettvint metode for å få det litt bedre.

[Gjest høstløv]

Opplever du angst perioder så sjeldent, er det ikke nødvendig med medisinering for angst.

[sort som natta]

synes iallefall du kan spørre psykiateren hva han tenker ift antidepressive.

[Gjest mien]

Eller er disse problemene for små til at det er noe poeng med medisin?

Prøv, SMIR.

Det er jo tydelig at du har redusert livskvalitet av dette.